04/10/2026
Vi går inn i år 4 med det som har vist seg å være en total utslettelse av alt Gaza; skamløst, straffefritt, skrytende, løgnaktig fra overgriperen.
Skriver om Gaza før 7.10 2023 da ingenting var normalt i Palestina, men det som for lengst var blitt normalt var vår kollektive evne til å se vekk.
«På denne tiden i 2023 skulle jeg levere en tekst her i Dagsavisen.
Jeg husker jeg hadde kommet over et eller annet om «det verste året i Gaza på lenge» og vurderte å skrive om det.
Men i stedet valgte noe om kvinnekamp som der og da føltes mer relevant, fordi sånn var det med Palestina i mange år.
En katastrofe vi ble vant til, en konstant, et gnagsår politikere satte plaster på, men sjelden behandlet årsaken til, og der «noe annet» alltid virket viktigere.
Palestinske lidelser ble ikke tatt på alvor fordi antipalestinsk rasisme faktisk er en ting; fortellingene om overgrep kunne i verste fall bli ansett som et litt irriterende mas fra aktivister eller palestinere – som nettopp er en konsekvens av nevnte rasisme.
Denne konteksten unnskylder ikke terrorangrepet fra Hamas.
Men kontekst teller alltid, også her.
Og det som er faren nå, er at grushaugen som er Gaza igjen blir en flekk i verden som ikke tas på alvor, og der skriverier om Palestina, som det jeg skriver her eller som andre prøver å sette på dagsorden, igjen blir noe vi bare venner oss til.
Og der det alltid er noe som er viktigere i mediebildet og politikken.
Denne uken ble journalist nummer 263 drept i Gaza. Vi får av dødelige grunner svært få nyheter fra innsiden av det blokkerte området.»
