09/01/2026
Ikke skrot lærernormen! Et flertall i kommunekommisjonen foreslår å fjerne lærernormen. Geir Røsvoll er uenig og har tatt dissens: – Dette vil skape en forskjellsskole, ikke en fellesskole.
I fjor satte regjeringen ned en kommisjon som skal foreslå endringer for å utnytte ressursene i Kommune-Norge bedre. I dag la de fram sine første forslag. Et flertall i kommisjonen foreslår å fjerne lærernormen, som siden 2018 har sikret maks 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn.
– Dette er det siste Skole-Norge trenger. Siden normen ble innført, har det kommet 2500 nye lærere inn i skoleverket.
– Normen har bidratt til mindre gruppestørrelser og sikret elevene et minimum av lærere, uavhengig av kommuneøkonomi og politiske prioriteringer. Det har vært med å sikre bedre oppfølging av elevene og mer tid til hver elev.
Han minner om hva som skjedde forrige gang noe lignende ble vedtatt.
– Tidlig på 2000-tallet ble maks elevtall for klassestørrelse fjernet. Det førte til at klassene este ut, og var grunnen til at dagens lærernorm ble innført.
– Forsvinner normen nå vil bli færre lærere, og klassene blir større. Ditt barn, våre elever, vil få dårligere oppfølging, og det blir mindre tid til hver elev. Jeg frykter også mer bråk og uro i klassene. Det gjør skolen dårligere, konstaterer Røsvoll.
Han er sterkt bekymret for hva som vil skje om forslaget blir en realitet.
– Det vil skape en forskjellsskole, ikke en fellesskole. Å fjerne normen vil øke forskjellene i opplæringstilbudet til elevene. Forskjellene mellom skoler og kommuner kommer til å øke – særlig fordi kommuneøkonomien er så ulik som i dag, sier Røsvoll.
Når lærerstillinger kuttes, blir skolen dårligere.
– Færre lærere og større klasser er en dårlig oppskrift på å gjøre skolen bedre – alle forstår at det er stor forskjell på å være elev i en klasse med 17 elever fremfor 29. Elevene blir de største taperne, advarer Røsvoll.
Røsvoll er enig i premisset for kommisjonen – den trange kommuneøkonomien må tvinge frem nye løsninger og prioriteringer. Samtidig advarer han mot å la det gå utover den oppvoksende generasjonen.
– Vi sier ikke nei til alle grepene som foreslås, men vi mener at kommisjonen har sett seg blinde på noen få tiltak – og at det ikke er skikkelig utredet hvilke konsekvenser tiltakene kan få.
– Befolkningssammensetningen blir annerledes, med færre unge og flere eldre. Men nettopp derfor må vi satse på barn og unge. Flere må lykkes i skolen, slik at færre faller utenfor arbeidsmarkedet. Fremtidens Kommune-Norge trenger flere i arbeid. Å gi barn mindre tid med lærere, fører oss i feil retning.
Røsvoll synes også det er problematisk at rapporten langt på vei foreslår tiltak som KS lenge har etterlyst – spesielt når det gjelder lærernormen.
– KS har vært veldig kritisk til lærernormen, og ønsket å få gjort noe med den helt siden den ble innført. De har på sine egne nettsider blant annet sagt at «En lærernorm er et svært dyrt forslag som binder ressurser på en uheldig måte», og flere ganger tatt til orde for å fjerne normen.
– Det er beklagelig at kommisjonens flertall nå fremmer tiltak som ligger så tett opp mot det KS tidligere har foreslått, sier Røsvoll.
Han går heller ikke med på at påstandene om at normen er for rigid, og at den hindrer kommuner i å flytte lærerressurser til skoler der det trengs mest, eksempelvis der det er større sosio-økonomiske utfordringer.
– Vi hører at flere kommuner etterlyser større fleksibilitet – men da er det viktig å minne om at dette er en minstenorm, ikke et tak. Det betyr at kommunene alltid kan legge til flere lærere der behovet er størst. Dette er et vesentlig poeng som ofte overses.
– Kommunene må sikre at skoler med store utfordringer får de ressursene de trenger, uten at det går på bekostning av elever ved andre skoler. Alle elever må ha rett til et minimum av tid med læreren sin, understreker Røsvoll.
