02/08/2026
KLAGEFRIST KRISESENTERET PÅ ØSTMARKA 6. AUGUST
Naturvernforbundet i Trondheim mener Østmarka, kjerneområdet for Norges første bynaturpark, er feil plassering for krisesenteret.
Ingen tiltak med vesentlige og irreversible konsekvenser for bynatuparkes viktige natur-, miljø-, landskaps- og kulturverdier kan tillates før en helhetlig plan er på plass, inkl. inkludert utredning av mulighetene for lovfestet vern.
Etter vår vurdering bygger plangrunnlaget på de samme vesentlige feil og mangler som lå til grunn for byggesaken, med dispensasjonssøknader, som Statsforvalteren avslo.
Kunnskapsgrunnlaget er ikke tilfredsstillende, og begrunnelsesplikten er ikke oppfylt. Hverken naboer, sektormyndigheter, politikere eller andre berørte parter har fått tilstrekkelig informasjon til å forstå planforslaget og dets konsekvenser.
En planprosess endrer ikke de faktiske forholdene.
Saken må derfor igjen prøves av Statsforvalteren.
Fra den tidligere politiske behandlingen (Formannskapet sak 4/22 og Bystyret sak PS215/2023) går det frem at plassering av krisesenteret på Østmarka er et premiss for planforslaget. Det er derfor nærliggende å stille spørsmål ved om den politiske behandlingen i realiteten har karakter av en stadfestelse av et allerede avklart lokaliseringsvalg, snarere enn en selvstendig vurdering av om Østmarka var den mest egnede lokaliseringen etter plan- og bygningslovens krav.
HOVEDPUNKTER I VÅR KLAGE (litt omfattende da vi både må ivareta prinsippielle aspekter for den første klagesaken i bynaturparken og saksspesifikke temaer):
𝗨𝗻𝗱𝗲𝗿𝗴𝗿𝗮𝘃𝗲𝗿 𝗯𝘆𝗻𝗮𝘁𝘂𝗿𝗽𝗮𝗿𝗸𝗲𝗻 – helhetlig plan først
Vedtaket sender etter vårt syn feil signaler om forvaltningen av arealene i bynaturparken. Alle tiltak med irreversible og vesentlige konsekvenser for natur og miljø må settes på vent til kommunens helhetlige plan for bynaturpark-konseptet foreligger, inkludert utredning av mulighetene for lovfestet vern.
Kommunen har anledning til å innføre midlertidig stopp for slike tiltak, men har valgt ikke å gjøre det på tross av flere forslag. I stedet synes det å legges til grunn en omvendt logikk: «Det er ikke vedtatt midlertidig byggeforbud innenfor bynaturparken».
Vi gjentar fra Lademanifestet (signert av mange organisasjoner) og innbyggerinitiativ om Ladehalvøya: STOPP all planlagt utbygging på nordsiden av Lade allé (til helhetlig plan er på plass).
𝗞𝗣𝗔 𝗶 𝗺𝗼𝘁𝘀𝘁𝗿𝗶𝗱
Kommunen legger til grunn at «arealformålet i ny KPA er i tråd med tiltaket». Dette kan gi inntrykk av at reguleringsplanen derfor uten videre kan vedtas. Vi mener imidlertid at byggesone 3, sett opp mot eksisterende bebyggelse og strøkskarakter, ikke åpner for en institusjon med det volum, arealbehov og de funksjonene som krisesenteret innebærer. Når bestemmelsesområdet bynaturpark i tillegg kommer til anvendelse, oppstår det etter vårt syn en klar motstrid mellom tiltaket og de hensyn KPA skal ivareta.
𝗟𝗼𝗸𝗮𝗹𝗶𝘀𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴
Det foreligger ikke en tilstrekkelig selvstendig vurdering av alternative tomter ut fra natur-, miljø-, areal- og samfunnshensyn. Vurderingene synes i hovedsak å være knyttet til økonomi, funksjon og fremdrift.
𝗠𝗮𝗻𝗴𝗲𝗹𝗳𝘂𝗹𝗹 𝗸𝗼𝗻𝘀𝗲𝗸𝘃𝗲𝗻𝘀𝘂𝘁𝗿𝗲𝗱𝗻𝗶𝗻𝗴
Tiltakets vesentlige virkninger omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. For slike tiltak må det stilles høyere krav enn det som vanligvis legges til grunn i ordinære plansaker. Det er ikke tilstrekkelig å konkludere med begrensede konsekvenser uten et dokumentert og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag.
𝗥𝗲𝗴𝘂𝗹𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴𝘀𝗯𝗲𝘀𝘁𝗲𝗺𝗺𝗲𝗹𝘀𝗲𝗿
Bestemmelsesområdet bynaturpark er ikke omtalt i reguleringsbestemmelsene. Det mangler derfor en konkretisering av hvordan de særlig grundige utredningene av naturverdier, grønnstruktur, landskap og kulturmiljø skal gjennomføres innenfor området.
𝗡𝗮𝘁𝘂𝗿𝗺𝗮𝗻𝗴𝗳𝗼𝗹𝗱
Det foreligger ikke dokumentasjon av den samlede belastningen på Østmarka, jf. naturmangfoldloven. Planting av noen trær og etablering av nytt hageanlegg kompenserer ikke for tapet av eksisterende natur og grønnstruktur i planområdet.
𝗡𝘂𝗹𝗹𝗮𝗹𝘁𝗲𝗿𝗻𝗮𝘁𝗶𝘃
Det foreligger ikke en reell vurdering av alternativer basert på gjenbruk og naturrestaurering i ulike former.
𝗔𝗿𝗲𝗮𝗹𝗿𝗲𝗴𝗻𝘀𝗸𝗮𝗽 𝗳𝗼𝗿 𝗯𝘆𝗻𝗮𝘁𝘂𝗿𝗽𝗮𝗿𝗸𝗲𝗻 / Ø𝘀𝘁𝗺𝗮𝗿𝗸𝗮
Etter etableringen av DPS (2009) og høysikkerhetsfengselet (2019) mener vi at tålegrensen for nedbygging på Østmarka er overskredet. Det må legges frem et samlet arealregnskap for hele Østmarka inkl. eventuelle øvrige planer fra kommunen og St. Olavs hospital, med konsekvensutredning ift. nullalternativ med naturrestaurering før noen tiltak kan gjennomføres.
𝗟𝗶𝗸𝗲𝗯𝗲𝗵𝗮𝗻𝗱𝗹𝗶𝗻𝗴
Kommunen har tidligere avslått eller begrenset andre tiltak i bynaturparken med henvisning til bestemmelsesområdet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om tilsvarende hensyn er lagt til grunn i denne saken.
𝗠𝗲𝗿𝗸𝗻𝗮𝗱𝘀𝗯𝗲𝗵𝗮𝗻𝗱𝗹𝗶𝗻𝗴
Svarene på innsendte merknader er ikke tilfredsstillende. Kommunens vurderinger fremføres i stor grad som konklusjoner (f.eks. «Planforslaget er godt opplyst»), det vises til andre dokumenter eller tidligere konklusjoner gjentas uten konkret behandling av innspillene.
𝗗𝗼𝗯𝗯𝗲𝗹𝘁𝗿𝗼𝗹𝗹𝗲 𝗼𝗴 𝗳𝗼𝗿𝘃𝗮𝗹𝘁𝗻𝗶𝗻𝗴𝘀𝗺𝗲𝘀𝘀𝗶𝗴 𝗱𝗶𝗹𝗲𝗺𝗺𝗮
Det kan stilles spørsmål ved hvordan kommunen ivaretar rollen som forvaltningsmyndighet når den samtidig er grunneier, eiendomsforvalter, tiltakshaver og planmyndighet. Dette må også ses i lys av de betydelige økonomiske konsekvensene knyttet til kommunens erverv av tomtene på Østmarka.
Avtaler fra 1914 ga kommunen tilbakefallsrettigheter for områder som ikke lenger ble brukt til sykehusdrift. Etter motstand fra St. Olavs hospital aksepterte kommunen å slette disse rettighetene og betale 120 millioner kroner for de frigitte områdene.
Det interne dokumentet «Planinitiativ for Østmarka» viser etter vårt syn svært omfattende planer for nedbygging av området. Dette stiller særskilte krav til åpenhet, rolleavklaring og etterprøvbarhet. Våre forsøk på å få innsyn i sentrale dokumenter er møtt med avslag uten begrunnelse.
𝗠𝗲𝗱𝘃𝗶𝗿𝗸𝗻𝗶𝗻𝗴
De feil og mangler nevnt ovenfor har svekket muligheten for reell medvirkning for naboer og andre berørte parter.
I tillegg mener vi at de lukkede informasjonsmøtene kommunen har arrangert for utvalgte naboer (borettslag) ikke oppfyller kravene til åpen og balansert medvirkning. Kommunen stilte med et omfattende lag av direktører, fagpersoner og konsulenter, mens ingen uavhengig faglig part var invitert til å kommentere planforslaget. Møtene fremsto derfor mer som presentasjons- og salgsmøter enn som arenaer for reell dialog.
𝗟𝗼𝘃𝗴𝗿𝘂𝗻𝗻𝗹𝗮𝗴 𝗼𝗴 𝗼𝗽𝗽𝘀𝗲𝘁𝘁𝗲𝗻𝗱𝗲 𝘃𝗶𝗿𝗸𝗻𝗶𝗻𝗴
Etter vår vurdering er flere av disse forholdene hver for seg alvorlige, og samlet peker de tydelig mot ugyldighet. Vi mener derfor at vedtaket bygger på et feilaktig og mangelfullt kunnskapsgrunnlag i strid med kravene i plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og forvaltningsloven, og krever oppsettende virkning inntil all klagebehandling er endelig avsluttet.
Klageunderlag: Østmarkveien, gnr./bnr. 413/58 mfl. – detaljregulering, Trondheim kommune
Del gjerne innlegget dersom du mener at Norges første bynaturpark fortjener en grundig, åpen og lovmessig behandling før irreversible inngrep tillates.
