Hjerneforskningsfondet

09/06/2026

18,6 millioner til hjerneforskning! 🥳

Vår tildeling for 2026 er klar, og styret har vedtatt en rekordstor tildeling til hjerneforskningen ved Kavli Institute for Systems Neuroscience:

🌟 16,1 millioner kroner til grunnforskningen ved instituttet
🌟 2,5 millioner kroner til Nasjonalforeningens demensforskningssenter

Med denne tildelingen passerer vi også en annen stor milepæl: siden Hjerneforskningsfondet ble stiftet i 2008 har vi nå passert 100 millioner kroner i årlige tildelinger (101 millioner kroner, for å være eksakt – eller rett under 120 millioner, hvis vi regner om til 2026-kroner). 😁

Bak May-Britt og Edvard står det en mann. Han heter Jan Morten Dyrstad og kommer med penger.

30/04/2026

Vi er utrolig stolte av å være en av bidragsyterne til Nasjonalforeningens demensforskningssenter!

Her kan du lese mer om hvordan senteret forener ekspertise fra ulike fagfelt for å forsøke å forstå mekanismene bak demenssykdommer 🧠

NTNU-forsker Kobro-Flatmoen bestemte seg for å forske på Alzheimer etter å selv ha pleiet pasienter med demens. Nå er han sammen med nevrolog Grøntvedt på sporet av cellegruppen der sykdommen kanskje starter.

21/04/2026

12/03/2026

Takket være våre generøse givere har vi nådd en ny milepæl: Fondets verdi har nå passert 400 millioner kroner!

Pengene fra dere er GULL verdt – de sørger for at vi kan gi forskerne forutsigbar finansiering, slik at de kan planlegge langsiktig 💙

23/02/2026

Visste du at virus som kan gjøre oss syke også kan redde liv? 🦠

Virus er litt som biler. Noen er store og kraftige, med evne til å frakte store mengder bagasje i ulendt terreng. Andre er små og enkle å lukeparkere i byen med, men uten plass til mye bagasje.

Når et virus gjør deg syk, er det fordi det fra naturens side kommer med bagasjerommet fullt av noe farlig. Men forskerne kan «tømme bagasjerommet» for farlig last, uten at det påvirker virusets «kjøreegenskaper». I stedet kan de fylle bagasjerommet med genetisk materiale som kan bekjempe eller forebygge sykdom. 🧬

Med andre ord: Virus kan fungere som en form for budbiler, som lar forskerne frakte det du trenger for å bli bedre til riktig sted i kroppen! 🚑

Allerede er det mange sykdommer som behandles på denne måten, og i fremtiden vil trolig det bli enda flere.

Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans er de eneste i Norge som lager og formidler denne typen ufarlige virus (virusvektorer) til andre forskere, slik at flere kan forske på og med dem, og forsøke å finne behandlinger for alvorlige sykdommer.

Les hele saken her ⬇️

Du forbinder neppe virus med så mye positivt. Men visste du at mange av de samme virusene som kan gjøre oss syke, i genmodifisert form, kan bli redningen for mange med alvorlige sykdommer? Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans med Kavli-institutt for nevrovitenskap lager og formidler modif...

22/01/2026

Se for deg at du har et apparat som veier like mye som en voksen elgokse, som du helst skulle redusert ned til samme størrelse som en sukkerbit.

Det høres absurd og umulig ut, men det går faktisk an! 💡

Skal vi forstå hjernen, må vi først være i stand til å se hvordan den jobber. En måte å gjøre det på, er gjennom mikroskop som lar forskerne studere nerveceller i arbeid, altså mens hjernen som studeres jobber med å orientere seg i omgivelsene og løse oppgaver. Da trenger man små mikroskop som kan monteres på hodet til dyret man vil studere hjernen til.

Det var bare ett problem: de mikroskopene som eksisterte frem til 2022, og som var i stand til å gi bildekvaliteten forskerne trengte, veide et halvt tonn... 🫎

Så, for litt over tre år siden, kom gjennombruddet, der teknologien som tidligere veide et halvt tonn, ble redusert ned til noen få gram. Og det skjedde her i Trondheim!

Her kan du lese mer om hvordan Weijian Zong og kollegene hans ved Kavli-institutt for nevrovitenskap klarte å lage et bittelite mikroskop som lar forskerne studere detaljerte bilder av hjernen i arbeid ⬇️

Skal vi forstå hjernen, må vi først være i stand til å se hvordan den jobber. Weijian Zong og hans team av ingeniører og forskere innen nevrovitenskap har utviklet teknologien som gjør det mulig å observere hundrevis av nerveceller i arbeid.

08/01/2026

– Man kan klare å skyte i blinde og noen ganger være heldig og treffe med en medisin eller behandlingsmetode som kan fungere. Men jeg har tro på at hvis vi får kunnskap og forstår hvor sykdommen kommer fra og hva som skjer i kroppen, så gir det flere virkemidler for å prøve ut behandling, sier Jostein Altøy Opsahl (35).

Det kan føles håpløst å få en sykdom det ikke finnes noen kur for.

Jostein hadde ikke en gang rukket å fylle 33 år da han fikk diagnosen ALS. Sykdommen rammer nervesystemet, og fører til at bestemte nerveceller i hjernen og ryggmargen dør. Det finnes medisiner som kan bremse sykdommen noe, men ingenting som kan stoppe den.

Det er nemlig uklart hva som forårsaker ALS. Vi vet at nervevev dør, men vi vet ikke helt hvorfor det skjer. Og når vi ikke vet årsaken, blir det også vanskelig å finne effektiv behandling.

I grunnforskningen finnes det imidlertid håp for fremtiden.

Grunnforskning handler om å forstå hvordan noe fungerer. Kunnskapen forskerne utvikler om det de studerer (for eksempel hjernen) kan potensielt brukes videre i mer anvendt forskning, der man forsøker å finne svar på konkrete problemer, som for eksempel hvordan vi kan behandle og forebygge sykdommer. 💙

Bare tre måneder etter at han og samboeren Heidi hadde blitt foreldre for første gang, fikk Jostein Altøy Opsahl en knusende beskjed: han hadde fått den dødelige sykdommen ALS. Per i dag vet vi ikke nok om hjernen og nervesystemet til å forstå hvorfor noen rammes av sykdommen eller hvordan vi...

30/12/2025

2025 må snart vike plass for 2026, og vi vil gjerne takke for all støtten vi har fått i året som har gått!

Takket være små og store gaver fra alle dere som støtter Hjerneforskningsfondet, kan vi fortsette å bidra til langsiktig, forutsigbar finansiering av grunnforskning på hjernen.

I høst har vi så smått begynt å dele flere historier i kanalene våre, slik at flere kan få høre om den viktige forskningen vi støtter, mennesker som setter sin lit til den, og dere som bidrar til å gjøre den mulig. Dette kommer vi til å fortsette med i 2026, og vi håper nettopp DU vil følge oss videre også i året som kommer 💙

Godt nytt år! 🎆

PS. Hvis du vil ha en inspirerende historie helt på tampen av året, anbefaler vi vår mest leste sak i 2025. Der fortalte vi om Anne Marie fra Søgne, som for over 60 (!) år siden begynte å spare penger til forskning på et syltetøyglass. I sommer hadde hun nådd målet om å spare opp en million kroner, som hun generøst ga til Hjerneforskningsfondet 💙 Hele historien leser du her: https://www.hjerneforskningsfondet.no/artikler/det-hemmelige-spareprosjektet