Hjerneforskningsfondet

30/04/2026

Vi er utrolig stolte av å være en av bidragsyterne til Nasjonalforeningens demensforskningssenter!

Her kan du lese mer om hvordan senteret forener ekspertise fra ulike fagfelt for å forsøke å forstå mekanismene bak demenssykdommer 🧠

NTNU-forsker Kobro-Flatmoen bestemte seg for å forske på Alzheimer etter å selv ha pleiet pasienter med demens. Nå er han sammen med nevrolog Grøntvedt på sporet av cellegruppen der sykdommen kanskje starter.

21/04/2026

12/03/2026

Takket være våre generøse givere har vi nådd en ny milepæl: Fondets verdi har nå passert 400 millioner kroner!

Pengene fra dere er GULL verdt – de sørger for at vi kan gi forskerne forutsigbar finansiering, slik at de kan planlegge langsiktig 💙

23/02/2026

Visste du at virus som kan gjøre oss syke også kan redde liv? 🦠

Virus er litt som biler. Noen er store og kraftige, med evne til å frakte store mengder bagasje i ulendt terreng. Andre er små og enkle å lukeparkere i byen med, men uten plass til mye bagasje.

Når et virus gjør deg syk, er det fordi det fra naturens side kommer med bagasjerommet fullt av noe farlig. Men forskerne kan «tømme bagasjerommet» for farlig last, uten at det påvirker virusets «kjøreegenskaper». I stedet kan de fylle bagasjerommet med genetisk materiale som kan bekjempe eller forebygge sykdom. 🧬

Med andre ord: Virus kan fungere som en form for budbiler, som lar forskerne frakte det du trenger for å bli bedre til riktig sted i kroppen! 🚑

Allerede er det mange sykdommer som behandles på denne måten, og i fremtiden vil trolig det bli enda flere.

Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans er de eneste i Norge som lager og formidler denne typen ufarlige virus (virusvektorer) til andre forskere, slik at flere kan forske på og med dem, og forsøke å finne behandlinger for alvorlige sykdommer.

Les hele saken her ⬇️

Du forbinder neppe virus med så mye positivt. Men visste du at mange av de samme virusene som kan gjøre oss syke, i genmodifisert form, kan bli redningen for mange med alvorlige sykdommer? Rajeevkumar Raveendran Nair og kollegene hans med Kavli-institutt for nevrovitenskap lager og formidler modif...

22/01/2026

Se for deg at du har et apparat som veier like mye som en voksen elgokse, som du helst skulle redusert ned til samme størrelse som en sukkerbit.

Det høres absurd og umulig ut, men det går faktisk an! 💡

Skal vi forstå hjernen, må vi først være i stand til å se hvordan den jobber. En måte å gjøre det på, er gjennom mikroskop som lar forskerne studere nerveceller i arbeid, altså mens hjernen som studeres jobber med å orientere seg i omgivelsene og løse oppgaver. Da trenger man små mikroskop som kan monteres på hodet til dyret man vil studere hjernen til.

Det var bare ett problem: de mikroskopene som eksisterte frem til 2022, og som var i stand til å gi bildekvaliteten forskerne trengte, veide et halvt tonn... 🫎

Så, for litt over tre år siden, kom gjennombruddet, der teknologien som tidligere veide et halvt tonn, ble redusert ned til noen få gram. Og det skjedde her i Trondheim!

Her kan du lese mer om hvordan Weijian Zong og kollegene hans ved Kavli-institutt for nevrovitenskap klarte å lage et bittelite mikroskop som lar forskerne studere detaljerte bilder av hjernen i arbeid ⬇️

Skal vi forstå hjernen, må vi først være i stand til å se hvordan den jobber. Weijian Zong og hans team av ingeniører og forskere innen nevrovitenskap har utviklet teknologien som gjør det mulig å observere hundrevis av nerveceller i arbeid.

08/01/2026

– Man kan klare å skyte i blinde og noen ganger være heldig og treffe med en medisin eller behandlingsmetode som kan fungere. Men jeg har tro på at hvis vi får kunnskap og forstår hvor sykdommen kommer fra og hva som skjer i kroppen, så gir det flere virkemidler for å prøve ut behandling, sier Jostein Altøy Opsahl (35).

Det kan føles håpløst å få en sykdom det ikke finnes noen kur for.

Jostein hadde ikke en gang rukket å fylle 33 år da han fikk diagnosen ALS. Sykdommen rammer nervesystemet, og fører til at bestemte nerveceller i hjernen og ryggmargen dør. Det finnes medisiner som kan bremse sykdommen noe, men ingenting som kan stoppe den.

Det er nemlig uklart hva som forårsaker ALS. Vi vet at nervevev dør, men vi vet ikke helt hvorfor det skjer. Og når vi ikke vet årsaken, blir det også vanskelig å finne effektiv behandling.

I grunnforskningen finnes det imidlertid håp for fremtiden.

Grunnforskning handler om å forstå hvordan noe fungerer. Kunnskapen forskerne utvikler om det de studerer (for eksempel hjernen) kan potensielt brukes videre i mer anvendt forskning, der man forsøker å finne svar på konkrete problemer, som for eksempel hvordan vi kan behandle og forebygge sykdommer. 💙

Bare tre måneder etter at han og samboeren Heidi hadde blitt foreldre for første gang, fikk Jostein Altøy Opsahl en knusende beskjed: han hadde fått den dødelige sykdommen ALS. Per i dag vet vi ikke nok om hjernen og nervesystemet til å forstå hvorfor noen rammes av sykdommen eller hvordan vi...

30/12/2025

2025 må snart vike plass for 2026, og vi vil gjerne takke for all støtten vi har fått i året som har gått!

Takket være små og store gaver fra alle dere som støtter Hjerneforskningsfondet, kan vi fortsette å bidra til langsiktig, forutsigbar finansiering av grunnforskning på hjernen.

I høst har vi så smått begynt å dele flere historier i kanalene våre, slik at flere kan få høre om den viktige forskningen vi støtter, mennesker som setter sin lit til den, og dere som bidrar til å gjøre den mulig. Dette kommer vi til å fortsette med i 2026, og vi håper nettopp DU vil følge oss videre også i året som kommer 💙

Godt nytt år! 🎆

PS. Hvis du vil ha en inspirerende historie helt på tampen av året, anbefaler vi vår mest leste sak i 2025. Der fortalte vi om Anne Marie fra Søgne, som for over 60 (!) år siden begynte å spare penger til forskning på et syltetøyglass. I sommer hadde hun nådd målet om å spare opp en million kroner, som hun generøst ga til Hjerneforskningsfondet 💙 Hele historien leser du her: https://www.hjerneforskningsfondet.no/artikler/det-hemmelige-spareprosjektet

16/12/2025

15/12/2025

I dag har det vært en ordentlig festdag på Fred Kavli-bygget! Hans Majestet Kongen har vært på besøkt og åpnet Nasjonalforeningens demensforskningssenter! 🎉

Senteret er et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen; Kavli Institute for Systems Neuroscience, NTNU; Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU og St. Olavs hospital. De forener krefter og samler kompetanse og ressurser i det nye senteret, som skal bli et kraftsenter for demensforskning, -opplysning og samfunnspåvirkning.

Dette trengs virkelig, for i Norge lever i dag over 100 000 mennesker med en demensdiagnose, og innen 2050 regner vi med at det vil være dobbelt så mange.

Hjerneforskningsfondet er stolte av å være en av flere bidragsytere til senteret – i sommer vedtok styret vårt å endre vedtektene og åpne for at vi kan bevilge midler utover det årlige beløpet vi gir til Kavli-institutt for nevrovitenskap. I 2025 har vi bevilget 2,5 millioner kroner til Nasjonalforeningens demensforskningssenter. Intensjonen er tilsvarende beløp årlig i fem år fremover.

Vi gratulerer med nytt senter, og gleder oss til å følge med på fortsettelsen!

08/12/2025

Hva om du ikke husket noen ting fra barndommen og ungdomstiden din?

Akkurat det skjedde med kunstner Kristina Čepkenović Karlsen. Hun har ingen minner fra før hun ble voksen.

For over ti år siden begynte Kristina å jakte på de tapte minnene sine, og ville lære mer om hvordan hukommelsen vår faktisk fungerer. 🧠

Det førte henne sammen med May-Britt Moser og Edvard Moser. Forskningen deres inspirerte kunsten hennes, og ble etter hvert til et helt spesielt skjerf.

Men også skjerfet ble liggende glemt en stund, før flere tilfeldigheter nå ha ført til at det igjen kommer frem i lyset. Du kan lese hele finurlige historien her: https://www.hjerneforskningsfondet.no/artikler/fra-tapte-minner-til-tekstilkunst

🧣 Og hvis du mangler en julegave til noen du er glad i: Skjerfet får du kjøpt på Pirsenteret nå på onsdag, da vi avholder vernissage sammen med Galleri Verftsgata. Mer om arrangementet her: www.facebook.com/events/1159642925878426/

Allerede før nobelprisen gjorde May-Britt Moser og Edvard Moser til allment kjente navn, hadde en kunstner bitt seg merke i – og latt seg inspirere av – forskningen deres. Kristina Čepkenović Karlsen fattet interesse for forskningen til de to da hun selv forsøkte å samle trådene fra sin eg...