Trøndelagsstiftelsen

10/03/2026

📊 Fra filialby til vekstmotor: 50 år med trøndersk næringsutvikling!

⚙️ Trøndelags næringsliv har gjennomgått en bemerkelsesverdig transformasjon de siste fem tiårene. I rapporten «Femtiårskavalkaden – Trøndelags utvikling fra hovedkontorflukt og nedleggelser til potensiell vekstmotor i norsk næringsliv» oppsummeres utviklingen fra 1975 til 2025 – og hvilke erfaringer som kan bidra til videre vekst i regionen. Rapporten viser både utfordringer, vendepunkter og nye muligheter for regionen.

Hovedfunn - en region formet av både tap og ny utviklingskraft:
📉 1970- og 1980-tallet var preget av hovedkontorflukt, oppkjøp og industrinedleggelser, noe som svekket regionens beslutningsmakt
🌱 Samtidig vokste nye initiativer og selskaper frem, som la grunnlaget for ny optimisme og vekst
📈 De siste tre tiårene har økt profesjonalitet i næringsliv og finansmiljøer, bedre kapitaltilgang og sterkere samarbeid mellom aktører bidratt til varig vekst i regionen

Trøndelags styrker i dag - rapporten peker på flere strukturelle fortrinn som kan styrke regionens posisjon nasjonalt og internasjonalt:
🏢 Etablerte suksesser og globale selskaper bidrar til rollemodeller, legitimitet og entreprenørskap
🔬 Kunnskapsinstitusjoner som NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital driver innovasjon, kompetansetilførsel og regional attraktivitet
💰 Sterkere kapitalmiljøer gir økt investeringskraft, selv om tilgangen på risikovillig kapital fortsatt er begrenset.
🚀 Skalering av selskaper og økt etableringstakt vil være avgjørende for videre verdiskaping i regionen.

En utvikling gjennom fire epoker - rapporten beskriver Trøndelags næringslivsutvikling i fire hovedfaser:
1️⃣ Tap av beslutningsmakt og utflytting av hovedkontor (1975–1989)
2️⃣ Omstilling og ny regional identitet (1990–1999)
3️⃣ Fotfeste for ny industri og profesjonalisering (2000–2014)
4️⃣ Trøndelag som vekstmotor – med nye muligheter og flaskehalser (2015–2025)

🤝 Takk for samarbeidet:
Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med innsikt i arbeidet med rapporten. En særlig takk til Junior Consulting for et svært godt samarbeid i arbeidet med å sammenstille rapporten. I tillegg ønsker vi takke Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Adolf Øiens Fond for Næringsutvikling som medbestillere og gode samarbeidspartnere.

📄 Last ned og les hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter
📰 Les sak i Adresseavisen her: https://www.adressa.no/okonomi/i/gk6121/hans-liv-er-fortellingen-om-troendersk-naeringsliv-de-siste-50-aar

Michael Minervinis liv til nå er også fortellingen om trøndersk næringsliv det siste halve århundret. For Minervinis del, startet det på en bruskasse.

12/02/2026

💶 Statlig og privat kapital – sterkere sammen!

📰 I dagens papirutgave av Finansavisen har daglig leder i Trøndelagsstiftelsen, Daniel Håpnes, skrevet et debattinnlegg basert på Yobr-rapporten om statlig risikokapital i Norden (publisert i januar) og et intervju med administrerende direktør i Investinor, Sten-Roger Karlsen, under Venturekonferansen 2026. Intervjuet med Karlsen reiser grunnleggende spørsmål om mandat, tidligfasekapital og statens rolle – spørsmål som Norge bør diskutere bredt og åpent, med tanke på hvordan vi best kan mobilisere kapital til fremtidens verdiskaping.

I debattinnlegget peker Håpnes på to overordnede forhold:

1️⃣ Hvor mye og hvordan staten investerer i tidligfase:
Norge investerer i dag betydelig mindre statlig kapital i tidligfase enn våre nordiske naboer, særlig Finland og Sverige. I venture er det skala og langsiktighet som øker sannsynligheten for å lykkes – ikke evnen til å treffe riktig på hver enkelt investering.

2️⃣ Forutsigbarhet og styring av statlig kapital:
Statlig investeringskapital må være forutsigbar og institusjonelt robust for å mobilisere privat kapital. Hyppige mandatendringer og politisk volatilitet svekker tilliten og dermed mobiliseringseffekten.

🔍 Lærdommer fra Norden:
Yobr-rapporten viser tydelige forskjeller i hvordan statlig kapital er strukturert i Norden. Sverige har over tid bygget stabile modeller med høy tillit mellom offentlig og privat kapital, mens Norge i større grad har latt statlige investeringsmiljøer bli politiske kasteballer. Om statlig kapital skal forsterke – ikke fortrenge – privat kapital, må den være minst like langsiktig og profesjonell som private investorer forventer av hverandre.

🧭 Et veivalg for norsk verdiskaping:
I dag utløser hver statlig krone rundt 2,70 kroner i privat kapital. Denne effekten forutsetter stabile rammevilkår over tid. Vårt hovedpoeng er ikke at staten skal dominere markedet, men at statlig tidligfasekapital må være tilstrekkelig, langsiktig og godt skjermet fra kortsiktig politikk dersom Norge skal lykkes med å bygge nye eksportbedrifter, arbeidsplasser og skattebaser.

Debattinnlegget handler mindre om enkeltvirkemidler og mer om langsiktig strategi og institusjonell modenhet. Om Norge skal lykkes med å mobilisere både privat og statlig kapital i tidligfase, må vi våge å lære av dem som har fått dette til over tid – og kanskje er tiden inne for å hente mer inspirasjon fra Sverige. 🇸🇪

📄 Rapporten om statlig risikokapital i Norden, som debattinnlegget bygger på, kan lastes ned og leses her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

27/01/2026

Ny rapport: Nordisk sammenligning av statlig tidligfasekapital

🗞️ I dagens papirutgave av Adresseavisen omtales en fersk rapport som analyserer hvordan statlig risikokapital i tidlig fase er organisert, styrt og politisk forankret i Norge, Finland, Danmark og Sverige. Rapporten er utarbeidet av et studentteam via Yobr, med støtte fra SpareBank 1 SMN Samfunnsutbytte og Trøndelagsstiftelsen. Vi takker for et godt samarbeid og alle bidragsytere som har delt innsikt og faglige innspill.

Fem hovedfunn fra rapporten:
💶 Kapitalinnsats: Finland investerer over tre ganger så mye statlig kapital i tidligfasefond som Norge, justert for BNP per innbygger. Danmark og Sverige ligger også betydelig over norsk nivå. Norge har samtidig en større andel statlig kapital plassert i oppkjøpsfond.

🏛️ Institusjonell organisering: Danmark har samlet sitt finansielle virkemiddelapparat i EIFO. Finland konsoliderer fond og mandater i TESI Group. Sverige har organisert Industrifonden som stiftelse, skjermet fra årlige budsjettvedtak. Norge skiller seg ut med en fragmentert modell med flere statlig eide selskaper og ulik politisk eksponering.

⚖️ Politisk styring og forutsigbarhet: Rapporten viser at selskapsform har stor betydning for fondenes politiske sårbarhet. Norske fond, særlig Investinor, har over tid vært utsatt for hyppige politiske signaler og forslag om endringer, noe som svekker forutsigbarheten sammenlignet med nabolandene.

🧭 Mandater og handlingsrom: Investinor opererer med sektorielle, geografiske og juridiske føringer som ifølge evalueringer svekker kapitalallokeringen. Finske TESI opererer med færre restriksjoner, langsiktig kapitaltilførsel og bred politisk støtte, og har større fleksibilitet til å investere der kapitalgapet er størst.

🧩 Samlet vurdering: Rapporten dokumenterer at Norge har lavere kapitaltilførsel og høyere politisk volatilitet enn øvrige nordiske land, samtidig som forventningene til statlige fond i tidlig fase øker.

📄 Last ned rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

30/12/2025

📈 Har Trøndelag det som skal til for å skape de neste vekstvinnerne?

🦄 Trøndelag har et sterkt utgangspunkt for nyskaping, men også noen tydelige flaskehalser som gjør det krevende å ta en tydeligere posisjon nasjonalt og internasjonalt. Det reiser et naturlig spørsmål: Kan Trøndelag bli hjemmet for fremtidens enhjørninger, der de kan vokse og utvikle seg?

🤝 Junior Consulting har med støtte fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trøndelagsstiftelsen utarbeidet en ny rapport som gir et helhetlig og ærlig bilde av Trøndelags styrker, utfordringer og muligheter når det gjelder å skape og skalere nye, store teknologibedrifter i Trondheim og regionen.

🔍 Hovedfunnene kan oppsummeres i fire punkter:

1️⃣ Sterkt fundament – svak skalering:
Regionen har kunnskap, talent og forskningskraft i verdensklasse, men få selskaper klarer å vokse seg virkelig store

2️⃣ Rammevilkår som bremser vekst:
Skattesystemet og øvrige insentiver gjør det krevende å bygge og beholde ambisiøse vekstselskaper i regionen

3️⃣ For lite kapital i de avgjørende fasene:
Kapitaltilgangen i Trondheim og Trøndelag er betydelig svakere enn i sammenlignbare regioner – både nasjonalt og internasjonalt

4️⃣ Mangel på erfarne ledere og investorer:
Mange nyutdannede blir værende i Trondheim, men det mangler profiler med erfaring fra nyskaping, oppskalering og internasjonal vekst som kan gå foran og dra miljøene videre

📌 Rapporten konkluderer tydelig med at Trøndelag har alt som trengs for å bli en nasjonal vekstdriver. Men uten sterkere kapitalmiljøer, mer ambisiøs vekstkultur og mer konkurransedyktige rammevilkår, vil de neste store teknologieventyrene fortsatt vokse frem andre steder – eller flytte ut før de når sitt fulle potensial.

📰 Adresseavisen omtaler rapporten i dagens utgave (se bildet), med viktige refleksjoner om tid, tålmodighet og betydningen av å bygge sterke miljøer over generasjoner. Saken setter funnene inn i en større sammenheng og viser både utfordringer og håpefulle tegn i Trondheims økosystem.

🙏 Takk til Junior Consulting og Næringsforeningen i Trondheimsregionen for et godt samarbeid, og for å bidra med et kunnskapsgrunnlag som forhåpentligvis kan stimulere til videre diskusjon, handling og langsiktig verdiskaping i regionen.

👉 Hele saken i Adresseavisen kan også leses her (bak betalingsmur): https://adresseavisen.e-pages.pub/titles/adresseavisen/1297/publications/8077/pages/12

📥 Last ned og les hele rapporten her (helt gratis): https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

18/12/2025

🧩 Kan Trondheim bli et nasjonalt tyngdepunkt for statlige kompetansearbeidsplasser?

🤝 NHHS Consulting har, med støtte fra Trøndelagsstiftelsen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, gjennomført en grundig evaluering av mulige statlige arbeidsplassflyttinger til Trondheim.

Rapportens hovedfunn er tydelige:
🎓 Sterke fagmiljøer: Trondheim har veldokumenterte fortrinn innen teknologi, digitalisering og forskning – med NTNU og SINTEF som nasjonale motorer
💼 Bedre langsiktig kostnadseffektivitet: Lavere kontorleie, lavere lønnsnivå og lavere turnover gir staten mer igjen for investerte midler over tid
🔗 Digital samhandling reduserer avstandsulemper: Moderne arbeidsformer kompenserer i stor grad for geografisk avstand til departementer og beslutningsmiljøer i Oslo
🧠 Stabile og attraktive arbeidsmarkeder: Mindre konkurranse om kompetanse gir bedre forutsetninger for kontinuitet, kvalitet og langsiktig kompetansebygging

📌 Rapporten fremhever særlig teknologi- og kunnskapsintensive statlige virksomheter som godt egnet for relokalisering – blant annet innen IT, digital forvaltning, dataanalyse og samfunnsplanlegging.

En målrettet flytting av utvalgte statlige institusjoner kan:
✅ Bidra til mer balansert regional utvikling
✅ Redusere presset på Oslo-regionen
✅ Styrke nasjonale fagmiljøer utenfor hovedstaden
✅ Gi økt samfunnsøkonomisk gevinst

💡 Trondheim er allerede Norges teknologihovedstad. Med økt statlig tilstedeværelse kan byen også bli et nasjonalt nav for digital forvaltning og kunnskapsbasert offentlig sektor. Dette er ikke bare et regionalt anliggende – det handler om hvordan Norge best organiserer kompetanse, innovasjon og offentlige ressurser for fremtiden.

📄 Last ned hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

01/12/2025

🥩 Grilstad vokser videre – sterk merkevare og tydelig regional forankring!

En ny rapport fra NHHS Consulting viser at Grilstad AS, med hovedkontor i Trondheim, styrker sin posisjon som en av Norges ledende matvareprodusenter. Selskapet har rundt 570 ansatte og omsatte for 2,74 milliarder kroner i 2024. Årlig skaper Grilstad 312 millioner kroner i samfunnsøkonomisk verdi. I tillegg genererer selskapet over 1 200 direkte og indirekte arbeidsplasser, med særlig betydning for Trøndelag. 👥

Grilstad er familieeid og lokalt forankret, noe som gir selskapet evne til å utvikle seg videre på egne bein i et krevende marked. Historien forteller at da grosserer Anton Jenssen (1921–2004) fikk spørsmål om et mulig oppkjøp fra Rieber i Bergen, svarte han kontant: «Så my pæng fins it’ i hele verden!» – en beslutning som har formet Grilstads selvstendige posisjon i dag. 🏭

Produksjonen av Grilstad og Strandas spekevarer av høy kvalitet krever tid, kapital og store lagerfasiliteter. Varelageret utgjør flere hundre millioner kroner, og dagens formuesskatt på disse verdiene gjør det nødvendig for eierne å ta ut store utbytter. Dette er midler som ellers kunne vært brukt på investeringer, innovasjon og arbeidsplasser. I praksis oppstår en «skinkeskatt» som kan svekke konkurransekraften på lengre sikt. 📦

Hovedfunn fra rapporten:
🏆 Sterk merkevareposisjon: Markedsleder innen spekemat med Jubelsalami, Gullsalamí og Trønderfår
📈 Solid økonomi og vekst: Omsetningen har økt fra 2,6 til 2,74 milliarder kroner fra 2023 til 2024, med lav gjeldsgrad
👪 Langsiktig eierskap: Familieeierskap gir stabilitet og langsiktige beslutninger
💼 Bred verdiskaping: 312 millioner kroner til samfunnet årlig, 570 ansatte og 721 indirekte arbeidsplasser i Trøndelag
🍲 Strategisk diversifisering: Utvidelse fra spekemat til ferdigmat via oppkjøp av Matpartner og Holmens, samt videre satsing på ferdigmat
⚖️ Utfordringer: Avhengighet av eksterne råvareleverandører og press fra politikere og helsemyndigheter på rødt kjøtt

Takk til NHHS Consulting som utarbeidet rapporten som gir verdifull innsikt i Grilstads betydning for norsk matindustri og Trøndelag. 🙏

🔗 Les hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

📷 Foto: Grilstad AS

21/10/2025

NTNUs Entreprenørskole – fra idé til internasjonal kraft for verdiskaping! 💡

Siden etableringen i 2003 har NTNUs Entreprenørskole vært en av Norges mest målrettede satsinger på utdanning av verdiskapende forretningsutviklere. Med en unik kombinasjon av teori og praksis har skolen fostret hundrevis av innovatører, selskapsbyggere og forretningsutviklere som har skapt ringvirkninger langt utover Gløshaugen. 🌍

I en ny rapport, utarbeidet på initiativ fra Trøndelagsstiftelsen, med bidrag fra Næringsforeningen i Næringsforeningen i Trondheimsregionen og SpareBank 1 SMN, dokumenteres og synliggjøres Entreprenørskolens betydning for Trøndelag, Norge og verden. 🤝

Tallene taler for seg selv:
✅ 614 kandidater uteksaminert
✅ 160+ selskaper etablert og 1000+ idéer testet
✅ 600+ arbeidsplasser skapt
✅ Nær 1,5 milliarder kroner i akkumulert verdiskaping

Entreprenørskolen har bidratt til selskaper som setter spor globalt, og til å forme et landsdekkende økosystem for innovasjon og entreprenørskap. Eksempler inkluderer ECOnnect Energy, Db, Strise og Naya. 🚀

Rapporten løfter frem både de målbare resultatene og de mer skjulte samfunnsbidragene som springer ut fra miljøet rundt Entreprenørskolen. Den viser hvordan NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fungerer som en regional kompetansemotor og talentmagnet, og hvordan investering i unge mennesker med gjennomføringskraft faktisk endrer samfunnet. 🌟

Takk til vår dyktige konsulent Isak Knutsen, som har utarbeidet rapporten med imponerende faglig innsikt, analytisk presisjon og genuint engasjement. En talentfull person som vi er stolte av å ha med på laget! 🙏

📰 Vedlagte bilder er fra sak i papirutgaven av Adresseavisen 21. oktober.

👉 Les hele rapporten her: https://lnkd.in/dGGVTmST

06/09/2025

🤔 Hvordan påvirker Norges rammevilkår gründere og vekstselskaper? Junior Consulting har nettopp ferdigstilt rapporten «Exit-Trøndelag, Exit-Norge?» som ser nærmere på dette.

🔍 Junior Consulting har etter tildeling fra Trøndelagsstiftelsen analysert hvordan særnorske skatteformer og andre rammevilkår påvirker utviklingen av industrielle og teknologiske «fyrtårn». Rapporten setter søkelys på blant annet formuesskatt, utbytteskatt, opsjonsskatt og exit-skatt – og viser hvordan disse gjør det mer krevende å bygge og vokse selskaper i Norge sammenlignet med våre naboland. I tillegg ser rapporten på kapitaltilgang og gründermiljø.

Hovedfunn:
🇳🇴 Særnorske skatter hemmer vekst: Personlig eierskap i næring blir tungt beskattet, noe som skaper konkurranseulempe for norske gründere
💰 Europas høyeste beskatning av kapital i næring: Kombinasjonen av formuesskatt og høy skatt på kapitalinntekter gjør det vanskeligere å reinvestere i vekst og innovasjon
⚠️ Likviditetsproblemer: Formuesskatten beregnes på selskapets verdi, ikke kontantbeholdning, og tvinger ofte til uttak på ugunstige vilkår
🌍 Exit-skatt kan presse selskaper ut av Norge: Strenge regler rammer vekstselskaper, og kan bli et insentiv for å flytte virksomhet før fullt potensial er realisert
✅ Forbedringer er mulig: Justering av opsjonsbeskatningen i 2025 viser at det finnes rom for å gjøre Norge mer attraktivt for gründere og vekstselskaper

🙏 Takk til Junior Consulting for et godt samarbeid. Takk også til alle som har bidratt med sine innspill og kommentarer.

📰 Bildet er et utklipp fra sak i papirutgaven av Adresseavisen 6. september.

📄 Les hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

24/06/2025

🏗️ Hvordan lykkes med å bygge et landsdekkende og kostnadseffektivt banksamarbeid – med rot i Trøndelag?

📄 Med støtte fra Trøndelagsstiftelsen har Junior Consulting utarbeidet en rapport om LOKALBANK – det nye banksamarbeidet som våget å gå mot strømmen og etablere seg utenfor de etablerte finansmiljøene i Oslo.

🏦 Rapporten gir innsikt i en sjelden beslutning i norsk finanssektor: Å forlate en veletablert struktur og i stedet satse på å bygge noe nytt – med sterk lokal forankring og ambisjoner om nasjonal rekkevidde.

💬 "Vi opplevde å betale for mye, få for lite igjen for det arbeidet vi gjorde og ha for liten innflytelse på vår egen fremtid."
– Bjørn Riise, banksjef i Nidaros Sparebank

Noen hovedfunn fra rapporten:
✅ Økt autonomi: Bankene i Lokalbank har fått større beslutningsmyndighet og en mer rettferdig modell enn tidligere.
✅ Samarbeid i praksis: Felles utvikling av tjenester som kjernebankplattform og kompetansearenaer står sentralt.
✅ Trøndersk kompetanse som drivkraft: Det lokale kompetansemiljøet har vært avgjørende for etableringen.
✅ Samfunnsverdi i milliardklassen: Medlemsbankenes overskuddsdeling til lokalsamfunn utgjorde hele 400 millioner kroner i 2023.
✅ Blikket fremover: For å lykkes videre må Lokalbank tiltrekke seg ny kompetanse og flere medlemmer.

💬 "Vi har hatt suksess med å få på plass kompetente folk – som igjen tiltrekker seg kompetente folk."
– Bent R. Eidem, administrerende direktør i LB Selskapet AS

📄 Last ned rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

📷 Foto: Lokalbank.

16/06/2025

🎧 Utvidet "Spotify i Trøndelag"-rapport

I fjor utarbeidet Junior Consulting (JrC) rapporten "Spotify i Trøndelag", støttet av Trøndelagsstiftelsen, Adolf Øiens Fond og Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT). Innholdet er en hypotetisk analyse av om Daniel Ek og Martin Lorentzon kunne skapt verdens ledende strømmetjeneste under norske rammevilkår.

Trøndelagsstiftelsen engasjerte nylig JrC til å utvide rapporten med nye analyser av regjeringens forslag om betalingsutsettelse for formuesskatt. Hva ville det egentlig betydd for Spotify-gründerne dersom de var bosatt i Norge?

🔍 Nye funn:

1️⃣ Utsettelse med høyere prislapp
Forslaget skulle gjøre det lettere å håndtere formuesskatten, men beregningene viser at utsettelsen i realiteten ville økt den totale skatteregningen for Spotify-eierne med 3,5 mrdNOK. Renteeffekt og utbytteskatt gjør løsningen dyrere enn å betale med én gang.

2️⃣ Utsettelse som vekstbrems
Ordningen gir gründere mulighet til å utsette formuesskatten i tre år – men til en effektiv rente på 9,5 %, uten krav om sikkerhet og med personlig ansvar selv ved konkurs. For mange betyr det i praksis at det er tryggere å avvikle enn å vokse. Slik kan et tiltak som skulle gi pusterom i stedet bli en veksthemmer for ambisiøse gründere.

3️⃣ Tiltak med marginal effekt
Regjeringen anslår at færre enn 0,03 % av formuesskattebetalere vil benytte seg av utsettelsen. Tidligere ordninger fikk bare 2–7 søkere. Årsaken er enkel: Høy risiko, høy rente og lav nytte for de fleste gründere. Rapporten bygger videre på analysene fra den opprinnelige utgaven, som viste at Spotify-gründere bosatt i Norge ville betalt 41 mrdNOK i eierskatt – uten å ha tatt ut utbytte.

👉 Last ned og les rapporten her:

Trøndelagsstiftelsen støtter prosjekt som løfter trøndersk næringsliv

16/12/2024

💭 Kunne en internasjonal suksesshistorie som Spotify vært skapt i Trøndelag?

🔍 Det spørsmålet står sentralt i en fersk rapport om «Spotify i Trøndelag». Rapporten sammenligner norske og svenske rammevilkår for gründere samt mulige ringvirkninger av et Spotify i Trøndelag. Funnene gir rom for refleksjon og ettertanke:

1️⃣ Gründermiljøet:
Norge mangler kontinuitet og erfaringsdeling som preger Sverige. Svenskene har flere engleinvestorer og mentorer, noe som styrker økosystemet. Trondheim har sterke teknologimiljøer som kan måle seg med Stockholm – men få tar steget til å starte bedrift. 🚀

2️⃣ Finansiering:
Svenske gründere har tilgang til 6 ganger mer risikokapital enn norske. Lokale investorer i Sverige bidrar i alle faser av utviklingen – dette skjer i langt mindre grad i Norge. Norske gründere møter begrensede muligheter etter såkornfasen. 💰

3️⃣ Skattevilkår:
Formuesskatten og andre skattekrav skaper store utfordringer. Spotify ville måttet betale 32 milliarder NOK i formuesskatt – til tross for at selskapet aldri har utbetalt utbytte. Summen av flere skatteforhold gjør det svært krevende å bygge globale vekstselskaper i Norge. ⚖️

Rapporten er utarbeidet av Junior Consulting med bidrag fra Adolf Øiens Fond, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trøndelagsstiftelsen - takk for et konstruktivt og fruktbart samarbeid. 🤝

👉 Les sak i Adresseavisen her: https://www.adressa.no/okonomi/i/rPe4a3/norske-eiere-av-spotify-maatte-ha-betalt-32-milliarder-i-formuesskatt
📄 Last ned rapporten i sin helhet her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

God lesning!

Hold deg oppdatert med Midt-Norges og Trondheims største regionavis. Vi gir deg alltid de siste nyhetene innen innenriks, utenriks, sport og kultur.

05/12/2024

📢Ny rapport: Private bedrifter som fundament og drivkraft for Trøndelag

En fersk rapport fra Junior Consulting, i samarbeid med SpareBank 1 SMN Samfunnsutbytte og Næringsalliansen Trøndelag, kartlegger det private næringslivets rolle i Trøndelag. Rapporten gir en grundig gjennomgang av verdiskapningen, sysselsettingen og ringvirkningene som næringslivet skaper, samt utfordringer og fremtidsutsikter.

🔍Hovedfunnene i rapporten:
1️⃣💰Verdiskapning og skattebidrag:
Private bedrifter i Trøndelag bidrar med 42 milliarder kroner i skatteinntekter, som finansierer offentlige tjenester og goder.
2️⃣👷‍♂️Arbeidsplasser:
6 av 10 trøndere er sysselsatte i privat sektor, som dermed spiller en nøkkelrolle for både lokalsamfunn og regional utvikling.
3️⃣📈Investeringer tilbake til samfunnet:
98 % av verdiskapningen i privat sektor går til skatter, lønninger og reinvesteringer, mens kun en liten andel går til personlig utbytte.
4️⃣🌐Kommersielle utfordringer:
Rapporten peker på at Trøndelag, til tross for sterke kunnskapsmiljøer som NTNU og SINTEF, har utfordringer knyttet til kommersialisering og tilgang på risikokapital.
5️⃣⚖️Formuesskattens påvirkning:
Formuesskatten, som beregnes basert på markedsverdi, kan begrense bedrifters mulighet til å reinvestere i vekst.

🚀Veien videre:
Rapporten legger til rette for videre diskusjon om hvordan Trøndelag kan utnytte sitt potensial som teknologihovedstad og verdiskapningsregion. Den gir innsikt i hvordan private og offentlige aktører kan samarbeide for å sikre en bærekraftig og dynamisk utvikling i regionen.

👉Les hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter
👉Bilde: Sak i Adresseavisen (4. desember 2024)