Trøndelagsstiftelsen

08/07/2026

Etter et besøk hos teknologigiganten NVIDIAs hovedkontor i California, der digitaliseringsminister Karianne Tung møtte gründer og CEO Jensen Huang, kom hun hjem med et tydelig og ambisiøst budskap: Et slikt globalt ledende selskap må vi også kunne få til i Norge.

Men tillater de norske rammevilkårene oss å faktisk skape – og beholde – slike teknologigiganter her hjemme?

En fersk ringvirkningsanalyse, utarbeidet av Junior Consulting på oppdrag for Trøndelagsstiftelsen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), setter nå tall på de enorme verdiene selskaper som NVIDIA, Spotify og Novo Nordisk skaper for sine hjemland.

Rapporten illustrerer også hva det ville ha kostet eierne dersom selskapene hadde blitt bygget opp i Norge.

Noen av hovedfunnene:
🔹 De tre selskapene bidrar med nesten 50 000 arbeidsplasser samlet og genererer anslagsvis 173 milliarder kroner i årlige skatteinntekter lokalt.
🔹 Selskapene driver teknologien fremover med en samlet årlig FoU-investering på hele 241 milliarder kroner.
🔹 Dersom selskapene hadde hatt norske eiere, ville de ha fått en ekstra regning på over 455 milliarder kroner som følge av formuesskatten. For å betale dette, måtte eierne ha tappet selskapene gjennom høye utbytter eller suksessivt solgt seg ned.

Men de økonomiske tallene viser bare ett av perspektivene. Den største verdien ligger i å ha disse industrielle fyrtårnene tett på eget økosystem. Gründerne bak Spotify og NVIDIA sitter for eksempel i dag med verdier tilsvarende utrolige 44 % av Norges fastlands-BNP – kapital som de nå pløyer tilbake i nye startups som engleinvestorer i sine hjemland.

Rapporten peker på et interessant paradoks: Gjennom Oljefondet nyter Norge godt av innovasjon i Sverige, Danmark og USA. Samtidig illustrerer tallene hvor krevende det er å bygge opp tilsvarende selskaper med nasjonalt eierskap her hjemme.

Trøndelagsstiftelsens formål er å styrke regionen som en nasjonal base for eierskap og hovedkontor. For å bygge et slikt tyngdepunkt for fremtiden, trenger vi rammevilkår som gjør det attraktivt å bygge globale vinnere med base i Norge.

Les hele analysen og dykk ned i tallene her:
https://lnkd.in/dGGVTmST

Se også sakene om rapporten og den pågående debatten fra Adresseavisen og MN24 i kommentarfeltet 👇

22/06/2026

Trøndelagsstiftelsen har, i samarbeid med Junior Consulting, gjennomført en analyse av ringvirkningene knyttet til etableringen av SJ Norge sitt hovedkontor i Trondheim. Studien viser tydelig at etableringen har hatt betydelige og målbare effekter for regional verdiskaping og utvikling i Trøndelag. 🚆

🏢 Hovedkontoret har bidratt til økt sysselsetting og kompetanse i regionen, med direkte økonomiske bidrag gjennom lønn, skatt og arbeidsgiveravgift estimert til 246 MNOK i perioden 2023–2030. Dette representerer ikke bare økonomisk verdiskaping, men også en styrking av strategisk kompetanse i Trondheim.

🛍️ I tillegg kommer økt lokal pengebruk, der SJ Norges kjøp av varer og tjenester i regionen – særlig innen markedsføring, hotell og restaurant – er beregnet til 33 MNOK. Dette gir positive ringvirkninger for lokale leverandører og næringsliv i Trøndelag.

🔄 De indirekte effektene er også betydelige, hvor utbetalinger til ansatte og leverandører forplanter seg videre gjennom regionale verdikjeder og husholdningsforbruk. Disse effektene er estimert til 97 MNOK, og illustrerer hvordan hovedkontorets aktivitet skaper bred økonomisk dynamikk i regionen.

📈 Samlet er de økonomiske ringvirkningene beregnet til 1 120 MNOK for perioden 2023–2030, inkludert både direkte, indirekte og fremtidige effekter. Dersom dagens rammevilkår for konkurranseutsetting videreføres, viser analysen et ytterligere potensial på 744 MNOK frem mot 2030.

Takk til Junior Consulting for samarbeidet og analysearbeidet. Takk også til SJ Norge for innspill og data som gjorde rapporten mulig. 🤝

📥 Rapporten kan lastes ned på stiftelsens nettside: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

📰 Relatert sak i Adresseavisen: https://www.adressa.no/okonomi/i/q6kgXE/sj-sjefen-vi-elsker-aa-vaere-i-trondheim

– Vi er blitt et bedre selskap etter at vi flyttet fra Oslo til Trondheim, sier sjefen i den norske delen av togselskapet SJ.

17/06/2026

25 000 besøkende. 80 nasjoner. 211 millioner kroner i samlet verdiskaping.

Når Aqua Nor arrangeres i Trondheim, handler det om mer enn fulle hoteller og travle restauranter. Det er en av de viktigste ukene i året for norsk leverandørindustri og teknologiutvikling.

En ny ringvirkningsanalyse, utarbeidet av Junior Consulting for Stiftelsen Nor-Fishing og støttet av Trøndelagsstiftelsen, setter nå tall på hva messen faktisk betyr for regionen.

Noen av hovedfunnene fra 2025:
🔹 Aktiviteten skapte 211 millioner kroner i samlede økonomiske ringvirkninger.
🔹 Fellesskapet fikk tilbake 48 millioner kroner i skatter og avgifter.
🔹 Nesten 8 av 10 utstillere sikret seg nye leads og kundekontakter underveis.

Men tallene viser bare ett av perspektivene. Den største verdien ligger i den fysiske møteplassen. Dette er arenaen der næringen og politikerne møtes for å diskutere rammevilkår. Her velger bransjegigantene å sette dagsorden – eksemplifisert ved at SalMar nå prioriterer messen så høyt at de legger sin viktige halvårspresentasjon for 2027 til selve messeuken i Trondheim. Samtidig er dette arenaen der ferske oppstartsbedrifter kan gå fra å vinne en innovasjonspris den ene dagen, til å sikre tunge kommersielle kontrakter den neste.

Trøndelagsstiftelsens formål er å styrke regionen som en nasjonal base for eierskap og hovedkontor. For å bygge et slikt tyngdepunkt, kreves det sterke internasjonale arenaer som Aqua Nor. Messen kobler trøndersk kompetanse, forskningsmiljøer og leverandørindustri direkte på et globalt marked.

Les hele analysen og dykk ned i tallene her:
https://lnkd.in/dGGVTmST

Se også sak om rapporten i Adresseavisen, link i kommentarfeltet.

10/03/2026

📊 Fra filialby til vekstmotor: 50 år med trøndersk næringsutvikling!

⚙️ Trøndelags næringsliv har gjennomgått en bemerkelsesverdig transformasjon de siste fem tiårene. I rapporten «Femtiårskavalkaden – Trøndelags utvikling fra hovedkontorflukt og nedleggelser til potensiell vekstmotor i norsk næringsliv» oppsummeres utviklingen fra 1975 til 2025 – og hvilke erfaringer som kan bidra til videre vekst i regionen. Rapporten viser både utfordringer, vendepunkter og nye muligheter for regionen.

Hovedfunn - en region formet av både tap og ny utviklingskraft:
📉 1970- og 1980-tallet var preget av hovedkontorflukt, oppkjøp og industrinedleggelser, noe som svekket regionens beslutningsmakt
🌱 Samtidig vokste nye initiativer og selskaper frem, som la grunnlaget for ny optimisme og vekst
📈 De siste tre tiårene har økt profesjonalitet i næringsliv og finansmiljøer, bedre kapitaltilgang og sterkere samarbeid mellom aktører bidratt til varig vekst i regionen

Trøndelags styrker i dag - rapporten peker på flere strukturelle fortrinn som kan styrke regionens posisjon nasjonalt og internasjonalt:
🏢 Etablerte suksesser og globale selskaper bidrar til rollemodeller, legitimitet og entreprenørskap
🔬 Kunnskapsinstitusjoner som NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital driver innovasjon, kompetansetilførsel og regional attraktivitet
💰 Sterkere kapitalmiljøer gir økt investeringskraft, selv om tilgangen på risikovillig kapital fortsatt er begrenset.
🚀 Skalering av selskaper og økt etableringstakt vil være avgjørende for videre verdiskaping i regionen.

En utvikling gjennom fire epoker - rapporten beskriver Trøndelags næringslivsutvikling i fire hovedfaser:
1️⃣ Tap av beslutningsmakt og utflytting av hovedkontor (1975–1989)
2️⃣ Omstilling og ny regional identitet (1990–1999)
3️⃣ Fotfeste for ny industri og profesjonalisering (2000–2014)
4️⃣ Trøndelag som vekstmotor – med nye muligheter og flaskehalser (2015–2025)

🤝 Takk for samarbeidet:
Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med innsikt i arbeidet med rapporten. En særlig takk til Junior Consulting for et svært godt samarbeid i arbeidet med å sammenstille rapporten. I tillegg ønsker vi takke Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Adolf Øiens Fond for Næringsutvikling som medbestillere og gode samarbeidspartnere.

📄 Last ned og les hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter
📰 Les sak i Adresseavisen her: https://www.adressa.no/okonomi/i/gk6121/hans-liv-er-fortellingen-om-troendersk-naeringsliv-de-siste-50-aar

Michael Minervinis liv til nå er også fortellingen om trøndersk næringsliv det siste halve århundret. For Minervinis del, startet det på en bruskasse.

12/02/2026

💶 Statlig og privat kapital – sterkere sammen!

📰 I dagens papirutgave av Finansavisen har daglig leder i Trøndelagsstiftelsen, Daniel Håpnes, skrevet et debattinnlegg basert på Yobr-rapporten om statlig risikokapital i Norden (publisert i januar) og et intervju med administrerende direktør i Investinor, Sten-Roger Karlsen, under Venturekonferansen 2026. Intervjuet med Karlsen reiser grunnleggende spørsmål om mandat, tidligfasekapital og statens rolle – spørsmål som Norge bør diskutere bredt og åpent, med tanke på hvordan vi best kan mobilisere kapital til fremtidens verdiskaping.

I debattinnlegget peker Håpnes på to overordnede forhold:

1️⃣ Hvor mye og hvordan staten investerer i tidligfase:
Norge investerer i dag betydelig mindre statlig kapital i tidligfase enn våre nordiske naboer, særlig Finland og Sverige. I venture er det skala og langsiktighet som øker sannsynligheten for å lykkes – ikke evnen til å treffe riktig på hver enkelt investering.

2️⃣ Forutsigbarhet og styring av statlig kapital:
Statlig investeringskapital må være forutsigbar og institusjonelt robust for å mobilisere privat kapital. Hyppige mandatendringer og politisk volatilitet svekker tilliten og dermed mobiliseringseffekten.

🔍 Lærdommer fra Norden:
Yobr-rapporten viser tydelige forskjeller i hvordan statlig kapital er strukturert i Norden. Sverige har over tid bygget stabile modeller med høy tillit mellom offentlig og privat kapital, mens Norge i større grad har latt statlige investeringsmiljøer bli politiske kasteballer. Om statlig kapital skal forsterke – ikke fortrenge – privat kapital, må den være minst like langsiktig og profesjonell som private investorer forventer av hverandre.

🧭 Et veivalg for norsk verdiskaping:
I dag utløser hver statlig krone rundt 2,70 kroner i privat kapital. Denne effekten forutsetter stabile rammevilkår over tid. Vårt hovedpoeng er ikke at staten skal dominere markedet, men at statlig tidligfasekapital må være tilstrekkelig, langsiktig og godt skjermet fra kortsiktig politikk dersom Norge skal lykkes med å bygge nye eksportbedrifter, arbeidsplasser og skattebaser.

Debattinnlegget handler mindre om enkeltvirkemidler og mer om langsiktig strategi og institusjonell modenhet. Om Norge skal lykkes med å mobilisere både privat og statlig kapital i tidligfase, må vi våge å lære av dem som har fått dette til over tid – og kanskje er tiden inne for å hente mer inspirasjon fra Sverige. 🇸🇪

📄 Rapporten om statlig risikokapital i Norden, som debattinnlegget bygger på, kan lastes ned og leses her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

27/01/2026

Ny rapport: Nordisk sammenligning av statlig tidligfasekapital

🗞️ I dagens papirutgave av Adresseavisen omtales en fersk rapport som analyserer hvordan statlig risikokapital i tidlig fase er organisert, styrt og politisk forankret i Norge, Finland, Danmark og Sverige. Rapporten er utarbeidet av et studentteam via Yobr, med støtte fra SpareBank 1 SMN Samfunnsutbytte og Trøndelagsstiftelsen. Vi takker for et godt samarbeid og alle bidragsytere som har delt innsikt og faglige innspill.

Fem hovedfunn fra rapporten:
💶 Kapitalinnsats: Finland investerer over tre ganger så mye statlig kapital i tidligfasefond som Norge, justert for BNP per innbygger. Danmark og Sverige ligger også betydelig over norsk nivå. Norge har samtidig en større andel statlig kapital plassert i oppkjøpsfond.

🏛️ Institusjonell organisering: Danmark har samlet sitt finansielle virkemiddelapparat i EIFO. Finland konsoliderer fond og mandater i TESI Group. Sverige har organisert Industrifonden som stiftelse, skjermet fra årlige budsjettvedtak. Norge skiller seg ut med en fragmentert modell med flere statlig eide selskaper og ulik politisk eksponering.

⚖️ Politisk styring og forutsigbarhet: Rapporten viser at selskapsform har stor betydning for fondenes politiske sårbarhet. Norske fond, særlig Investinor, har over tid vært utsatt for hyppige politiske signaler og forslag om endringer, noe som svekker forutsigbarheten sammenlignet med nabolandene.

🧭 Mandater og handlingsrom: Investinor opererer med sektorielle, geografiske og juridiske føringer som ifølge evalueringer svekker kapitalallokeringen. Finske TESI opererer med færre restriksjoner, langsiktig kapitaltilførsel og bred politisk støtte, og har større fleksibilitet til å investere der kapitalgapet er størst.

🧩 Samlet vurdering: Rapporten dokumenterer at Norge har lavere kapitaltilførsel og høyere politisk volatilitet enn øvrige nordiske land, samtidig som forventningene til statlige fond i tidlig fase øker.

📄 Last ned rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

30/12/2025

📈 Har Trøndelag det som skal til for å skape de neste vekstvinnerne?

🦄 Trøndelag har et sterkt utgangspunkt for nyskaping, men også noen tydelige flaskehalser som gjør det krevende å ta en tydeligere posisjon nasjonalt og internasjonalt. Det reiser et naturlig spørsmål: Kan Trøndelag bli hjemmet for fremtidens enhjørninger, der de kan vokse og utvikle seg?

🤝 Junior Consulting har med støtte fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trøndelagsstiftelsen utarbeidet en ny rapport som gir et helhetlig og ærlig bilde av Trøndelags styrker, utfordringer og muligheter når det gjelder å skape og skalere nye, store teknologibedrifter i Trondheim og regionen.

🔍 Hovedfunnene kan oppsummeres i fire punkter:

1️⃣ Sterkt fundament – svak skalering:
Regionen har kunnskap, talent og forskningskraft i verdensklasse, men få selskaper klarer å vokse seg virkelig store

2️⃣ Rammevilkår som bremser vekst:
Skattesystemet og øvrige insentiver gjør det krevende å bygge og beholde ambisiøse vekstselskaper i regionen

3️⃣ For lite kapital i de avgjørende fasene:
Kapitaltilgangen i Trondheim og Trøndelag er betydelig svakere enn i sammenlignbare regioner – både nasjonalt og internasjonalt

4️⃣ Mangel på erfarne ledere og investorer:
Mange nyutdannede blir værende i Trondheim, men det mangler profiler med erfaring fra nyskaping, oppskalering og internasjonal vekst som kan gå foran og dra miljøene videre

📌 Rapporten konkluderer tydelig med at Trøndelag har alt som trengs for å bli en nasjonal vekstdriver. Men uten sterkere kapitalmiljøer, mer ambisiøs vekstkultur og mer konkurransedyktige rammevilkår, vil de neste store teknologieventyrene fortsatt vokse frem andre steder – eller flytte ut før de når sitt fulle potensial.

📰 Adresseavisen omtaler rapporten i dagens utgave (se bildet), med viktige refleksjoner om tid, tålmodighet og betydningen av å bygge sterke miljøer over generasjoner. Saken setter funnene inn i en større sammenheng og viser både utfordringer og håpefulle tegn i Trondheims økosystem.

🙏 Takk til Junior Consulting og Næringsforeningen i Trondheimsregionen for et godt samarbeid, og for å bidra med et kunnskapsgrunnlag som forhåpentligvis kan stimulere til videre diskusjon, handling og langsiktig verdiskaping i regionen.

👉 Hele saken i Adresseavisen kan også leses her (bak betalingsmur): https://adresseavisen.e-pages.pub/titles/adresseavisen/1297/publications/8077/pages/12

📥 Last ned og les hele rapporten her (helt gratis): https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

18/12/2025

🧩 Kan Trondheim bli et nasjonalt tyngdepunkt for statlige kompetansearbeidsplasser?

🤝 NHHS Consulting har, med støtte fra Trøndelagsstiftelsen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, gjennomført en grundig evaluering av mulige statlige arbeidsplassflyttinger til Trondheim.

Rapportens hovedfunn er tydelige:
🎓 Sterke fagmiljøer: Trondheim har veldokumenterte fortrinn innen teknologi, digitalisering og forskning – med NTNU og SINTEF som nasjonale motorer
💼 Bedre langsiktig kostnadseffektivitet: Lavere kontorleie, lavere lønnsnivå og lavere turnover gir staten mer igjen for investerte midler over tid
🔗 Digital samhandling reduserer avstandsulemper: Moderne arbeidsformer kompenserer i stor grad for geografisk avstand til departementer og beslutningsmiljøer i Oslo
🧠 Stabile og attraktive arbeidsmarkeder: Mindre konkurranse om kompetanse gir bedre forutsetninger for kontinuitet, kvalitet og langsiktig kompetansebygging

📌 Rapporten fremhever særlig teknologi- og kunnskapsintensive statlige virksomheter som godt egnet for relokalisering – blant annet innen IT, digital forvaltning, dataanalyse og samfunnsplanlegging.

En målrettet flytting av utvalgte statlige institusjoner kan:
✅ Bidra til mer balansert regional utvikling
✅ Redusere presset på Oslo-regionen
✅ Styrke nasjonale fagmiljøer utenfor hovedstaden
✅ Gi økt samfunnsøkonomisk gevinst

💡 Trondheim er allerede Norges teknologihovedstad. Med økt statlig tilstedeværelse kan byen også bli et nasjonalt nav for digital forvaltning og kunnskapsbasert offentlig sektor. Dette er ikke bare et regionalt anliggende – det handler om hvordan Norge best organiserer kompetanse, innovasjon og offentlige ressurser for fremtiden.

📄 Last ned hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

01/12/2025

🥩 Grilstad vokser videre – sterk merkevare og tydelig regional forankring!

En ny rapport fra NHHS Consulting viser at Grilstad AS, med hovedkontor i Trondheim, styrker sin posisjon som en av Norges ledende matvareprodusenter. Selskapet har rundt 570 ansatte og omsatte for 2,74 milliarder kroner i 2024. Årlig skaper Grilstad 312 millioner kroner i samfunnsøkonomisk verdi. I tillegg genererer selskapet over 1 200 direkte og indirekte arbeidsplasser, med særlig betydning for Trøndelag. 👥

Grilstad er familieeid og lokalt forankret, noe som gir selskapet evne til å utvikle seg videre på egne bein i et krevende marked. Historien forteller at da grosserer Anton Jenssen (1921–2004) fikk spørsmål om et mulig oppkjøp fra Rieber i Bergen, svarte han kontant: «Så my pæng fins it’ i hele verden!» – en beslutning som har formet Grilstads selvstendige posisjon i dag. 🏭

Produksjonen av Grilstad og Strandas spekevarer av høy kvalitet krever tid, kapital og store lagerfasiliteter. Varelageret utgjør flere hundre millioner kroner, og dagens formuesskatt på disse verdiene gjør det nødvendig for eierne å ta ut store utbytter. Dette er midler som ellers kunne vært brukt på investeringer, innovasjon og arbeidsplasser. I praksis oppstår en «skinkeskatt» som kan svekke konkurransekraften på lengre sikt. 📦

Hovedfunn fra rapporten:
🏆 Sterk merkevareposisjon: Markedsleder innen spekemat med Jubelsalami, Gullsalamí og Trønderfår
📈 Solid økonomi og vekst: Omsetningen har økt fra 2,6 til 2,74 milliarder kroner fra 2023 til 2024, med lav gjeldsgrad
👪 Langsiktig eierskap: Familieeierskap gir stabilitet og langsiktige beslutninger
💼 Bred verdiskaping: 312 millioner kroner til samfunnet årlig, 570 ansatte og 721 indirekte arbeidsplasser i Trøndelag
🍲 Strategisk diversifisering: Utvidelse fra spekemat til ferdigmat via oppkjøp av Matpartner og Holmens, samt videre satsing på ferdigmat
⚖️ Utfordringer: Avhengighet av eksterne råvareleverandører og press fra politikere og helsemyndigheter på rødt kjøtt

Takk til NHHS Consulting som utarbeidet rapporten som gir verdifull innsikt i Grilstads betydning for norsk matindustri og Trøndelag. 🙏

🔗 Les hele rapporten her: https://www.trondelagsstiftelsen.no/prosjekter

📷 Foto: Grilstad AS

21/10/2025

NTNUs Entreprenørskole – fra idé til internasjonal kraft for verdiskaping! 💡

Siden etableringen i 2003 har NTNUs Entreprenørskole vært en av Norges mest målrettede satsinger på utdanning av verdiskapende forretningsutviklere. Med en unik kombinasjon av teori og praksis har skolen fostret hundrevis av innovatører, selskapsbyggere og forretningsutviklere som har skapt ringvirkninger langt utover Gløshaugen. 🌍

I en ny rapport, utarbeidet på initiativ fra Trøndelagsstiftelsen, med bidrag fra Næringsforeningen i Næringsforeningen i Trondheimsregionen og SpareBank 1 SMN, dokumenteres og synliggjøres Entreprenørskolens betydning for Trøndelag, Norge og verden. 🤝

Tallene taler for seg selv:
✅ 614 kandidater uteksaminert
✅ 160+ selskaper etablert og 1000+ idéer testet
✅ 600+ arbeidsplasser skapt
✅ Nær 1,5 milliarder kroner i akkumulert verdiskaping

Entreprenørskolen har bidratt til selskaper som setter spor globalt, og til å forme et landsdekkende økosystem for innovasjon og entreprenørskap. Eksempler inkluderer ECOnnect Energy, Db, Strise og Naya. 🚀

Rapporten løfter frem både de målbare resultatene og de mer skjulte samfunnsbidragene som springer ut fra miljøet rundt Entreprenørskolen. Den viser hvordan NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fungerer som en regional kompetansemotor og talentmagnet, og hvordan investering i unge mennesker med gjennomføringskraft faktisk endrer samfunnet. 🌟

Takk til vår dyktige konsulent Isak Knutsen, som har utarbeidet rapporten med imponerende faglig innsikt, analytisk presisjon og genuint engasjement. En talentfull person som vi er stolte av å ha med på laget! 🙏

📰 Vedlagte bilder er fra sak i papirutgaven av Adresseavisen 21. oktober.

👉 Les hele rapporten her: https://lnkd.in/dGGVTmST