Byneset Historielag

Hjem
Norge
Trondheim
Byneset Historielag

Byneset Historielag er et lokalt historielag i Trondheim, Sør-Trøndelag. Se hjemmesiden vår www.bynesethistorielag.no Jan-Yngvar Kiel er styreleder. b. c. d. e.

Laget ble stifter 17. oktober 1994, som et resultat av et prosjekt Miljø og Næringsutvikling, Byneset igangsatt av Landbrukskontoret i Trondheimsdistriktet. Ett av delprosjektene var å "kartfeste gamle stier og ferdselsårer". Ut fra den lokale gruppen som arbeidet med dette så Byneset Historielag dagens lys. Det var stor oppslutning om laget fra første dag. Medlemstallet 1. Januar 2001 var 271. Ve

dtekter for Byneset Historielag

Vedtatt 17.10.1994, revidert 04.03.2004.

§ 1. Byneset historielag, stiftet 17.oktober 1994, er en forening for dem som er interessert i historie om Byneset gamle kommune.

§ 2. Historielaget har som mål å skape kunnskap om bygdas fortid og arbeide for vern av kulturminner av alle slag. Det må være en oppgave for laget å skape forståelse for denne kulturarven.

§ 3. Årsmøtet som er lagets høyeste myndighet, avholdes hvert år i februar og kunngjøres med minst 14 dagers varsel. Saker som medlemmene ønsker behandlet på årsmøtet, må komme til styret innen utgangen av januar. Alle som har betalt medlemskontingent har stemmerett.

§ 4. Historielaget skal ha et styre på 5 medlemmer og 3 varamedlemmer valgt av årsmøtet. Leder velges for ett år. De øvrige styremedlemmer velges for 2 år. Første året velges to av styremedlemmene for et år. Varamedlemmene velges for ett år og i nummerrekkefølge. Leder velges av årsmøtet. Nestleder, regnskapsfører og sekretær velges av styret. Årsmøtet velger videre 2 revisorer for ett år. Historielaget skal ha en valgkommite på 3 medlemmer, valgt av årsmøtet. Disse velges for 3 år og slik at ett medlem står på valg hvert år.

§ 5. Årsmøtet behandler følgende:
a. Styrets beretning. Revidert regnskap. Fastsettelse av medlemskontingent. Innkomne forslag. Valg i henhold til lagets vedtekter. Ekstraordinert årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst en fjerdedel av medlemmene sender skriftlig krav til styret. Styret skal arbeide etter lagets vedtekter. Ut fra disse settes opp en prioritert arbeidsplan for hvert år.

§ 6. Medlemskontingenten fastsettes hvert år av årsmøtet, og medlemskapet er gyldig fra den dato betalingen er registrert hos historielaget. Medlemskapet tegnes ved å betale inn den fastsatte kontingenten. Utmelding må skje skriftlig til styrets leder, og har virkning fra det påfølgende kalenderår. Dersom et medlem ikke betaler årskontingenten, er vedkommende automatisk utmeldt.

§ 7. Vedtektsendringer og vedtak om oppløsning av laget skal gjøres når 2/3 av de frammøtte stemmer for det. Forslage må være kunngjort minst fjorten dager før årsmøtet.

§ 8. I tilfelle laget blir oppløst, skal gjenstående midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer disponering av midlene og eventuelle gjenstander som laget eier. Dette kan skje gjennom organisasjoner og lag i bygda.

08/05/2026

Bjørn og ulv på Byneset

Tidligere var bjørn og ulv vanlige rovdyr på Byneset, både i bygda og i marka. Spor etter dette finner vi i historiske kilder, muntlige fortellinger og stedsnavn. Allerede i et diplom fra 1342 nevnes to bjørner som ble drept på en seter under Brå. I 1725 ble en kvinne, Mailene Haugen, drept av bjørn under gjeting i området ved Grøset, på et sted som senere fikk navnet Bjønnaskaret.

Det finnes også flere fortellinger om ulv i området, særlig på 1700- og 1800-tallet. På begynnelsen av 1700-tallet ble en ulv skutt ved Ålberg prestegård. Rundt 1852 ble det funnet et ulvehi ved Bjørkåsen, hvor flere ulveunger ble tatt og vist fram i Trondheim mot betaling.

Flere historier forteller om dramatiske møter med ulv. En gang ble Peder Bersvendsen Hoem forfulgt av tre ulver da han kjørte hjem med hest og slede over Høstadsmyrene, men kom seg unna ved hjelp av et gammelt råd om å slepe et tau bak sleden. En annen gang ble skolegutten Ole Mikkelsen Høstad jaget av to ulver på vei til omgangsskolen, men klarte å redde seg til en gård.

At rovdyr tidligere var vanlige i området, gjenspeiles også i stedsnavn og gårdsnavn. Gårdsnavnet Hønvaldet, kommer av Hon-vald, og hon er en gammel
betegnelse på bjørnunge, og vald er et større udyrket område.

Kilde: Artikkel av Ivar Rye i Årshefte 2002 (kan lastes ned fra nettsidene til Byneset Historielag).

27/04/2026

Dugnadsarbeid husmannsplassen Onsøyhåggån

Som dere vet, er våningshuset nå kommet på plass. Planen er å starte grunnarbeidet i vår og deretter gjenoppføring av låven. Vi må naturlig nok belage oss på dugnadsarbeid også framover. Vi trenger derfor både kapasitet og kompetanse, og det er nødvendig at arbeidet kan fordeles på flere. Historielaget er derfor godt i gang med å etablere ei tilkallingsliste, - en dugnadspool på 12-20 frivillige for gjenoppbygging av husmannsplassen.

Det er mange ulike arbeidsoppgaver som skal utføres og de fleste vil kunne bidra i arbeidet.

Det er Byggegruppa under ledelse av Per Haugnes som planlegger og leder byggeprosessen. Olaf Olsen har gledelig nok sagt seg villig til å ta ansvar for stedlig ledelse av arbeidet. Kjell Håbjørg, Torger Onsøyen og Chris Pennock deltar også i byggegruppa.

Vi trenger og vil gjerne ha med flere som ressurs i arbeidet på husmannsplassen «vår» og ber om svar så snart som mulig om du kan stille deg til rådighet ved å stå på historielagets tilkallingsliste. Du kan svare per e-post til [email protected] eller sende tekstmelding/ringe til mob. tlf.: 91813201 .

Hilsen
Byneset historielag
v/ styret

24/04/2026

Byneset Spellmannslag ble stiftet 4. mars 2001, etter initiativ fra Jan Sætre. Allerede samme kveld ble det arrangert en liten konsert, der stykket «Bynesblues» hadde sin urpremiere – framført på både egne og innlånte fioliner.

Fra oktober samme år startet barn og foreldre med faste øvelser annenhver uke i Rye samfunnshus. Etter hvert fikk laget egne fioliner, innkjøpt fra Romania, mens noen av barna også begynte ved Trondheim kommunale musikk- og kulturskole (TKMK) og leide instrumenter derfra.

I oppstartsfasen ledet Roar Wik øvelsene. Kort tid etter kom laget i kontakt med Torill Aasegg, som dirigerte under spellmannslagets første offentlige opptreden på festmøtet 17. mai 2002. Siden den gang har laget hatt jevnlige oppdrag ved blant annet juletretenninger, årsmøter, pensjonistmøter og andre arrangementer.

Roar Wik har i mange år vært en sentral drivkraft og leder for laget. I dag er Anders Holmås musikalsk leder, mens Bjørn-Olav Berg er primus motor for kompet.

Byneset Spellmannslag inviterer til jubileumskonsert på Byneset bydelskafé 28. april kl. 18.00.

Innlegget er basert på artikkel i Byneset Bygdebok V, Organisasjonslivet på Bynestet, 2010 - se nettsidene til Byneset Historielag

23/04/2026

Husmannsplassen Onsøyhåggån får «Blått skilt»! Invitasjon til åpent treff ved Husmannsplassen Onsøyhåggån, torsdag 28. mai 2026 kl 1800.

Høsten 2025 fikk Byneset historielag en særdeles hyggelig melding om at vi var tildelt «Blått skilt» for Husmannsplassen Ønsøyhåggån! Blått skilt i Trondheim kan tildeles historiske bygninger og steder knyttet til viktige hendelser, historie eller personer. Tildelingen gjøres av «Selskabet for Trondheim Bys Vel». Denne gangen ønsker en å framheve den del av historien som omhandler husmenn og husmannsvesenets betydning på Byneset, – og i Trondheim kommune.

Torsdag 28. mai 2026 kl 1800 inviterer derfor Byneset historielag til trivelig forsommertreff på Husmannsplassen Onsøyhåggån i anledning besøk fra «Selskabet for Trondheim Bys Vel» og overlevering av Blått skilt til husmannsplassen og historielaget.

Benytt anledningen til å treffe sambygdinger og få anledning til å kjøpe kaffe/te og sveler fra Onsøyen Gård! Det vil bli satt opp stoler i området.

Parkering på P-plassen ved skihytta på Klefstadhaugen. Trenger noen særskilt transport bort til plassen, kan du ta kontakt med historielaget ved styret.

20/04/2026

Gruvedrift på Byneset

Selv om vi vanligvis ikke forbinder Byneset med gruvedrift, har det forekommet mindre uttak i området. Særlig gjelder dette ved Byasetra og Klefstadåsen nordøst på Byneset, men også i selve bygda er det påvist mindre forekomster.

Berggrunnen i flatbygda er 500–1000 millioner år gammel, mens fjellområdene i øst og nord er 200–300 millioner år gamle. Disse yngre bergartene tilhører Størendekket og inneholder mer mineraler enn bergartene i bygda.

På kartet er følgende dagbrudd avmerket (nummerert 1-10):
1. Høyem, Klokkergården. Spor av kis. Oppdaget før 1904. Ingen drift.
2. Vevik. Svovel-, magnet- og kobberkis. Oppdaget 1865. Ingen drift. Like nord for dette funnstedet, var det en stor berghammer av kvarts. I 1931 -32 ble hele berghammeren sprengt ut, og lastet ombord i lektere som lå helt inn til berget utenfor hvor det er brådypt. Lekterne ble hentet med slepebåt, og kvartsen ble levert til Thamshavn.
3. Vorset, Flåkkahaugan mot Høstadmyrene. Svovel, kobber, sink og noe feltspat. Ukjent når oppdaget. Drift i flere perioder i minst 2 gruver.
4. Klefstad, Øverhåggån ved Sagbergkammen ? Svovelkis. Oppdaget før 1865. Ukjent om drift.
5. Onsøyen, Onsøyhamrane (Brathamran). Svovelkis og Feltspat. Oppdaget 1917. Ukjent om drift.
6. By, ved Byasetra. Svovelkis. 3-4 mindre skjerp på begge sider av gamle Bynesveg. Litt drift.
7. By, sørøst for Lilleby sæter. Kobber og svovelkis. Oppdaget før 1871. Noe drift.
8. Klefstadåsen- almenning (Oscarsgruben). Kobber og svovelkis. Oppdaget før 1883. Dette er klart den største gruven i området. Den er lett å se idag, ca. 50-100 meter nord for gamle Bynesveg, litt opp i åsen etter passering av “Krokåtåa”. Gruven har vært i drift flere ganger over lengre perioder.
9. Klefstadåsen - almenning. Svovel, Kobber og Feltspat. Flere mindre gruver. Noe drift.
10. Sør for Klefstadelva - almenning. Drift ikke sannsynlig.

Kilde: Årshefte Byneset Historielag for 1999 og 2000 (kan lastes ned fra nettsidene til Historielaget).

10/04/2026

Båttrafikk på Byneset i eldre tider

I historielagets første årshefte fra 1995 beskriver Leif Klemetsaune båttrafikken mellom Orkanger, Børsa, Byneset og Trondheim fra slutten av 1800-tallet og fram til omkring 1930.

Den første båten i fast rute var hjulbåten «Martello». Senere fulgte flere dampskip, blant annet D.S. Trolla, «Uttrønderen», D.S. Orkla og D.S. Gulos. Særlig D.S. Gulos fikk stor betydning etter at den startet daglig trafikk i 1904. Båten var i drift helt til sin siste tur i 1929.

Båttrafikken spilte en avgjørende rolle for transport av melk, post, varer, husdyr og passasjerer.

Den første kaia på Byneset ble bygd på Steinshylla i 1900, og i 1923 ble den flyttet til Høgstein. Kaiene på Haugrønning og ved Byaberget ble oppført i 1903. Før kaianleggene kom på plass, måtte folk bruke robåt for å frakte passasjerer og gods ut til rutebåtene. Om sommeren ble det sendt store mengder laks til Trondheim. For båtene som gikk mellom Børsa og Trondheim, var Byaberget et viktig anløpssted.

Transporten innebar mye manuelt arbeid, blant annet lossing og lasting via pakkhus og skinnegang på kaia. I sommermånedene var persontrafikken stor, særlig fordi mange byfolk hadde sommeropphold på Byneset.

Etter hvert tok bilen over som det foretrukne transportmiddelet, og rutebåttrafikken opphørte. Dermed gikk en viktig epoke i Bynesets samferdselshistorie mot slutten.

I Årshefte for 1997 har Sissel Haugrønning beskrevet godstranport med D.S. Gulos fra kaia på Haugrønning (Kan lastes ned og leses fra nettsidene til Byneset Historielag)

Foto: D.S Gulos, Kystmuseet i Sør-Trøndelag

27/03/2026

Postvesenet på Byneset

Det første poståpneriet på Byneset, Byneset 1, ble opprettet i 1859. Lensmann Knud Olsen Haugan var den første poståpneren. Fram til 1903 lå poståpneriet på gården Mule-Kåret, før det ble flyttet til Dragjen. Etter 1930 ble navnet endret til Spongdal poståpneri.

I 1977 flyttet poståpneriet til Prix på Spongdal. Poståpneriet med postnummer 7074 Spongdal, ble nedlagt i 1997 og posttjenesten ble overtatt av Nordbygdens S-lag. Den siste poståpneren var Karen Finserås, som hadde stillingen fra 1939 til 1977.

Bosberg poståpneri ble opprettet i 1886. De første årene, fram til 1890, lå det på Langørjan, med lærer O. Haugan som poståpner. Deretter ble poståpneriet flyttet til Bodsbergaunet, og fra 1960 holdt det til ved Nordbygdens Samvirkelag.

Poståpneriet med postnummer 7070 Bosberg, ble nedlagt i 1997 og posttjenesten ble overtatt av Nordbygdens S-lag. Mangeårig poståpner fra 1960 var Karen Berg.

Postgangen på Byneset utviklet seg gradvis. Fra 1859 kom posten én gang i uken. I perioden 1886–1892 kom posten to ganger ukentlig, og fram til 1905 var det postgang tre ganger i uken. Etter dette ble det innført daglig postomdeling.

Fra starten og fram til 1905 ble posten mellom Byneset og Trondheim båret eller kjørt. I perioden 1905–1929 ble den fraktet med dampskip, blant annet «Gulos». Etter 1929 overtok rutebilene transporten.

I tillegg til poståpneriene hadde Byneset flere brevhus, som alle ble nedlagt i 1971:
• 7072 Åsbygda (1895–1971) – het før 1933 Berg Meieri
• 7075 Steinshylla (1921–1971)
• 7073 Hangran (1936–1971)

Kilde: Innlegg i Årshefte 2001 av Ivar Grostad (kan lastes ned fra nettsidene til historielaget).

16/03/2026

Søndagsskolearbeidet på Byneset kom i gang rundt 1900.

Etter hvert ble det etablert søndagsskoler i de fire gamle skolekretsene Rye, Hangersletta, Skjøstad og Spongdal.

Søndagsskolen samlet i perioder over 100 barn, og i 1981 deltok 35 prosent av barna i aktuell alder. Undervisningen besto av sang, bibelfortelling og registrering av fremmøte, og arbeidet skapte sterke minner for mange. Det ble også arrangert utflukter og juletrefester i bedehusene på Langørgen og Berg.

Følgende sitat fra elev fra gamle Skjøstad skole fra slutten av 1950- tallet, gir et innblikk i søndagsskolen:

«Omkring 50 elever var samla. Birger Berg tar fram medlemsboka og foretar navneopprop. Ikke mange var borte denne dagen. Etterpå var det synging og gjennomgang av dagens tekst. Birger fikk fortelle uten at det var disiplinære problem av noe slag! Så var det tid for å lime inn stjerner i søndagsskolekortet for dagens oppmøte. Jeg glemmer aldri den siste søndagsskole dagen før sommerferien da det var utdeling av premie for godt oppmøte. Vi stilte ikke store krav på den tiden - og foreldrene var flinke til å sende oss barna til søndagsskolen.»

Ledere de siste årene har vært Oddvar Haugrønning, Oline Vottali, Birger Berg, Bernt Tølløvsen, Karen Østrem, Grete Røstum, Bjørn Røstum, Olga Elisabeth Slettahjell, Margit Johnsen, Helge Venås, Eldbjørg Røstum, Mette Finnes, Anne Britt Bosberg, Marit Brenne Fagerli og Inger Helene Halsen. Mange andre har vært med i kortere eller lenger tid som medhjelpere.

I nyere tid ble søndagsskolene ofte holdt i private hjem og til dels i barnehager. Erna og Jarle Haugum var blant annet vertskap for søndagsskolen på Hangersletta i mange år.

Mangel på ledere og lavere oppslutning førte gradvis til nedtrapping. På Spongdal ble arbeidet holdt lengst i gang, blant annet gjennom et misjonsprosjekt til støtte for Haljala i Estland, før virksomheten ble avsluttet våren 2004.

Kilde: Byneset Bygdebok V: Organisasjonslivet på Byneset (tilgjengelig på Historielagets nettsider).

06/03/2026

Moro med gubbefotball.

Den såkalte gubbefotballen– det vil si spillere fra midten av 30-årene og opp til 50-årene – var svært aktiv på Byneset på 1980-tallet og deltok i seriespill arrangert av Trondheim Fotballkrets.

Treningene foregikk på Rye, mer eller mindre på helårsbasis, og oppslutningen blant tidligere aktive bynesinger var god. Laget oppnådde en rekke sterke resultater mot velkjente motstandere fra byens klubber, blant annet Rosenborg BK, Sportsklubben Kvik og Sportsklubben Brage.

Kilde: Byneset Bygdebok V: Organisasjonslivet på Byneset (tilgjengelig på nettsidene til Byneset Historielag)

24/02/2026

Folk i Bymarka – kåseri ved Jon Arne Madsø

Rundt 30 personer fikk et både underholdende og imponerende innblikk i aktivitetene i Bymarka da Jon Arne Madsø holdt sitt bildekåseri etter årsmøtet i Historielaget mandag 23. februar 2026.

Innledningsvis påpekte Madsø at Bymarka, ifølge kartgrunnlaget til Trondheim kommune, også omfatter Bynesmarka, som er privateid. Grunneierne på Byneset har fortsatt jaktrettigheter i Bynesmarka, og det jaktes der hver høst. I Trondhjems bymark er det derimot jaktforbud.

Gjennom en rekke bilder presenterte Madsø mer enn ti ulike fritidsaktiviteter i marka. Han startet med golfklubben på Sommersetra og avsluttet med skytebanen på Skogmyra, der han særlig fremhevet innsatsen til Niklaus Haugrønning som ildsjel i arbeidet med å få banen etablert.

Videre viste han bilder fra ulike turgrupper. Blant annet presenterte han Byneset turgruppe, en sprek gjeng på 10–15 personer, og kommenterte med glimt i øyet:
«Folk på Byneset er spreke fordi turen alltid starter med motbakker.»

For mange var det nytt å høre om den moderne formen for turorientering kalt Geocaching. Dette er en form for skattejakt der man bruker GPS – ofte via mobiltelefon – for å finne skjulte beholdere, såkalte cacher, som andre har lagt ut i naturen eller i bymiljøer. I Bymarka finnes det over 1000 slike poster, flere av dem på Byneset. Deltakerne laster ned en app som viser tilgjengelige cacher, og når en cache er funnet, kan man signere i loggboken som ligger i beholderen.

Madsø viste også bilder fra en rekke idrettsarrangementer i marka. Han trakk spesielt fram motbakkeløpet Storheia opp som sin favoritt – et løp han selv har deltatt i. «Meget sosialt, med kaffe og vafler etter endt løp,» bemerket han. Løpet går fra Megarden til Storheia og har blitt arrangert årlig siden 2017. Initiativtakerne er Elin og Olaf Olsen sammen med Rune Petter og Vigdis Vikan.

Bymarka rommer også et aktivt landbruk. Kyr, sauer og geiter beiter i området, og særlig populære er geitene fra Elset gård på Byneset. Disse benytter blant annet det GPS-baserte systemet Nofence, som holder dyrene innenfor digitale gjerder.

Serveringssteder, aktivitetstilbud for barn og det omfattende friluftslivet blant byens barnehager fikk også plass i bildefremvisningen. «Det er ungene som bruker marka mest,» understreket Madsø.

Avslutningsvis viste han stemningsfulle bilder fra ski-VM i Trondheim i 2025.

Under spørsmålsrunden etter kåseriet savnet en tilhører omtale av Bente Sagberg i boka. Hun er den eneste gårdbrukeren i Bymarka og driver blant annet med sauehold. Madsø svarte at hun har ikke vært tilgjengelig for intervju.

Historielagets leder, Jan-Yngvar Kiel, takket til slutt for kåseriet og overrakte Madsø en velfortjent oppmerksomhet.

Etter kåseriet kunne man kjøpe boka: «Folk i Bymarka» som består av 62 artikler som viser ulike aktiviteter som foregår i Bymarka.

23/02/2026

Minner om årsmøte i Byneset historielag mandag 23. februar 2026, kl 19:00, Spongdal skole, Auditoriet

Etter årsmøtet blir det kåseri på skolens personalrom av Jon Arne Madsø som er forfatter av boka: «Folk i Bymarka» .

Salg av kaffe/drikke og noe å bite i.

Adresse

Trondheim
7070

Telefon

+4792869260

Nettsted

http://www.bynesethistorielag.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Byneset Historielag legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Organisasjonen

Send en melding til Byneset Historielag:

Snarveier

Vil du plassere din organisasjon på toppen av Frivillig Organisasjon-listen i Trondheim?

Del

Type

Ideell organisasjon