25/04/2026
Dersom du vil lese hva vi svarte på høringa om fysisk aktivitet i forebygging og behandling av overvekt og fedme, les videre:
Landsforeningen for overvektige (LFO) takker for muligheten til å bidra i arbeidsgruppen og til å avgi høringssvar. Som pasientorganisasjon ser vi det som svært positivt at de nye rådene beveger seg bort fra forenklede instruksjoner og over i en mer helhetlig forståelse av fedme som en kompleks tilstand.
LFO vil særlig trekke frem følgende punkter:
1. Anerkjennelse av vektstigma og sosial ulikhet
Vi støtter fullt ut at rådene nå eksplisitt adresserer vektstigma og sosiale barrierer. For våre medlemmer påvirker summen av strukturelle hindringer, økonomi og tidligere negative møter med helsevesenet aktivitetsnivået. At direktoratet anerkjenner disse barrierene, er et nødvendig skritt for å skape tillit mellom pasient og behandler.
2. Begrepsbruk: Medikamentell støttebehandling fremfor «vektreduserende medisin»
LFO foreslår en terminologiendring i rådene. Vi foretrekker begrepet medikamentell støttebehandling. Begrepet «vektreduserende medisin» kan skape en feilaktig forventning om at medisinen gjør jobben alene. Medikamentene er et verktøy som demper fysiologiske barrierer, men de må alltid være en integrert del av et helhetlig behandlingsopplegg der fysisk aktivitet og kosthold er grunnpilarene.
3. Individuell tilpasning som gjennomgående prinsipp
Målgruppen for disse rådene er en svært heterogen gruppe med vidt forskjellige utgangspunkt, funksjonsnivå og livssituasjoner. LFO understreker at individuell tilpasning ikke bare må være et innledende punkt, men et gjennomgående prinsipp i hele behandlingsforløpet. Bevegelsesglede og mestring må alltid trumfe rigide krav til minutter og intensitet.
4. Interseksjonalitet og minoritetsstress
Vi utfordrer direktoratet til å ha økt oppmerksomhet på pasienter som opplever flere lag av utenforskap. Personer med fedme som i tillegg tilhører andre minoritetsgrupper (knyttet til f.eks. etnisitet, funksjonsnedsettelser, kjønnsidentitet eller seksuell orientering), lever med et betydelig minoritetsstress. Dette stresset er i seg selv en barriere for fysisk aktivitet. Rådene må reflektere en interseksjonell forståelse, slik at behandlingen tilpasses hele menneskets belastningsbilde.
5. Fra veiledning til handling
Faglige råd alene er ikke nok. For at disse rådene skal ha reell verdi, må de følges av faktiske, subsidierte og tilrettelagte lavterskeltilbud i kommunene. Vi forventer at helsemyndighetene sikrer at det økonomiske og praktiske ansvaret ikke legges på den enkelte pasient, men på systemet som skal hjelpe dem.
