Dyrenes Rett

02/06/2026

Oslo kommune skal i samarbeid med Statsforvalteren brenne 30 dekar skog i Maridalen i juni. Det omtales som "naturvernbrenning", en form for skjøtsel for å bevare vekster, sopp og insekter som er avhengige av brent skog.

Det er en skog med opp mot 300 år gamle furuer som skal brennes. Kommunen mener at de gamle trærne vil tåle brannen bra og at dyr vil flykte for røykutviklingen. Men mange fugler har unger i reirene på denne tiden, og juni er høysesong for dyrefødsler. Blant artene som føder i juni er rådyr, hjort, elg, ekorn og pinnsvin. Hjelpeløse fugleunger, nyfødte pattedyrunger, smågnagere og krypdyr vil bli brent i hjel eller dø av røykskader, i tillegg til mengder av insekter.

Naturmangfoldloven krever at "ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås". Dyrevelfelferdsloven krever at "dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger". Brenning av skog midt i yngletiden kommer i konflikt med sentrale bestemmelser i lovverket og vil utsette mange dyr for ekstreme lidelser.

Tidspunktet er valgt fordi tidlig sommer anses som gunstig for kontrollert skogbrenning. Ingen hensyn tas til dyrene som har skogen som sitt hjem og som må flykte fra ungene sine.

Det er uetisk å sette skogen i brann i yngletiden og påføre dyr lidelser og død, ødelegge livsgrunnlaget for mange arter og forstyrre økosystemet i den mest sårbare perioden.

Vi ber dere skrive til Bymiljøetaten i Oslo og til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og kreve at planen endres. Brenning av skog kan ikke skje i yngletiden.
E-post:
[email protected]
[email protected]

Info fra Oslo kommune om "naturvernbrenning" i Maridalen:
https://aktuelt.oslo.kommune.no/naturvernbrenning-i-maridalen

28/05/2026

14 år har gått, og kyrne i båsfjøset i Bjørnafjorden kommune trenger fortsatt hjelp til å komme på beite.

Mattilsynet har kjent til saken siden 2012, men uten å følge opp slik at dyrene kom ut. I 2019 og 2021 var aktivister på gården og dokumenterte, for å bidra til mer press på Mattilsynet. Bildene de tok ligger i nettsaken, sammen med beskrivelse av saken.

Mattilsynet har kjent til lovbruddet i 14 år, men unnlatt å pålegge eier å rette opp. Mosjonskravet har ingen verdi hvis det er opp til den enkelte bonde å følge det eller ikke. Det betyr så mye for dyrene å få komme ut, kjenne gress under seg, få beite og få dekket helt grunnleggende behov for sol, frisk luft, fri bevegelse, kroppspleie og naturlig sosialisering med andre dyr.

Vær med å hjelpe kyrne. Vi gir oss aldri i kampen for dem.

Om du vil sende bekymringsmelding, kan du vise til ref. nr. 2021/180785 og sende mail til Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, v/seksjonssjef Ragnhild Askeland Bøe.
[email protected]

Mattilsynet har ansvar for å ivareta dyrevelferden, men de svikter gang på gang. Ofte er det først når forholdene er så dårlige at dyr er avmagret eller døende, eller allerede døde, at det blir tat…

16/05/2026

Måkene er truet av overfiske, nedbygging av leveområder, forstyrrelser i hekkeområdene, klimaendring, forurensing, forsøpling og bifangst. 7 måkearter som hekker i Norge er rødlistet som truet: Fiskemåke, gråmåke og dvergmåke i kategorien sårbar, krykkje og sabinemåke som sterkt truet og hettemåke som kritisk truet.

Når måkene hekker på tak i mangel av trygge hekkeplasser ved sjøen, og når de beskytter ungene sine - en harmløs og nødvendig atferd for at de små skal ha en sjanse til å vokse opp - fører det ofte til klager fra folk som ikke tolererer eller forstår måkenes naturlige atferd. Klager fanges ofte opp av media og fører til negative oppslag som skader måkene.

Hva du kan gjøre for å hjelpe måkene:

⭐️Gi dem mat på usjenerte steder der det ikke så lett blir konflikter. Mat som passer for måker er blant annet fisk, grovt brød og oppdrettsfôr til alle typer fjørfe (fås kjøpt på Felleskjøpet).
⭐️Forsvar måkene mot negativ omtale og fortell om deres egenverdi og viktige rolle i økosystemet, og deres kamp for å overleve når leveområdene deres ødelegges.
⭐️Beskytt måkene mot vandalisering av reir og egg, og tilrettelegg gjerne for trygge reirplasser.
⭐️Meld fra om lovbrudd mot måker. Dokumenter med bilder og video for å øke sjansen for at politiet følger opp. Kontakt organisasjoner som kan ta saken videre.
⭐️Meld fra om skadde måker til hjelpeorganisasjoner. Måkevakta, Fuglehjelpen og Fugleadvokatene tar hånd om fugler, og man kan søke om hjelp i Fugleadvokatenes hjelpegruppe.

Måker er kloke, følsomme og sosiale fugler som varsler hverandre når de finner mat, slik at resten av flokken får del i måltidet. De kjenner mennesker på ansiktet og lærer fort hvem som er harmløse og hvem som utgjør en trussel. Er man snill mot måkene, vil de ikke ha behov for å stupe for å beskytte ungene, men kan tvert imot komme med ungene og stolt vise dem frem. Mange erfarer at måkene viser hensyn og passer på at folk som mater dem ikke får fugleavføring på seg. De kan også holde det rent på eiendommen der de får mat.

Dette viser høy intelligens og rettferdighetssans hos måkene. De har sine måter å vise takknemlighet når folk møter dem med omtanke. Har man gjort seg fortjent til måkenes tillit, kan man få mange fine og nære opplevelser med de vakre fuglene 💙

Bilde: Rita Weenås Larsen

13/05/2026

Mens naturen våkner til liv og fuglene forbereder hekking, starter den omstridte vårjakta (lodden) på ender i Kautokeino.

Til tross for advarsler fra fagmiljøene, økte Klima- og miljødepartementet kvotene for jaktperioden 2023-2028, fra 150 til 500 ender av artene kvinand, siland, laksand og toppand. I tillegg ble jaktområdene utvidet til å gjelde nesten hele Kautokeino-vassdraget og 23 vann rundt om i kommunen.

Miljødirektoratet anbefaler å avvikle vårjakta med begrunnelse i yngletid, dyrevelferd, manglende bærekraft og internasjonale forpliktelser. Vitenskapskomiteeen for mat og miljø konkluderte med moderat til høy risiko for dårlig livskraftighet ved vårjakt, og at dette, i tillegg til økende forstyrrelser fra mennesker og mellomårlig variasjon i overlevelse, vil gjøre bestandene mer sårbare for lokal utryddelse. Når hannfuglen skytes, kan det føre til nedsatt fruktbarhet hos hunnen og forsinket egglegging, med redusert overlevelse for ungene.

Norsk institutt for naturforskning studerte effekten av vårjakt på ender under en forsøksordning i 1994-1996, og registrerte at endene i stor grad forlot jaktområdet samme natt som jakta startet. Forstyrrelseseffekten var godt dokumentert. Det ble referert til andre studier som viser at forstyrrelser kan ha følger for kroppskondisjonen og påvirke ungeproduksjonen hos andefugler.

Skyting av fugler om våren, i den mest sårbare perioden når de forbereder nytt liv, er uetisk og i strid med ynglefredningsprinsippet. Vårjakta rammer de livskraftige endene som har overlevd vinteren, samt at endene jages bort fra hekkeområdene og fra områder med god mattilgang på en tid når de trenger å bygge seg opp til hekking. Det er avdekket omfattende ulovlig jakt under vårjakt, med jakt utenfor jakttiden og utenfor avsatte områder, og skyting av utrydningstruede arter.

En jakttradisjon som historisk var en del av naturalhusholdningen er blitt videreført inn i en tid der jakt som matauk ikke er en nødvendighet, og der dyrelivet er i massiv tilbakegang. Vårjakt er uetisk, unødvendig og utdatert.
https://www.finnmarkdebatten.no/samisk-tradisjon-eller-moderne-lystjakt/o/5-149-32106

Om du ønsker å gjøre noe, skriv gjerne til Klima- og miljødepartementet og be om at det blir slutt på vårjakt på ender.
E-post: [email protected]

04/05/2026

Hets mot naturen rammer også de som elsker den. De siste årene har mediene i økende grad fremstilt måker og andre byfugler som et problem. Når negative stemmer får dominere, kan det bidra til hets, dårlige holdninger og i verste fall ulovlige handlinger mot dyrene.

Mange arter presses nærmere mennesker fordi leveområdene deres ødelegges av overfiske, forurensing, nedbygging og klimaendringer. Byene blir et siste tilfluktssted i en større naturkrise. Det er en menneskeskapt krise, men fuglene gjøres til syndebukker.

Naturen fortjener en mer rettferdig fremstilling. Dyrenes naturlige og harmløse atferd - enten det er beskyttelse av unger eller behov for mat og hekkeplasser - må møtes med forståelse, ikke fordømmelse.

Fuglene har egenverdi og de er verdifulle for naturen og bybildet. Naturen er avgjørende også for menneskers helse og livskvalitet. Vi trenger dyrene, og dyrene trenger at vi hjelper dem og tar dem i forsvar når de behandles urettferdig.

https://www.finnmarkdebatten.no/hets-mot-naturen-og-oss-som-elsker-den/o/5-149-30840?utm_id=97757_v0_s00_e0_tv2_a1demono0qsfqk&fbclid=IwY2xjawRlpTBleHRuA2FlbQIxMABicmlkETA5eE15M3JrS0NxbTZ3Y2c2c3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHmytgOB-x161FoEFV825MpsR3ApiY67BRzs1jrs7pg1ISgp40kzGCXZ8BqBc_aem_iLq6NcaiuNZ_y49I_P12Vw

De siste årene har vi sett en tydelig trend i mediene: Stadig flere oppslag fremstiller måker og andre byfugler som et problem. En ensidig vinkling skaper et bilde av at «alle» er lei av fuglene.

25/04/2026

Mange steder pågår det nå skadefelling av gjess. Den varer ofte fra fuglene ankommer hekkeplassene og frem til ordinær eller tidlig jakt, som i mange kommuner starter allerede 21. juli. Fuglene rekker ikke å hente seg inn etter myting og ungene er knapt flygedyktige når den tidlige jakta starter. Som om dette ikke er nok, kreves det også vårjakt på gjess.

Masseslakt av vårtrekkende gjess som trenger ro og energi før hekking, vil være brudd på naturmangfoldloven og på yngletidsfredningen, som står sentralt som et etisk fundament i norsk viltforvaltning. Skadefellingen som skjer mange steder kan også ha preg av jakt, når enkeltbønder får tillatelse til å skyte inntil 30 gjess i hekketida.

Ville dyr som kommer i konflikt med menneskelige interesser, omtales gjerne som «skadedyr». Men konfliktene skyldes oftest menneskelig aktivitet og arealbruk, ikke at det er for mange dyr.

En tror nesten ikke det en leser når dyr omtales som «jævelskap» og «svineri». Men det er slik bonde Stein Arne Benum på Steinkjer omtaler gjessene som er på trekk nordover til hekkeområdene, og som mellomlander på hans jorder.

22/04/2026

Saken i Firda:
https://www.firda.no/har-avliva-dei-fleste-geitene-pa-kvist-grotesk/s/5-15-2043448

Flokken med forvilla geiter i Høyanger er vedtatt avviklet, etter at dyrene har levd fritt i naturen i 80 år. Nedskytingen skjer i yngletida, når geiter er i følge med små kje og andre kan være høydrektige. Geiter som nylig har født kan bli skutt fra kje som ligger og trykker. Det ble nylig observert et kje som gikk alene langs veien, trolig morløst etter en jakt som skjer i høyt tempo. To ganger er det observert at skutte geiter har rullet på fjorden.

Denne dyremishandlingen er presset gjennom av Mattilsynet, men eier er også ansvarlig, og Dyrebeskyttelsen samarbeider med Mattilsynet. Man jakter ikke i yngletida, verken på ville dyr eller forvilla dyr. Man går ikke ut i naturen og tar avkommet fra dyr, og lar mødrene gå igjen og lete med melkespreng. Gener er sikret ved å ta kje fra geitene, og på denne måten ble Stortingsvedtaket som bestemte at flokken skulle bevares delvis oppfylt, men etter dette ble dyrene fritt vilt. Det som skjer er storstilt dyremishandling i regi av Mattilsynet, men mange andre er involverte og medskyldige. De bør være med å stoppe videre nedslakting.

16/04/2026

Vi er inne i tiden for klager på dyrelivet. Overalt er de ville dyrene i veien, enten det er på bøndenes jorder, i parker, boligfelt, industriområder eller havneområder. Når måker, gjess og andre arter prøver å hekke og livnære seg, er de til bry, og media er ofte talerør for folk som uttrykker hatefulle holdninger til dyr. I Trønder-Avisa omtales flokkene av gås på vei til hekkeområdene i nord som "svineri", med krav om masseslakt. https://www.t-a.no/gasekaos-et-helvete/s/5-116-2335653 Blant artene som er på vei til hekkeområdene er den sterkt trua sædgåsa og den kritisk trua dverggåsa.

Når fugler samler seg i flokker under trekket, og når de lander for å beite, kommer kravene om å skyte. Når gjessene etablerer seg i hekkeområdene risikerer de å få eggene punktert, eller de kan bli skutt på skadefelling, i verste fall mens de har unger som er avhengige av foreldrene. Mange steder pågår skadefellingen gjennom hele hekkesesongen og frem til ordinær eller tidlig jakt.

Ville dyr som kommer i konflikt med menneskelige interesser omtales gjerne som "problemarter" eller "skadedyr". Men konfliktene skyldes oftest menneskelig aktivitet og arealbruk, ikke at det er for mange dyr. Nedbygging og fragmentering av natur fører til at ville dyr presses stadig nærmere mennesker. Mange arter er blitt påført næringsmangel som følge av overfiske (sjøfugler) og forurensing med tap av ålegras (vannfugler).

I en pågående naturkrise med tap av arter og natur, kan vi ikke fortsette å drepe og fortrenge de ville dyrene. I Norge er nærmere 40 prosent av fugleartene og 38 prosent av pattedyrartene oppført på rødlista. På verdensbasis har de overvåkede ville bestandene av virveldyr blitt redusert med 73 prosent i perioden 1970-2020 (WWF Living Planet Report 2024).

Viltforvaltningen bør stå opp for det sårbare og hardt pressede dyrelivet, og bygge opp om toleranse og forståelse for ville dyr og de utfordringene de har når mennesker legger beslag på leveområdene. Media bør slutte å formidle hatefulle holdninger til dyr og natur, men fokusere på det virkelige problemet, som er tap av natur. Vi må slutte å fremstille naturen som et problem for mennesker, men gi plass til de ville dyrene, ta hensyn til dem og sameksistere med dem. Det er ikke dyrene som er for mange, det er menneskene som tar for stor plass.

15/04/2026

VÆR MED Å STOPPE SKADEFELLING AV RØDLISTEDE FISKEMÅKER

Glava i Askim har fått tillatelse av Statsforvalteren til skadefelling av inntil 10 fiskemåker, i tillegg til flytting av reir. Begrunnelsen er tilgrising, skade på emballasje og utfordringer med måker som beskytter egg og unger.
https://www.smaalenene.no/glava-har-fatt-ja-til-a-skyte-plagsomme-maker-vi-vil-helst-ikke-gjore-det/s/5-38-1879560

Dette er det første tilfellet på mange år der viltforvaltningen gir tillatelse til omfattende nedskyting av måker med begrunnelse i ulemper med hekking på tak. Det kan bane vei for flere lignende tillatelser, og føre til en uthuling av lovverket som skal beskytte truede og fredede arter.

Vedtaket gjelder ut juli, mens måkene har unger. Statsforvalteren bemerker at dersom mordyr avlives, skal avkommet "om mulig" også avlives. Dette er fullstendig uetisk og uakseptabelt!

Et slikt tiltak vil ikke ha annen hensikt enn å utsette fugler for stress, frykt og lidelse. Det vil ikke forhindre hekking, da fuglenes instinkt for å hekke er så dypt nedlagt at de vil trosse farer for å gjennomføre hekkingen. Til neste år vil måkene være på plass igjen, og ingenting vil være oppnådd, annet enn svært negativ publisitet for Glava.

Måkenes forsvar av egg og unger utgjør ikke en sikkerhetsrisiko, slik det fremstilles i vedtaket. Fiskemåken veier under et halvt kilo, ca. 430 gram, og er verken i stand til eller innstilt på å skade noen. Tvert imot er det harmløse skinnangrep.

Man oppnår aller mest ved å la måkene være i fred og respektere deres reir, egg og unger. Det vil gi langsiktig gevinst, for måkene husker godt og viderefører sine erfaringer til avkommet. Ved å skyte måker har man innledet en krig mot fuglene, og måkene vil bli tvunget til å måtte kjempe ekstra hardt for avkommet. Det eneste man oppnår med dette er en intensivering av måkenes beskyttelsesadferd.

Måkene tilhører en av de mest truede artsgruppene i verden. Sjøfuglene er truet av overfiske, bifangst, utbygging og forstyrrelser. Fiskemåkebestanden i Sør-Norge har gått tilbake med ca. 75 prosent. I enkelte sjøfuglreservat er tilbakegangen på 90 prosent eller mer. På landsbasis er tilbakegangen på 30-50 prosent.

Hvis viltforvaltningen legger seg på en linje der det gis tillatelse til skadefelling av måker fordi de tvinges til å hekke på tak i mangel av trygge hekkeplasser, vil det få store konsekvenser for bestanden og føre til store lidelser.

Måkene er under streng beskyttelse, og det er sjokkerende at Statsforvalteren så lettvint gir tillatelse til å skyte en truet art for dens naturlige adferd. Vi står midt i en alvorlig naturkrise og masseutryddelse av arter. Med all skade som menneskene påfører livet rundt oss, kan vi ikke i tillegg skyte ned fugler som kjemper for å overleve.

Glava har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å skyte og at det vil være siste utvei. Men skyting kan ikke vurderes i det hele tatt.

Send en høflig mail til Glava og be dem finne metoder for å beskytte sine verdier som ikke går utover fuglenes liv. Og skriv til Statsforvalteren - de må fortelles at de med dette vedtaket har gått langt over en etisk grense, og det må ikke skje igjen.

[email protected]
[email protected]

Bilde: May Lise Blikeng

27/03/2026

Verdt å lese, om en sammenheng som forties.

Les innlegget.