Dyrenes Rett

17/08/2026

Den uetiske sommerjakten på elg og hjort er i gang i 22 kommuner på og rundt Hardangervidda og Nordfjella villreinområder. Et tiltak mot skrantesjuke (CWD), selv om ingen elg eller hjort er blitt funnet med klassisk CWD i Norge. Det er opplegg til at mange kalver blir morløse.

Da villreinstammen i Nordfjella sone 1 ble skutt ned vinteren 2016/2017, ble en etisk barriere overskredet, og siden har det uetiske vært normen. Fokuset på dyrevelferd er borte, og det kjøres en b…

12/08/2026

FRA MÅKEHAT TIL SAMEKSISTENS

Måkene er ikke problemet, men et symptom på menneskelige inngrep, naturtap og ødelagte økosystemer. Når måkene drives på næringsflukt og tvinges til å lete etter alternative matkilder på land, må vi komme dem i møte, i stedet for å gjøre det vanskeligere for dem å overleve.

Brev er sendt til kommunene og politikerne i Norge, der de blir bedt om å tilby i stedet for å frata, og tilrettelegge i stedet for å fordrive.

https://dyrenesrettcom.wordpress.com/2026/08/12/fra-makehat-til-sameksistens/

Det er ingen problem å leve i harmoni med måker og annet dyreliv. Alt vi behøver å gjøre er å gi dem plass, la dem være i fred og møte dem med forståelse og toleranse - og vennlighet. Her er Marina Kovrigina sammen med måkene, som får hjelp både sommer og vinter.

08/08/2026

Sarpsborg kommune setter inn organisert jakt innenfor ordinær jakttid på kanadagjessene som har tilhold ved Tunevannet, etter klager fra badegjester. Det hentes inn bistand fra en erfaren gåsejeger med spesialkompetanse på gåsejakt, og med oppfordring om å melde fra om observasjoner av flokker, legges det opp til en brutal nedskyting.
https://www.sarpsborg.com/aktuelt/na-starter-jakten-pa-kanadagjess-ved-tunevannet/

Målet er å redusere bestanden slik at det blir mindre konflikter med badegjester under en kortvarig badesesong. Gjessene skader ingen, og fagmiljøer i inn- og utland kan ikke vise til noen kjente tilfeller av infeksjoner hos mennesker som skyldes gjess. Alt kommunen behøver å gjøre er å sette frem river, så kan folk som sjeneres av gåseavføring gjøre en liten innsats selv.

Det vanlige svaret fra mennesker når naturen kommer «for nær», er å skyte. Drepe dyrene, slik at folk mest mulig kan ha strender og andre rekreasjonsområder for seg selv, uten «plagsomt» dyreliv. I stedet for å bygge opp under negative holdninger til dyrelivet, burde kommunen oppmuntre til toleranse og sameksistens.

Kanadagås er monogame og lever i parforhold som kan vare livet ut. Det vil bli mange sørgende fugler når jakta starter. For alle som er glade i fuglene og har glede av fuglelivet, er det en trist løsning kommunen har valgt. Det viser lav toleranse og respekt for medskapningene våre, som har like stor rett til å være i naturen som oss.

Kanadagås har etablert seg i Norge og hører til her på lik linje med andre arter som er blitt innført eller har vandret inn naturlig. Det er gjennom innvandring naturen har fått sitt artsmangfold, men likevel fremstilles nye arter som uønsket. Det er en forholdsvis lav hekkebestand av kanadagås i Norge, 1500-2000 par, og de utgjør ingen trussel mot andre arter. Trusselen mot naturens mangfold er menneskeskapt.

Om du vil si din mening, send gjerne en saklig mail til kommunen, og adresser gjerne også henvendelsen til varaordfører, som har vært pådriver for å skyte gjessene.

E-post: [email protected]

04/08/2026

Vi vil takke alle som har sendt bekymringsmeldinger til Mattilsynet og TINE om brudd på mosjonskravet for storfe på en gård i Bjørnafjorden kommune. Dette er en sak som har pågått i mange år, der Mattilsynet kom inn i saken i 2012.

Etter bekymringsmeldingene foretok Mattilsynet et tilsyn 27. juli, med fysisk tilsyn på et beite, der det går ungdyr, og en telefon til bonden. Han bekreftet det som har vært observert, at det har vært 2 dyr i luftegården i sommer. De øvrige dyrene har stått inne. Samme dag hadde han sendt 9 dyr til slakteriet, og han hadde igjen 6 kyr som var under avsining og etter planen skulle ut i luftegård. De 9 kyrne fikk ikke en dag ute, og de fikk bare et glimt av den sommeren som de ble fratatt da de ble jaget inn i dyretransporten.

Mattilsynet godtar denne løsningen og skriver i rapporten at de ikke ser behov for videre oppfølging. Kyr kan altså stå bundet inne det meste av sommeren, for deretter å bli sendt til slakteri, uten å få en dag ute. De som slippes ut, kan slippes så sent som i august, selv om kravet for kyr i båsfjøs er minimum 12 uker på beite i region Vest.

Det samme skjer trolig på flere gårder, og mosjonskravet brytes også flere steder. Tall fra Mattilsynet viser at det i 2017 ble funnet brudd på mosjonskravet i 17 prosent av de inspiserte storfebesetningene. https://dyrevern.no/content/uploads/2025/02/191817-Dyrevern-Dyrevelferd-liten.pdf

Etter dette har antall tilsyn med dyrevelferd gått ned, fra 5882 tilsyn i 2018 til 1975 tilsyn i 2023. Mattilsynet mottok 13.393 bekymringsmeldinger om dyr i 2024, men bare en av ti meldinger ble fulgt opp med inspeksjon eller saksbehandling.
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/forer-faerre-tilsyn-i-dyrehold-_-mener-mattilsynet-nedprioriterer-dyrevelferd-1.17288104

Det trengs et eget dyretilsyn. Før det er på plass, har vi ikke reell dyrevelferd i Norge. Dyrene er prisgitt eierne og et tilsyn som ikke prioriterer dyr som levende individer.

18/07/2026

Vi er opprørte på vegne av kyrne. I hele sommer har de stått lenket på bås, uten å få en dag ute. Mens folk har hatt en lang sommer med sol og varme, lange lyse kvelder og svale netter, har kyrne stått lenket fast hver time på dagen. Det larmer fra fjøsvifta, de puster inn støv, de har skitt på lårene og må legge seg i sin egen avføring hvis de ikke lærer å ta et skritt tilbake når de får støt. Det ene steget tilbake er den eneste bevegelsen de kan foreta seg, før de stoppes av båsbandet.

Dyremishandlingen på gården i Bjørnafjorden kommune fortsetter, og det har gått fra vondt til verre. Mens det før var en del dyr som kom ut i luftegård, er den nå omtrent tom. Kun to dyr har vært ute i ca. 3 uker i sommer, og dette er trolig kviger. Kyrne står inne og TINE henter melk på gården, fullt klar over at kyrne står lenket fast hele sommeren. I dette tilfellet kalver kyrne bundet på bås, for det er ingen kalvingsbinger i fjøset, slik forskriften krever.

Mattilsynet ser gjennom fingrene med alle lovbruddene og har gjort det i 14 år. TINE betaler pristillegg på sommermelk fra denne gården, og har gjort det minst like lenge, uten hensyn til at mosjonskravet brytes. På denne måten bidrar TINE til dyremishandling.

Siden 2019 har vi visst om lovbruddet og har kjempet for at kyrne skal få sin beiterett. Kravet er minimum 12 uker beite for kyr i båsfjøs i region Vest, men disse kyrne får ikke en dag på beite. Dette dyrplageriet er en skam for et land som påberoper seg å ha "verdens beste" dyrevelferd. I virkeligheten ligger dyrevelferden nede fordi det ikke finnes en etat som følger opp lovbrudd. Mattilsynet og TINE svikter kyrne grovt, og dette er garantert ikke det eneste tilfellet. Men disse dyrene vet vi om, og vi har plikt til å hjelpe dem - og det samme har Mattilsynet og TINE.

Det er fortsatt behov for at folk engasjerer seg. For de som ønsker å sende bekymringsmelding, send oss gjerne en melding, så kan vi oppgi postadresse, som er nødvendig for å sende melding via Mattilsynets skjema. Eller - skriv til Mattilsynets seksjonsleder: [email protected] og til TINE: [email protected]

Takk til alle som vil være med å skrive. Kyrne som er dømt til et liv i lenke trenger i høyeste grad hjelp.

10/07/2026

Vet du om kyr som ikke får oppfylt mosjonskravet/beitekravet? Da er det viktig å sende bekymringsmelding til Mattilsynet. Det kan gjøres her: https://www.mattilsynet.no/skjemaer/varsle-om-mishandling-eller-vanstell-av-dyr

Alle storfe, utenom ukastrerte okser over 6 måneder, har krav på mosjon på beite. I løsdriftsfjøs er kravet minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. For storfe i båsfjøs er kravet minimum 16 uker på beite i sonene 1–4, og minimum 12 uker på beite i sonene 5–7.

Luftegård anses som reserveløsning der egnet beite ikke er tilgjengelig. Hovedregelen er at dyrene skal ha mosjonen på beite.

TINE bør også varsles ved brudd på mosjonskravet. E-post: [email protected]

De skriver: "Dersom TINE motter informasjon som tyder på at beitekravet ikke er oppfylt, vil vi ta kontakt og be om dokumentasjon på beitebruken. Hvis det konkluderes med at kravene ikke er oppfylt, og det ikke foreligger dispensasjon fra Mattilsynet, vil det bli ilagt pristrekk for dyrevelferd og produksjonsforhold."
https://www.bondebladet.no/beite-og-mosjon-for-storfe/x/5-150-163457

Det er viktig å gi mest mulig informasjon, og fortsette å sende bekymringsmeldinger til Mattilsynet dersom dyrene ikke kommer ut. Det kan bes om innsyn i eventuelle dokumenter på e-post: [email protected]

Alle dyr trenger å være ute om sommeren. De trenger å komme ut fra støvete, støyende fjøs, der fortsatt rundt 70.000 kyr - i underkant av halvparten av kyrne i Norge - fortsatt står på bås. På beite får de oppfylt naturlige behov som fri bevegelse, sollys, frisk luft, beiting og naturlig sosialisering med andre dyr. Hjelp til slik at så mange dyr som mulig får oppleve denne gleden 💚

02/07/2026

MÅKEMORS SORG NÅR HUN MISTER UNGENE

Det er hekketid og dessverre også tid for klager på måker og annet dyreliv. Særlig måkene får mye ufortjent negativ omtale i media. De er misforståtte, og deres naturlige atferd blir ofte beskrevet som "aggresjon", og endatil "terror", enda de bare beskytter avkommet og prøver å overleve.

NRK har dokumentert måkemors sorg når hun mister ungene - den hjerteskjærende "gråten" til en måkemor som kommer tilbake til redet og finner det tomt for ungene som hun har viet all sin omsorg. Flere har opplevd at hele måkeflokken deltar i et sørgeritual, der de kretser pipende over den døde ungen.
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/ekspert-om-makesorg_-_-fuglar-er-i-stand-til-a-uttrykkje-sorg-1.16463922

Det er verdt å tenke på i disse dager, når mange måkeforeldre opplever sorgen ved å miste ungene sine. Dessverre er det mange mennesker som med overlegg kjører over måkeunger eller tar livet av dem på andre måter. Vi prøver å få mediene til å snu fokuset - bort fra meningsløse klager på naturlig dyreliv, til forståelse for og empati med de utrydningstruede måkene, som er blitt fordrevet fra leveområdene sine og har fått livsgrunnlaget sitt i havet ødelagt. https://www.dagbladet.no/meninger/ingen-er-mer-misforstatte-enn-makene/84845185

Måkemora sine skrik når ho oppdagar at ungen ikkje er i reiret, høyrest ut som hjarteskjerande gråt. Måkeekspert meiner fuglar også kan sørgje.

16/06/2026

Færder kommune har så langt i år gitt tillatelse til å skyte 260 grågås og 75 totalfreda hvitkinngås. Langs hele kysten gis det hundrevis av tillatelser til skadefelling i hekketiden, og dette rammer trolig tusener av gjess og deres unger.

Skadefelling har gått fra å være et unntak fra ynglefredningsprinsippet til å fungere som uoffisiell jakt i hekketiden mange steder, der lokale jegerorganisasjoner ofte samarbeider med bønder om å få tilgang til jaktområder.

Dyrenes Rett har klaget på 7 tillatelser i år, og samtidig fått medhold av Statsforvaltere i 3 klager fra i fjor. Det er sendt to brev til kommunene, med oppfordring om å gå bort fra lite hensiktsmessig skadefelling, som bare fører til en vedvarende syklus av dreping.

Forskning og erfaringer viser at friområder er det som fungerer best for å styre gåsas beiteatferd og redusere konflikter med landbruket. Ved å tilby attraktive, uforstyrrede arealer kan gjessene trekkes bort fra sårbare jordbruksområder, i stedet for at fuglene jages fra sted til sted og risikerer å bli påskutt overalt der de prøver å livnære seg.

Lovverket setter klare vilkår for skadefelling, som skal være siste utvei. For å få en slik tillatelse må det dokumenteres at andre tiltak har vært forsøkt og at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven setter krav om at dyr skal beskyttes mot unødig skade og lidelse, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Uten hensyn til lovverket har mange kommuner gjort grågåsa nærmest fredløs i hekketiden. Det tas ikke hensyn til risikoen for at foreldrefugler skytes fra egg eller unger. Grågåsa er monogam og paret samarbeider om å fostre opp ungene. Dersom den ene eller begge foreldrefuglene skytes, kan det bety tragedie for ungene. All jakt gir risiko for skadeskyting og store lidelser.

Konfliktene skyldes ikke for mange dyr. Europa har mistet 560 millioner hekkefugler. I Norge er 40 prosent av fugleartene og 38 prosent av pattedyrartene rødlistet. På IUCNs globale rødliste er over 47000 arter oppført som truet. Problemet er menneskelig aktivitet og arealbruk. Natur og strandsoner bygges ned, forurensing og overfiske gir mindre naturlig føde for vannfugler og sjøfugler, og konflikter oppstår når dyrene presses nærmere mennesker.

Våren og sommeren kan ikke være en tid der dyr drepes for sin naturlige atferd og fordi de trenger mat. Det er ingen "menneskerett" å få skyte dyr så snart konflikter oppstår. Vi må gi plass til de ville dyrene, sette av nødvendige friområder, vise toleranse og ta ekstra hensyn til dem i en sårbar periode.

Om noen ønsker å engasjere seg, kan det hjelpe å skrive til kommuner som har en liberal skadefellingpraksis og tipse organisasjoner om skadefelling.

14/06/2026

I 7 år har vi forsøkt å hjelpe kyr i et båsfjøs der mosjonskravet brytes. Det har vært en lang kamp som ennå ikke har ført frem, men kyrne fortjener at vi ikke gir opp.

I over 14 år har kyrne og kvigene på denne gården blitt fratatt sin beiterett. De første 8 årene etter at Mattilsynet ble kjent med saken stod dyrene fortsatt inne hele sommeren. Fra 2020 har de kommet ut i luftegård, der de går på betong som i vått vær flyter av søle. En åpen gjødselkum samler ifølge kilder store mengder stikkfluer. Kyrne er ute fra avsining og frem til kalving, omtrent halvparten av den lovfesta mosjonsperioden på 12 uker som gjelder for båsfjøs i region Vest. Kyr som er i melkeproduksjon om sommeren kommer ikke ut i det hele tatt.

Luftegård er en reserveløsning der egnet beite ikke er tilgjengelig. Ifølge Mattilsynet har gården over 50 mål innmarksbeite og det kan leies beiter på andre gårder. Luftegård er en uverdig løsning for kyr som ellers står bundet på bås. De trenger å gå på beite, ikke gå på betong i en luftegård der de tvinges til å stå dag og natt uten mulighet til å trekke vekk enten det regner eller insektplagen blir for stor. Dette er dyrplageri som Mattilsynet har sett gjennom fingrene med altfor lenge.

To ganger har det vært aktivister på gården og dokumentert de triste forholdene. Noen av bildene er samlet i denne saken: https://dyrenesrettcom.wordpress.com/2021/09/23/baskyrne-som-aldri-kommer-pa-beite-nok-er-nok-na-er-mattilsynet-anmeldt/

Beitetiden er den eneste lykkelige perioden for kyr i båsfjøs. Resten av året står de fastbundet med en kutrener over ryggen som gir dem støt hvis de ikke tar et skritt tilbake når de skal gjøre fra seg. De ligger trangt og hardt, de kan ikke foreta kroppspleie selv om avføringen størkner på kroppen og de er forhindret i naturlig sosialisering med andre dyr og annen naturlig atferd. Kalven tas fra mora straks etter fødselen og kua står igjen med tomhet, savn og melkespreng, og med risiko for produksjonssykdommer. Når kyrne ikke engang får komme på beite som sommeren, er livet deres så trist som mulig.

Kyrne trenger oss og er avhengige av at vi kjemper for dem. Med ny seksjonssjef i Mattilsynet avdeling Bergen og omegn er det nytt håp. Seksjonssjefen har bedt om at bekymringsmeldinger sendes via nettsiden til Mattilsynet, da kommer det inn i deres system og det er størst sjanse for at de blir fulgt opp.

Vær så snill å klikk på linken og send en melding til Mattilsynet. https://www.mattilsynet.no/skjemaer/varsle-om-mishandling-eller-vanstell-av-dyr Det kan brukes referansenummer 2021/180785, med henvisning til sak fra 2012 med brudd på mosjonskravet for kyr i båsfjøs i Bjørnafjorden kommune. Om det er nødvendig med postadresse, kontakt oss på pm så sender vi den. Siter gjerne teksten ovenfor og be Mattilsynet følge opp. De som ønsker det kan få tilsendt Mattilsynets rapport med historikken til saken fra 2012.

Takk til alle som vil være med å kjempe for dyrene. Det betyr uendelig mye for de som ikke selv har en stemme 💚

02/06/2026

Oslo kommune skal i samarbeid med Statsforvalteren brenne 30 dekar skog i Maridalen i juni. Det omtales som "naturvernbrenning", en form for skjøtsel for å bevare vekster, sopp og insekter som er avhengige av brent skog.

Det er en skog med opp mot 300 år gamle furuer som skal brennes. Kommunen mener at de gamle trærne vil tåle brannen bra og at dyr vil flykte for røykutviklingen. Men mange fugler har unger i reirene på denne tiden, og juni er høysesong for dyrefødsler. Blant artene som føder i juni er rådyr, hjort, elg, ekorn og pinnsvin. Hjelpeløse fugleunger, nyfødte pattedyrunger, smågnagere og krypdyr vil bli brent i hjel eller dø av røykskader, i tillegg til mengder av insekter.

Naturmangfoldloven krever at "ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås". Dyrevelfelferdsloven krever at "dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger". Brenning av skog midt i yngletiden kommer i konflikt med sentrale bestemmelser i lovverket og vil utsette mange dyr for ekstreme lidelser.

Tidspunktet er valgt fordi tidlig sommer anses som gunstig for kontrollert skogbrenning. Ingen hensyn tas til dyrene som har skogen som sitt hjem og som må flykte fra ungene sine.

Det er uetisk å sette skogen i brann i yngletiden og påføre dyr lidelser og død, ødelegge livsgrunnlaget for mange arter og forstyrre økosystemet i den mest sårbare perioden.

Vi ber dere skrive til Bymiljøetaten i Oslo og til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og kreve at planen endres. Brenning av skog kan ikke skje i yngletiden.
E-post:
[email protected]
[email protected]

Info fra Oslo kommune om "naturvernbrenning" i Maridalen:
https://aktuelt.oslo.kommune.no/naturvernbrenning-i-maridalen