19/02/2026
Mia Stensaas Winther er aktuell som: styremedlem i Det Norske Hageselskap, fadder for Hageselskapet Trøndelag Nord, foredragsholder med tema hage i lag med hagevennen Ragnhild Eilen Dragsjø. Tema for foredragene er «Hagen som livsrom og hvilepunkt» der de har søkelyset på psykisk helse og hage, og kurset «Der selvforsyning og estetikk møtes».
Mia og Ragnhild stod i lag med resten av styret i Trøndelag Sør for Hagekonferansen i 2025. Konferansen ble en stor suksess og de to damene fant ut at de ønsket å ta samarbeidet videre inn i hage-verden. Foredragene ble den første «hage-babyen». Etter foredragene fikk de flere spørsmål om hvor de hadde kjøpt de fine interiør og hagetingene de viste på bildene. Da kom ideen om en nettbutikk, noe som videre førte til en fysisk butikk der de selger varer for hus og hage, varer som de har håndplukker fra hele verden. I butikken har de også plass for ulike kurs. Mia sier at de har skapt den butikken som de selv har savnet. En hyggelig og inkluderende butikk som skaper kreativitet, der du kan få nye ideer og unike produkter. Mia sier at kundene bruker ca 45 min i butikken. De går rundt, ser, studerer og får ideer. De har kalt bedriften sin «Strå og spire». Den er ikke plassert på et kjøpesenter eller i Trondheim sentrum, så de er avhengig av at folk oppsøker dem og at kundene forteller om butikken og opplevelsen det gir dem.
Mia forteller at de informerer om foredragene, kurs og butikken via mail og sosiale medier. Avisene har også kommet på besøk for intervju og bilde. Foredrag og verv i hageselskapet har ført til flere bekjentskap og vennskap med andre hagemennesker, blant annet Karin Weslin som de nå planlegger foredrag med 11. juni i Trondheim.
Jeg spør om hvorfor de valgte temaet psykisk helse og hage i et av sine foredrag. Mia sier at vi ser og opplever hva hage gjør for oss når det gjelder ro og sjelefred som vi opplever få andre steder. Barn og unge sin psykiske helse har blitt dårligere. Opplevelser i grønne miljø brukes som behandling i institusjoner for voksne, men ikke så mye i det daglige for barn og unge, - Mia og Ragnhild ønsker at vi får endret på dette, mer grønt fokus i forebyggende arbeid for alle i alle aldrer.
Jeg spør om familie, og Mia forteller at hun er gift med Jørn og har 4 gutter mellom 7 og 14 år. Familien bor på Stubban i Trondheim, i en vertikal tomannsbolig med 300 kvm hage. Mia forteller at guttene, og deres venner, er med og jobber i hagen og studerer livet der. Dette gir dem verdifull erfaring og kunnskap, og Mia sier at hun er overbevist om at psykisk helse og nærhet til naturen henger sammen, så dette ønsker hun å praktisere i egen familie.
Mia er ekte trondheimsjente, hun voks opp på Steinan i Trondheim. Hun var mye sammen med sin farmor. Det var ei farmor med en stor og fin hage. Da farmor døde i 2014 tok Mia med seg de fine minnene fra farmors hage videre i livet sitt ved å fortette i hennes hageunivers, kombinert med kreativitet, og de kreative prosessene det er å jobbe i en hage.
Med hageinteressen var veien kort til medlemskap i Trondheim hagelag, og etter kort tid ble hun med i styret i laget. Der ble hun kjent med hagevenninnen Ragnhild som etter hvert vart en god venn og forretningspartner. Mia ble etter kort tid rekruttert til leder i regionlaget. Hageselskapet Trøndelag Sør hadde da en betalt sekretær. Dette var ikke økonomisk bærekraftig, så Mia og styret startet en prosess med å overføre arbeidet fra den ansatte sekretæren til de frivillige i styret. Dette var arbeidskrevende, og Mia og styret fikk en bratt læringskurve. Mia ble lagt merke til av flere hagelag, og hun ble foreslått til en plass i landsstyret. Landsmøtet i Det Norske Hageselskap valgte Mia inn i landsstyret i 2025, og hun gikk da av som leder i regionstyret, og Ragnhild tok over ledervervet i regionlaget.
Når jeg spør om hjertesaker i styrearbeidet, svarer Mia raskt «jeg liker å arbeide med strategi» og hun forteller at hun takket ja til å sitte i landsstyret fordi hun så at det var et potensiale for forbedring i hageselskapets strategi. I tillegg er det viktig for henne å lytte til medlemmene, og skape en organisasjon som er styrt av medlemmene sine behov og ønsker. Landsmøtet der Mia ble valgt var i mai 2025, og hun sier at det mest positive har vært møtene med tillitsvalgte. Disse møtene er noe som motiverer henne til å jobbe for hageselskapet, og som gjør at hun ønsker å bruke tid og krefter til å forme hageselskapet for framtiden. Mia blir ivrig når hun forteller at det er viktig for henne at retningen til hageselskapet ikke baseres på enkeltmenneskers ønsker, men at flere blir lyttet til.
Jeg spør hva gjør Mia gjør når hagen ligger i vinterdvale? Hun forteller at hun starter i november med å vinterså, i desember planlegger hun farger og sammensetninger i hagen, i romjula starter hun med forkultivering. De har dyrkerom i kjelleren, og i mørketiden går hun til kjelleren og later som det er vår, for med mye plantelys går det an å drømme seg til vår. Fuglene er viktig for hagen, så da må de mates om vinteren. Mia lager fuglematen selv, og passer på at de små vennene får mat, ellers får hagen stå som den er.
For hageåret 2026 har Mia lyst til å prøve å ha mer snittblomster som kan selges i Strå og Spire – butikken. Hun nevner spesielt georginer, men også flere blomster som er fine til snitt. Hun dyrker også grønnsaker, spesielt rødbeter og gresskar har hun planer om å dyrke mer av. Hun ser for seg flere sorter gresskar, klatrende i rose-ganger med en gresskarportal. Rødbet og Chevre-salat er en favoritt, så hun håper på en stor rødbetavling. Fargen i hagen i år er bordeaux, en dyp rødfarge, som hun vil ha blant annet på erterblomster, dette ønsker hun å kombinere med duse ferskenfarger. Mia sier at hun også kommer til å ha fokus på den lilla fargen, hun har merket seg at humler og bier liker denne fargen, det er stor insektsaktivitet på lilla blomster, så det ønsker hun å ha mange av.
Takk til Mia som tok seg tid til å snakke med meg, - jeg ønsker henne lykke til med hagelagsverv, egen hage, foredrag, butikk og arbeidet med å formidle de grønne opplevelsene til barn og ungdom.
Intervju av Marna Ramsøy
