"Staværn Fort, Citadelløya"
Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve, stattholder i Norge fra 1664-1699, anla det første befestningsanlegg på Karlsøy utenfor Stavern i 1677 under Gyldenløvefeiden. Det bestod da av et blokkhus av tre med batteri og palisader. Staværn Fort med festningstårnet, de første vollmurer og bygninger, ble ferdigstilt og etablert med egen kommandant og fast garnison under Christian V i
1689. Staværn Fort, Citadelløya var fra starten i 1689 bemannet av en avdeling fra Smaalenske regemente i Fredrikstad. Senere ble det dannet to regemente, hvor 1.ste regemente var stasjonert i Østfold, mens 2.dre regemente var stasjonert i Vestfold og nedre Telemark. Senere under den "store nordiske krig", var det 2. Smaalenske Regemente som var stasjonert ute på Stavern Fort. Fortet ble bygget i 1689, for å forsvare innseilingen til Laurvig, hvor man hadde jernstøperi. Her var det stor utskiping av kanonkuler og jernkanoner til Danmark. Fortet ble en viktig base for Peter Wessel Tordenskiold, en trygg havn og støttepunkt for den norsk-danske Kattegateskadre under den store nordiske krigen fra 1709-1720. Senere da Fredriksvern Verft ble etablert inne på fastlandet i 1750 årene, fikk fortet en omfattende ombygging, og ble et Citadell for verftet i 1757. Det var i drift fram til nedleggelsen i 1864. "Staværn Fort Tambourer af 1716"
"Staværn Fort Tambourer af 1716" ble grunnlagt 9 april 2014. Vi var en gjeng fra Tordenskiolds Soldater Stavern som ville fokusere på musikk og spill. Vi valgte å gå ut og danne vår egen forening. Vårt mål er å gjenskape det historiske musikkspill fra tidlig 1700-tall, og å fremme den lokale historiske tilknytningen til Citadellet, som på 1700-tallet ble omtalt som Staværn Fort. Vi samarbeider både med norske og andre nordiske historiske foreninger. I løpet av et år har vi klart å skaffe oss følgende musikkinstrumenter. 4 trommer, 3 signalhorn og 3 fløyter. Videre har vi klart å få ferdig 11 komplette uniformer i helrødt ullstoff. Tambourcorpset består i dag av: Tambourmajor, 4 tambourer, 2 hornbåsere, 2 fløytespillere og 2 fanebærere. I tillegg har vi 8 personer i almuen, som hjelper til i daglig drift, og ved enkelte arrangement. Foreningen består i dag av 19 medlemmer. "Tambourhistorie"
I begynnelsen var trommer og signalhorn det primære signal instrument, mens fløytene kom i bruk fra 1740. Dette ble brukt av artilleriet, infanteriet og grenadercopsene. Kavaleriets instrumenter var pauker og trompeter. Paukene ble brukt til oppstilling av formasjonene og trompetene til angivelse av ordrer og befalinger. Ut over at instrumentene ble brukt til ordre, signaler og beskjeder, hadde militærmusikken en viktig representativ funksjon. Det var prestisje i å ha et stort militærorkester, og tidlig på 1700-tallet var størrelsen avhengig av regementschefens økonomi. Mot slutten av 1700 tallet ble det satt begrensninger for hvor stort musikkorps de forskjellige offiserer kunne bygge opp. Et regemente var delt inn i flere compagnier. Kavalleri, grenader, artillerie og infanteri, med sine egne tambourer. Ved hvert compagnie var det en til to tambourer og en til to hornblåsere, som var likestilte menige. I tillegg hadde man et eget musikkorps som bestod av skalmeieblåsere/hoboister. Skalmeie er et treblåserinstrument med dobbelt rørblad. En forløperen til oboen. Ansvaret for musikernes utdannelse og spill, hadde regementstambouren. Hvem var så tambouren ? Som regel var det spellemenn fra landet som spilte tromme(Tambour), horn og fløyter. De med litt musikkutdannelse ble skalmeieblåsere og hoboister. Mange av tambourene som var spellemenn forandret feleslåttene til trommeslåtter. Antall tambourer varierte. Man kunne i perioder være opp til 4 tambourer i hvert compagnie, og det samme antall for hornblåserne tidlig 1700-tall. Senere, mot 1740-tallet, kom det også inn en fløytespiller i tambourcorpsene. Et musikkorps bestod da av 4 trommer, 4 horn og 1 fløyte, samt at det allerede fra 1709 var 6 hoboister eller skalmeieblåserne. Trommene var opprinnelig av tre som var malt. Men etter 1738 ble det bestemt at det skulle innføres messingtrommer. Trommene ble båret i brede bandolærer, som kunne være påsydd mønstervevde bånd. Hornene var av messing uten ventiler, dvs enkle signalhorn. Fløytene var enkle tverrfløyter. "Uniformshistorien til tambouren"
2. Smaalenske Regemente hadde fra 1718 og frem til 1761 en helrød uniform med mørkegrønn besetning. Det vil si: rød uniformskjole, rød vest, røde bukser og strømper . Knapper og knappehull skulle være hvite eller i sølv. Mansjetter og krave på uniformskjolen skulle være mørkegrønne. Når regementet eller compagniet var fast utplassert på en festning eller fort, kalt "Fortificasjon", ble mansjett- og kragefargen skiftet til rødt. "Staværn Fort Tambourer af 1716" har valgt helrøde uniformer med røde mansjetter og krage, hvite knappehull, knapper, og sølvbånd, samt røde strømper. Vi bruker høye svarte lærstøvler. Tambourene var i utgangspunktet uniformert som de menige, og hornblåserne som underofficerer. Opprinnelig bestemte chefene for regementscorpsene fritt, hvordan de ville utsmykke regementets tambourer og hoboister. Som regel ble uniformene pyntet med noen bånd. Først etter 1758 ble det bestemt at uniformene skulle ha bånd eller «tressebesetning» på tambourkjolene. Den var lik de meniges, men den skulle ha mønstervevde ullbånd i fargene rødt, hvitt og blått. Hoboistenes bånd var også mønstervevde, men med innslag av gull eller sølvtråd, evt. sølvbånd. Regementstambouren hadde bånd av gull. Først ved ny uniformsbestemmelse i 1769 ble det ens uniformsutsmykking. Tambourene skulle ha påsydd 5 vinkler i bånd nedover hver arm. Hornblåserne skulle ha svalerede med smale gullbånd sydd på kryss og tvers, med tre gulldusker i svaleredets underkant. I tillegg skulle også mansjettkanten være besatt med smalt gullbånd. Regementstambouren skulle ha svalerede med brede diagonale gullbånd og mansjettkant med gullbånd. I tillegg gull-epaulet på høyre skulder som var tegn på hans status som underofficer.
