09/05/2026
💔Det er med knuste hjerter vi må dele at vår kjære Faniry omsider måtte gi tapt for blodsykdommen i går – etter tre år med symptomer som svingte voldsomt opp og ned. Hun kjempet så hardt. Hun var så tapper, så optimistisk, og så overbevist om at hun skulle vinne over sykdommen.
For få uker siden var hun på det hun beskrev som tidenes beste ferie sammen med elever og lærere, og vi kunne både høre og se henne knekke sammen av latter som hun pleide på videoene som ble delt fra turen.
Derfor kommer dette som et enormt sjokk for familien hennes, vennene og de mange menneskene og organisasjonene hun betydde så mye for!
Faniry reiste fra oss den 8. mai – frigjøringsdagen som markeres mange steder i verden. Det føles sterkt symbolsk. Fred, frihet og håp var ord som preget Faniry og livet hennes. Igår ble hennes frigjøringsdag fra plagene.
Men mens hun den ene uken kunne ligge svak i sykehussengen, tappet for energi mens hun mottok de risikable blodoverføringene hun var avhengig av for å overleve, kunne hun være full av livskraft den neste. Legge store planer for fremtiden til Sennepsfrøskolen – skolen hun selv en dag skulle lede videre.
Eller hun kunne reise til Thailand for å motta prisen som Most Outstanding Peace Trainer of the Year fra World Peace Initiative Foundation, anerkjent for sitt «exceptional commitment to the community and heartfelt devotion to the mission of peace in Madagascar».
Hun var selv elev ved Sennepsfrøskolen som barn, og skolen var en helt integrert del av henne. Som lærer holdt hun engasjerende undervisning i fremmedspråk og personlig utvikling – et tema hun brant stadig sterkere for de siste årene. Hun var en hjørnestein på skolen; en som hjalp moren i å veilede kollegaer, hun inspirerte elever og fikk utenlandske besøkende og utvekslingsstudenter til å føle seg hjemme fra første stund. Med språkferdighetene sine, sin kulturelle sensitivitet og sine mellommenneskelige evner bidro hun til å skape et sterkt engasjement for å hjelpe vanskeligstilte barn ut av fattigdom gjennom utdanning.
Faniry hadde en helt spesiell evne til å se hvert enkelt menneske hun møtte. Hun fikk folk til å føle seg verdifulle og spesielle. Hun bar på en enorm kapasitet for nestekjærlighet, fred, positivitet og omsorg. Selv under behandlingen i India for ett år siden brukte hun tid på å be for andre pasienter, trøste mennesker i sorg og hjelpe dem rundt seg – mens hun selv akkurat hadde fått dødsdommen. Slik var Faniry.
Det er ufattelig tungt å skrive om henne i fortid. Vi skal ikke lenger høre latteren hennes i skolegården – men den ringer fortsatt i ørene på dem som var så heldige å få møte henne. Hun var virkelig en solstråle. Et stort menneske med en sjelden evne til å leve for andre og til å spre glede og fred rundt seg.
Noen mennesker setter spor som aldri forsvinner. Faniry var virkelig en av dem❤️
Vi kan bare si takk for alt hun lærte oss!
Gud har hentet hjem en engel han lot oss få låne her på jorden 🕊️
I følge gassisk skikk gir man en pengegave til familien i forbindelse med begravelsen. De som ønsker å bli med på en siste hilsen kan bruke
VIPPS #546840 - «støtte til gravferd»
Overskuddet vil gå til skolen etter Fanirys hjerte.