Pårørendesenteret

29/05/2026

Er du pårørende til noen over 65 år som mottar hjemmetjenester?

Universitetet i Stavanger gjennomfører en undersøkelse om pårørendes behov for støtte i eldreomsorgen. Målet er å få mer kunnskap om hvordan pårørende opplever rollen sin, og hva som kan bidra til bedre støtte og oppfølging.

Undersøkelsen er anonym, og svarene dine kan bidra til viktig kunnskap om pårørendes situasjon.

Har du spørsmål om undersøkelsen, kan du kontakte doktorgradsstipendiat Maha Kamran på [email protected].

Klikk på lenken for å delta:
https://nettskjema.no/a/613200

28/05/2026

Norge er ikke rigget for framtidens pårørendeomsorg.

Det er den tydelige beskjeden i den nye NOU-en «Den nye velferdskommunen», som ble lagt fram i dag. Utvalget slår fast at pårørende allerede bærer en stor del av omsorgen i Norge – og at belastningen vil øke kraftig i årene som kommer dersom systemet ikke endres.

I rapporten løftes blant annet:
• risikoen for at pårørende presses ut av arbeidslivet
• barn og unge pårørende som blir oversett
• store forskjeller i hjelpetilbud mellom kommuner

Pårørendesenterets daglige leder, Unn Birkeland, har selv sittet i det regjeringsoppnevnte utvalget:

– Dette er kanskje den tydeligste offentlige erkjennelsen vi har sett av hvor avgjørende pårørende faktisk er for norsk velferd og beredskap.

Nå må dette følges opp med handling.

Pårørende holder velferden oppe, men systemet svikter dem En ny Norsk offentlig utredning (NOU) om framtidens velferd setter pårørende øverst på den politiske dagsordenen. Utvalget slår fast at pårørende i dag gjør en uvurderlig innsats for sine nærmeste, men advarer om at belastningen vi...

26/05/2026

Du har ut mai på å nominere den kommunen du mener bør få prisen «Årets Pårørendekommune. Det kan være egen kommune eller en annen kommune – som jobber systematisk med pårørendearbeid. Ikke som er perfekt, men som er underveis. Prisen deles ut under Pårørendekonferansen 23. september. Nominasjonsskjema finner du i linken i kommentarfeltet.

– Det er ikke alltid de store tiltakene som skal til for å vinne. Mindre tiltak kan i mange tilfeller gi store virkninger. Målet er å løfte fram de gode eksemplene, anerkjenne disse og forhåpentligvis inspirere andre kommuner til å finne sin vei, er oppfordringen fra juryleder Unn Birkeland, som til daglig er leder av Pårørendesenteret.

26/05/2026

Hvordan er det å vokse opp med rus i familien?

Mange barn og unge lærer seg tidlig å følge med på stemninger, tilpasse seg og være på vakt. Det som skjer hjemme, blir ofte noe man bærer alene – uten ord for det.

I boken sin «Med hjertet i halsen» løfter psykolog Anne Marthe Kaldestad Hanstveit fram erfaringene til unge som har vokst opp med alkohol- eller andre rusproblemer i familien. De deler sine historier om uro, kjærlighet, ansvar og veien videre.

– Når hun forsvant inn i rusen, skygget jeg banen, forteller en av de unge i boken.

«Alkoholen la seg som et slør mellom oss. Hun ble en annen. Jeg fikk ganske lange antenner, fulgte med på hvor mye hun drakk og hvordan hun forandret seg. Når hun forsvant inn i rusen, skygget jeg banen. Det var en veldig kontrast mellom mamma som var så tilgjengelig og kjærlig, og den mammaen...

22/05/2026

Hvordan er det å være pårørende til noen som sitter i fengsel?

Mange bærer på skam, sorg og uro alene – og tier om det de står i. Men hva skjer når man våger å være åpen?

Som en del av vårt månedstema «De usynlige pårørende» møter vi Cesilie Holsen, som forteller ærlig om å være mor til en sønn i fengsel. Om frykten, stillheten og alt hun ikke var forberedt på – men også om hvorfor hun valgte å snakke høyt om det mange holder skjult.

– Det er lov å le selv om en har noen i fengsel, sier hun.

Den 52 år gamle bergenskvinna var ikkje budd på at noko slikt skulle skje med eit av barna, og blei svært uroleg då den 27 år gamle sonen hennar blei sitjande 100 dagar i varetekt. I ein lang periode visste ho svært lite om korleis han hadde det bak murane, og det var ei stor […]

21/05/2026

Hva betyr det å høre til i et land – når landet også har vært med på å ta fra mennesker språk, kultur og tilhørighet?

Den nylige feiringen av 17. mai minner oss om fellesskap, frihet og alt det vi er stolte av. Men nasjonaldagen kan også gi rom for å se på historiene som ikke alltid har fått like stor plass.

I denne teksten reflekterer vi over fornorskingspolitikken, uretten det samiske folket ble utsatt for – og hvorfor små skritt, som å anerkjenne språk, kultur og levesett, kan være viktige i et større forsoningsarbeid.

Lihkku beivviinn!

Les teksten her 👇

Vi sier at det er fint å se nasjonen samlet. Vi er stolte av å bo i et fredelig land og av å ha det så godt som vi har det. Vi viser frem barna våre, morgendagens voksne, og bunadsbølgen som har herjet de siste tiårene har gitt resultater. Det myldrer av drakter fra ulike steder....

19/05/2026

Hva skjer med de pårørende når noen i familien begår et lovbrudd?

Mange står i krevende situasjoner preget av konflikt, uro, skam og lojalitet – ofte uten at noen spør hvordan de har det. De blir lett usynlige i et system der oppmerksomheten naturlig nok er rettet mot den domfelte.

Som en del av vårt månedstema «De usynlige pårørende» møter vi Tore Råen i Kriminalomsorgen. Han forteller om hvorfor samarbeid med pårørende er viktig, hvilke dilemmaer familier kan havne i, og hvordan taushetsplikten noen ganger gjør det vanskelig å få den støtten man trenger.

– Mitt inntrykk er at pårørende i stor grad vil bidra, sier Råen.

Han har jobbet i kriminalomsorgen i over tretti år, de tjue siste av dem i friomsorgen. Nå leder han friomsorgskontoret i Trøndelag som har folk både i Trondheim og Steinkjer, i alt 36 ansatte. Friomsorgskontoret er en lokal enhet under Kriminalomsorgen med ansvar for gjennomføringen av straffe...

18/05/2026

🌞 Klokken 03.30. Solen er allerede oppe. Vi er 69 grader nord.

Pårørendesenteret har vært i Karasjok og Kautokeino for å gjøre tjenestetilbudet vårt kjent i samiske områder og for å lytte.

Norge er tuftet på to folk. Det samiske folk har ifølge Grunnloven rett på likeverdige tjenestetilbud. Men likeverdig betyr ikke det samme overalt.

I samiske lokalsamfunn er relasjonene multilaterale. Naboen er kanskje også kollega, kanskje også slektning. Det betyr at det å oppsøke hjelp ikke alltid er enkelt. Mange bærer også med seg erfaringer fra fornorskingsprosessen og holder avstand til det offentlige systemet.

Dette er bakgrunnen for at vi særlig ønsker å gjøre Pårørendelinjen kjent i disse miljøene. Der kan pårørende i hele Norge ta kontakt på telefon eller chat, anonymt hvis ønskelig, og snakke med en fagperson utenfor eget nettverk.

Vi hadde gode møter med NASAK, SANKS, helsesenteret i Karasjok, barnevernstjenesten i Kautokeino og ATV. Alle tok oss varmt imot.

Giitu deaivvadit 🤝

Pårørendesenteret har vært i Karasjok og Kautokeino for å gjøre tjenestetilbudet kjent og knytte kontakter til det samiske miljøet.     Det er kanskje lett å glemme at Norge er tuftet på to folk: både det norske og det samiske. Det samiske språk, kultur og levesett har ifølge Gru...

15/05/2026

Noen pårørende er lette å se. Vi kjenner dem igjen, vi vet hva de bærer på, og vi vet noenlunde hva de trenger.

Men for en stor gruppe pårørende er situasjonen en annen: de bærer på noe de ikke kan si høyt. Ikke fordi det er mindre tungt, men fordi det er knyttet til skam.

Hva skjer egentlig med disse menneskene? Og hvorfor blir de usynlige?

Hva skjer egentlig med disse menneskene? Og hvorfor blir de usynlige? Forskning og teori gir oss noen svar.  Stigma smitter Den amerikanske sosiologen Erving Goffman viste allerede på 1960-tallet at stigma ikke stopper ved den enkeltpersonen som rammes. Det sprer seg. Han kalte fenomenet court...

13/05/2026

Mange av dere kjenner dette på kroppen:
Du står i en krevende omsorgssituasjon, kanskje over mange år. Du gjør det fordi du må, fordi du er glad i noen, fordi ingen andre gjør det. Og du lurer på om noen ser det.

I går la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke satt av midler til en nasjonal satsing på pårørende.

Mellom 850 000 og 1,4 millioner mennesker i Norge er pårørende. En ny rapport fra Menon Economics, lager på oppdrag fra Pårørendealliansen, viser at denne innsatsen koster pårørende selv dyrt, i tapt tid, redusert helse og arbeidstap. Dere fortjener et system som ser dere, uavhengig av hvor i landet dere bor.

Vi gir oss ikke. Vi fortsetter å jobbe for at regjeringen oppretter et nasjonalt kompetansesenter for pårørende.

Del gjerne dette innlegget. Jo flere som kjenner til utfordringen, jo større sjanse har vi for å bli hørt. ❤️

11/05/2026

Straffa den eine har fått rammar mange.

Kvart år opplever tusenvis av barn og vaksne at nokon som står dei nær, ein mor, ein far, ein kjærast, eit søsken eller ein annan slektning hamnar bak murane i eit av Norges rundt 60 fengsel.

Les heile saka på våre nettsider.

Straffa den eine har fått rammar mange. Det har organisasjonen For Fangers Pårørende (FFP) teke konsekvensen av. Sidan 1992 har organisasjonen systematisk arbeida for å gjera pårørande til innsette til ei meir synleg gruppe for fengselsvesenet og samfunnet elles. FFP har eit godt samarbeid med...