03/04/2025
De første pinnsvinene har begynt å komme ut av dvalen og det første de tenker på er mat.
Med mindre de er hanner. Da går de rett forbi matskåla om det er hunner i nærheten, for her er seksualdriften sterkere enn sult. Ofte kan man se forskjell på hunner og hanner utover våren rett og slett fordi den ene er god og rund og den andre tynn.
Det hjelper ikke at hannene også har lengre ruter de vandrer om natta. De går flere kilometer hver natt, og i parringssesongen tar hannen gjerne et par ekstra.
Hører du rasling og snøfting i hagen, er det tegn på at parringsritualet er i gang. Hannen vil gå i ring rundt hunnen mens han snøfter. Hun headbutter ham og holder ham unna. Gjennomsnittlig holder hannen på å sirkle rundt henne en time, men det kan gjerne gå to før hun slipper ham til. Ofte kan man se to hanner sloss om en hunn, og så oppdager de ikke at hun forlengst har forlatt dem for å finne noe å spise. Ofte gir hannen opp. Han er jo både sulten og sliten.
I en studie* fant forskerne at bare 7% av hannenes forsøk faktisk endte med parring.
Houdini, et pinnsvin som vaklet syk og skadet inn i hagen min sent på høsten året før, hadde nok litt ekstra krefter etter først å ha fått behandling og VIP-forpleining, og deretter tilgang til mat gjennom dvalen. For han klarte å parre seg med ihvertfall tre ulike pinnsvinhunner den neste våren - som vi vet om.
Houdini fikk navnet sitt fordi han, tross sykdom og skade, stadig greide å klatre ut av et høyt bur, fire seg ned teppet som lå over buret, for å kunne stjele tunfisk fra katten. Han var flink til å rømme, men heldigvis ikke særlig flink til å gjemme seg. Vi fant ham som regel sovende oppi tunfisken.
Etter parringen stakk Houdini av, og vi så ham ikke igjen før han kom for å legge seg i dvale i pinnsvinbunkersen under terrassen. Ikke så rart, for barnepleie, det overlater hannpinnsvin til hunnene.
(*Nigel Reeve og Pat Morris, Journal of Zoology 1986)
