08/06/2026
I dag markerer vi at det er 95 år siden politi ble sendt inn mot streikende arbeidere på Menstad i Telemark.
I dag markerer vi at det er 95 år siden politi ble sendt inn mot streikende arbeidere på Menstad i Telemark.
Menstadslaget (1931) utviklet seg til et voldelig sammenstøt mellom arbeidere og politi under en arbeidskonflikt. Bakgrunnen var at arbeidsgiverne stengte ute arbeiderne fra arbeidsplassen (lockout) og tok i bruk kontraktsarbeidere, noe som fagbevegelsen oppfattet som streikebryteri.
8. juni marsjerte rundt 2000 arbeidere til Menstad, der om lag 100 politifolk beskyttet streikebryterne. Det utviklet seg raskt til konfrontasjoner, med steinkasting og bruk av makt fra politiet. Sammenstøtet var kort, men voldsom.
Det førte til at staten sendte inn militære styrker for å få kontroll.
Menstadslaget handlet om hva som skjer når forskjellene øker og spillereglene i arbeidslivet bryter sammen.
Midt i en økonomisk krise, med lønnskutt og høy arbeidsledighet, ble konfliktene så harde at de endte i voldelige sammenstøt. Når folk opplever urettferdighet over tid, eskalerer det fort.
En viktig årsak var bruken av uorganisert arbeidskraft som erstattet de streikende arbeiderne. Det som skalles streikebryteri. Når noen gjør jobben til de som står i konflikt, undergraves både streikeretten og tilliten mellom partene.
Fire år etter Menstadslaget ble Hovedavtalen inngått mellom LO og N.A.F. (NHO). Hovedavtalen kalles for arbeidslivets grunnlov og avtalen regulerer viktige spilleregler i arbeidslivet.
Mye har blitt bedre i norsk arbeidsliv. Men historien er ikke skrevet en gang for alltid. Vi fortsatt i harde diskusjoner om innleie og bemanningsbyråer. Utstrakt bruk av innleie kan true faste ansettelser og tariffsystemet. Derfor har det også kommet strengere regler nettopp for å begrense denne typen praksis.
Lærdommen fra Menstad er klar: Når tilliten svekkes og dialogen bryter sammen, blir konfliktene hardere.
Sterke fagforeninger og klare spilleregler ikke bare historie. Det er det som er limet i det norske velferdssamfunnet.
📸 Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)