Sandar Historielag, Sandefjord, Schanches Gate 24, Sandefjord (2026)

26/01/2026

AKTIVITETSKALENDER 2026- VÅR

Mandag 19.01.26 Styremøte – Oppmøte kl. 16:45

Mandag 26.1.26 Medlemsmøte - foredrag
Falkonering - Jakt med og fangst
av rovfugler (falk og hauk)
– etablert i Norge i yngre jernalder
v/ Ragnar Orten Lie

Mandag 23.2.26 Årsmøte

Mandag 9.3.26 Medlemsmøte - foredrag
Kunstmaler Wilhelm Vetlesen –
v/Ole Jørgen Smedsrud

Mandag 16.3.26 Styremøte

Mandag 13.4.26 Medlemsmøte - foredrag
Sandefjord Brannstasjon – v/Svein Lie

Mandag 20.4.26 Styremøte

Tirsdag 19.5.26 Tur til Eidsfoss hovedgård og jernverk

OBS! Det tas forbehold om mulige endringer i programmet. Det kan også komme ytterli-gere aktiviteter.

25/01/2026

Medlemsmøte i Sandar Historielag mandag 26.01 kl.1800. Tema er Falkonering. Mannen gravlagt i Gokstadhaugen var en aktiv jeger. Hønsehaukene funnet i graven vitner også om falkejakt. Falkejakt eller falkonering er kunsten å holde og å jakte med trent rovfugl. Norge var i over 800 år en viktig leverandør av rovfugler til europeiske kongehus. Stikkord er - rovfugler, fangst og jaktformer, jakt og trening til krig, gaver og diplomati.
Ragnar Orten Lie kåserer.
Åpent for alle. Vel møtt!

11/12/2025

Nok et Kulturminne som omhandler Framæs mek. værksted:

Fra Kjølhalingsplass til Oljeeventyr: Framnæs Mek. Værksted 🚢
I over 170 år har skipsbygging og vedlikehold preget Framnes i Sandefjord! Det som startet som en enkel kjølhalingsplass i 1816 ved Vestre Rød, ble grunnlaget for et av distriktets viktigste industrisenter.

Under ledelse av menn som Kommandør Chr. Christensen og Direktør Ole Wegger ble de gamle verftene samlet og modernisert:

Hvalfangstens Mekka: Fra slutten av 1800-tallet ble Framnæs et teknisk sentrum for moderne hvalfangst, bygget en lang rekke hvalbåter og flytende kokerier.

Modernisering: Verftet bygget Skandinavias største flytedokk i 1911 og leverte historiske skip som «Jason» (Nansens ekspedisjonsskip) og den berømte Gokstadskip-kopien «Viking».

Oljealderen: Fra 1973 spilte Framnæs en aktiv rolle i oljeeventyret, blant annet ved å bygge flere oljeboringsplattformer.

Framnæs har vært Sandefjords desidert største arbeidsplass med over 1250 ansatte på det meste. Til tross for nedleggelse var verkstedet helt til slutten med på å omforme skip (som forlengelsen av fergen «Drøbaksund III» i 1988).

En epoke er slutt, men arven står sterkt! 💪

Det ovenfor er et sammendrag laget av KI. Hele Kulturminnet, skrevet av Ole H. Elgesem i 1988, kan du lese her:
https://www.nb.no/items/568458f3092fee95ded5f7b65a23e4bb?page=0&searchText=Elgesem,%20Ole

05/12/2025

Salmeskaldens arv i Sandar 📜
Visste du at presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) – mannen bak den første offisielle norske salmeboken – tilbrakte sine siste år i Sandefjord?

Landstad er en av Norges viktigste kulturpersonligheter:

Folkedikteren: Han samlet folkeviser og sagn fra Telemark og hadde en fin forståelse for diktekunst.

Salmeboken: Han arbeidet i ni år med den nye norske salmeboken, som ble godkjent i 1869. Han diktet selv 65 av salmene.

Sandar: Han var sokneprest i Sandar fra 1859 til sin død.

🗿 Landstadmonumentet

På kirkebakken ved Sandar kirke står hans karakteristiske skikkelse meislet i stein.

Idé: Monumentet ble initiert av Sandar Lærerlag i 1921.

Utførelse: Skulptøren Hans Holmen påtok seg oppdraget.

Materiale: Den sterke, mørke labradorsteinen fra Jåberg.

Avduking: Skjedde på selveste 17. mai 1928, og det meste av midlene ble samlet inn av skolebarn.

Monumentet viser Landstad med salmeboken knuget til brystet, og står som et varig minnesmerke over "skalden med de friske alvorstanker."

Sammendraget er fra Kulturminner utgitt våren 1981 av Sandar Historielag, skrevet av Østenstad og Møller.
Hele Kulturminnet kan du lese her: https://www.nb.no/items/371ac44c21a9899fa791c5058e8f09ea?page=0&searchText=Landstad%20og%20Landstadmonumentet

28/11/2025

Tradisjon i stål og sjø: Historien om Framnæs Mek. Værksted ⚓️
Hva er egentlig tradisjon? I Sandefjord betyr det et skipsverft som har holdt kontinuerlig drift i over hundre år! Framnæs Mek. Værksted (FMV) er mer enn bare et verft – det er et speilbilde av Norges viktigste århundre i sjøfartshistorien.

Fra seil til spesialskip:

Overlevelse: Verftet overlevde skiftet fra seilskuter til dampskip, og deretter til moderne motor- og spesialskip (fra seilskuter til borerigger!).

Hjørnesteinen: Det har vært distriktets viktigste arbeidsplass i 4-5 generasjoner.

Pionérene: Etablert på grunnen av eldre verft som Rødsverven, ble storindustrien skapt av kommandør Christen Christensen og ingeniør Ole Wegger.

Framnæs-skip med verdenshistorie:

FMV har bygget fartøy som har skrevet seg inn i historiebøkene:

«Jason» (1881): Skipet som landsatte Fridtjof Nansen på Grønland i 1888 for hans legendariske skiferd.

«Viking» (1893): En nøyaktig kopi av Gokstadskipet som seilte over Atlanterhavet til verdensutstillingen i Chicago.

«Christian Radich» (1937): Det berømte skoleskipet, kjent fra filmen «Windjammer».

Jo, tradisjon er et helt berettiget uttrykk for Framnæs Mek. Værksted! 💪

Teksten overfor er laget som et sammendrag av et Kulturminne fra 1981 ved hjelp av KI.
For å lese Kulturminnet skrevet av Vilhelm Møller mens det enn var drift på Framnæs kan du trykke på lenken: https://www.nb.no/items/282cbe7910222caf19e9b9c9ed2f32fa?page=0&searchText=Skipsverft%20med%20tradisjoner

22/11/2025

Mandag 24.11. forteller Per Ramberg om historien til Bryggekapellet. Det starter kl 18 på Øvre Myra, Schanchesgt 24, men dørene åpnes 1730 for kaffe og prat.
Alle er velkommen!

21/11/2025

Visste du at... 🤔 Thaulow-fontenen har en dramatisk historie?

Den ikoniske støpejernsfontenen på Christopher Hvidts plass i Sandefjord ble gitt til byen i 1875 av Badets grunnlegger, dr. Heinrich Arnold Thaulow.

Gaven var et forsøk på å bedre Thaulows omdømme etter en konflikt med byens ordfører. Fontenen skapte faktisk ny strid – først om hvor den skulle stå (først plassert ved den nye kirken), og senere fordi den ble ansett som en "tilsiktet fornærmelse" av bystyret!

Etter bybrannen i 1900 flyttet den til sin nåværende plass. Den ble demontert en periode, erstattet av Ørnulf Basts barnegruppe, men byens ønske førte til at fontenen ble restaurert og satt tilbake.

Innlegget over er komprimert av KI fra et Kulturminne skrevet av Henrik Sandberg i 1982. Her er lenke til hele kulturminnet: https://www.nb.no/items/25ad8e0fdd046efac365286eb0dcd933?page=0&searchText=christopher%20hvidts%20plass

14/11/2025

Hauan og Hauanslottet i Sandefjord

Kulturminnet handler om gården Hauan (gnr. 120, bnr. 1) og den herskapelige bygningen kjent som "Hauanslottet" som lå der.

Nedenfor følger et sammendrag laget med KI, lenke til hele kulturminnet er nederst i teksten.

Bygningen og Byggeren:
Hauanslottet var en trebygning med firkantet tårn, bygget i 1887 av skipper og reder Ludvig Georg Sophus Larsen. Lokalt ble det kalt "et eventyrslott".

Beliggenhet og Omgivelser:
Det lå i åsen i vest, og det var to "slott" i nabolaget (Brydeslottet i Kathrineborggata og Hauanslottet). Gården Hauan kjennes tilbake til middelalderen og var en del av Manvikgodset.

Eierskifte og Virksomhet:
Larsen-familien solgte i 1916 til skipper og hvalfangstreder Adolf Amandus Andresen for kr. 73.000 (han hadde allerede kjøpt gården i 1915 for kr 60 000 ifølge andre kilder, men teksten i bildet sier familien solgte til ham i 1916).

Andresen, som også eide hvalstasjon i Punta Arenas, Chile, bodde der med sin store familie. Han foretok oppussing og skal ha brukt eiendommen til hagebruk med bær og grønnsaker. Han hadde også gjess i en liten dam vest for gården, som ble kalt "Gåsedammen" (populær som skøytebane).

I 1925 ble det avertert auksjon da Andresen skulle reise til utlandet. Eiendommen ble kjøpt av travsportmannen Tholf Tholfsen.

Slutten for Slottet:
Tholfsens sønn, Thor Tholfsen, overtok i 1958. Hauan var da for lengst spist opp av villabebyggelse. Hauanslottets historie endte i desember 1975 da den 90 år gamle trebygningen ble revet, da den ble ansett som "høyst umoderne" og tæret av tidens tann.
I dag er det eneboliger og rekkehus der slottet lå.

https://www.nb.no/items/e3c01687afa33ad711d5aaa1edc07f64?page=0&searchText=Hauan%20og%20Hauanslottet

07/11/2025

I et Kulturminne fra 1986 skriver Vilhelm Møller om Johan Maurits Brye og Kathtrineborg. Nedenfor er en svært forkortet verson redigert av KI:

Kathrineborg, også kalt Brydeslottet, lå i umiddelbar nærhet i Gamlebrekka. Til tross for den korte fysiske avstanden, føltes det som om det var mils avstand mellom oss i de små husene og de som bodde på slottet. Eieren, skipsreder Ingvald Bryde, holdt seg naturlig nok i byens øvre maritime kretser, akkurat som sin far.

Dette kneisende herskapshuset ble bygget i 1880-årene av Ingvalds far, den mektige seilskuterederen Johan Maurits Bryde (1830–1899). Kathrineborg vakte stor beundring der det lå, helt fritt og ruvende over all annen bebyggelse.

Johan Maurits Bryde var for øvrig en dominerende skikkelse i Sandefjord, som eide et rederi med rundt 35 seilskuter. Han var også en pådriver for byens utvikling, og sto blant annet bak stiftelsen av Sjømannsforeningen og den lokale avdelingen av Redningsselskapet. Han var kjent for sin driftighet, blant annet ved å anlegge Brydedammen og bygge en tre meter høy plankerenne for å frakte is derfra, helt ned til hans eget skipsverft i Grønli for eksport.

Hele Kulturminnet kan du lese her: https://www.nb.no/items/e4ed47d78d635f6205331a89837c11da?page=0&searchText=Seilskute-rederen%20Johan%20Maurits%20Bryde%20og%20Kathrineborg

01/11/2025

Kulturminnet av Roar L. Tollnes utgitt i 1988 gir en detaljert beskrivelse av utviklingen av Hjertnespromenaden i Sandefjord på slutten av 1800-tallet, og kaller den byens "Champs Élysées".

Sammendrag laget av KI: Sandefjords "Champs Élysées" – Hjertnespromenaden
Artikkelen fokuserer på den raske og luksuriøse utviklingen av Hjertnespromenaden i Sandefjord, spesielt fra midten av 1880-tallet og fremover. Dette området ble ansett som byens mest fasjonable gate for den velstående klassen.

Utvikling og Karakter

Før regulering: Området var opprinnelig preget av sjøfart og industri, med Mobekken som rant ned til havna. Her ble trelast og andre varer fra gårder som Freberg og Castberg transportert med lektere.

Regulering og salg: Etter vedtak i 1886 om en ny reguleringsplan ble det lagt ut tomter til salgs langs den planlagte promenaden. Tomtene ble raskt kjøpt av byens rikeste borgere, inkludert redere, konsuler og skipsførere, som ønsket å bygge store og representative villaer.

Arkitektur: Husene langs promenaden fikk et arkitektonisk særpreg. Mange av de mest påkostede villaene ble bygget i populære stiler som sveitserstil og dragestil, og bidro til å gi gaten et herskapelig preg. Et kjent eksempel er Villa Nova (Hjertnespromenaden 3), bygget i dragestil for konsul Johan M. Bryde i 1894.

Viktige Bygninger og Beboere

Gaten ble hjemsted for prominente personer. Blant de tidligste og mest betydningsfulle bygningene var:

Hjertnespromenaden 13 (tidligere skjenkestue/bolig), eid av redere og skipsførere.

Hjertnespromenaden 1 (Castberg-gården), en to-etasjers bygning som eies av rederfamilien Castberg.

Bebyggelsen ble en "utstillingsgate" for byens vekst og velstand, særlig knyttet til hvalfangst- og skipsfartsnæringen.

Gaten ble dermed et elegant symbol på Sandefjords fremgang mot århundreskiftet, med brede gangveier og luksuriøse villaer, derav kallenavnet "Champs Élysées".

Her er lenke til hele Kulturminnet: https://www.nb.no/items/cc4fbfe2731544700b153177928a60ef?page=0&searchText=Året%201888%20n

27/10/2025

Helleristningsfeltet på Haugen, G.nr. 144

Feltet på Haugen i Vestfold er det største og fineste i gruppen av jordbruksristninger i regionen. Ristningene er hugget inn i et berg med vidt utsyn over fruktbare jordbruksområder. Feltet består av 78 figurer:

37 skålgroper

28 skip (eller deler av skip)

10 spiralfigurer (samt én sirkel)

Skipene er et sentralt motiv i jordbruksristningene og tolkes som symboler knyttet til sol- og fruktbarhetsgudommer, et trekk kjent fra bronsealderkulturene rundt Middelhavet. Figuren forteller også om konstruksjonen av bronsealderskipene, som hadde kjøl og reling forbundet med tverrgående streker som markerer spantene. Det største skipet er 1,7 meter langt og har mast og rå.

Skålgropene hadde trolig en funksjon i fruktbarhetskulten, muligens ved å bli fylt med symbolsk sæd for å fremme avling. Spiralfigurene er vanskeligere å tolke; de har korte ben og hode, noen med horn eller ring i midten, og motivet har i annen kunst fungert som ren dekorasjon.

Lenke til kulturminnet skrevet av Per Thoresen i 1980: https://www.nb.no/items/d7609f0aa1e1f506719f74dbabf958ae?page=0&searchText=Helleristningsfeltet%20på%20Haugen,%20g.nr.%20144

21/10/2025

Mandagens godt besøkte møte på Øvre Myra hadde to temaer. Før hovedforedraget orienterte Gunnar Skalberg om arbeidet med å ta vare på bymodellen til Anker Eriksen.
Temaet til Ragnar Orten Lie var steinkretsen på Elgesem. Gravfeltet er større enn det som er synlig over bakken i dag. Takket være en interessert grunneier og frivillige ble området tidlig «fredet»., men dessverre utgravd så tidlig at man ikke hadde like gode metoder for datering og konservering som i dag. Han satt funnene i sammenheng med andre skipsgraver i Vestfold og fylkeskommunens arbeid med å legge til rette for en historisk rute gjennom Vestfold.

Sandar Historielag, Sandefjord

26/01/2026

25/01/2026

11/12/2025

05/12/2025

28/11/2025

22/11/2025

21/11/2025

14/11/2025

07/11/2025

01/11/2025

27/10/2025

21/10/2025

Adresse

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Organisasjonen

Snarveier

Del

Type