Naturmangfold i Sørvågen og Omegn

27/02/2026

Friluftslovens betydning for utøvelse og regulering av allemannsretten

Formålet med dette innlegget er å synliggjøre definerte rammer for utøvelse og regulering av allemannsretten. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra friluftslovens bestemmelser/forarbeider/skriv, tilgjengelig informasjon fra miljødirektoratet, og en doktorgradsavhandling i rettsvitenskap, Friluftsloven med kommentarer, forfattet av Marianne Reusch.

Den faglige forankringen for innlegget ligger i lokale undersøkelser knyttet til en mastergradsavhandling i Terrestrisk økologi og naturforvaltning ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur , Nord Universitet. Avhandlingen omhandler ny bruk av arealer i og rundt et kommunalt friområde, og kommunens forvaltning av friluftsloven og annet relevant lovverk i Sørvågen, Moskenes kommune

Bakgrunn:
Det ble over en periode på fem år gjort undersøkelser med utgangspunkt i teltturisme og tilhørende masseferdsel på arealer i og rundt et kommunalt friområde i Sørvågen, Moskenes kommune. Ferdselskulturen som har kommet til uttrykk over tid, gir økende konfliktnivå mellom lokalbefolkning, grunneiere, turister, kommersielle interessenter, og representanter for kommunens organer. Den nye bruken av området legitimeres av ulike samfunnsaktører med henvisning til grunneiers råderett og begrepet allemannsretten. Gjennom dette innlegget gis en systematisk gjennomgang av begrepet allemannsretten med henvisning til friluftslovens bestemmelser, kommunens rolle i forvaltningen, med konkrete eksempler på ferdselskultur og kommunens operasjonaliserte forvaltning.

Innlegget er delt inn i tre deler:
Del 1 Om begrepet allemannsretten
Del 2 Kommunens rolle og handlingsrom i forvaltning av friluftsloven
Del 3 Kommunens operasjonaliserte forvaltning med kommentarer

Del I Om begrepet allemannsretten

Friluftslovens betydning for utøvelse av allemannsretten.
Friluftsloven gir på lik linje med annet norsk lovverk forutsetninger for å ferdes i samfunnet, gjennom sine bestemmelser om ferdsel, opphold og høsting i naturen, og med regulering av privatrettslige og offentligrettslige forhold. Det forutsettes i friluftsloven at regler i norsk lovverk overholdes når allemannsretten utøves.

Hva er allemannsretten?
Allemannsretten er et samlebegrep for enkelte bestemmelser i friluftsloven. Her gis en generell adgang til ferdsel, opphold og høsting i naturen, med tilhørende krav til ferdselskultur. Friluftslovens forutsetninger for utøvelse av allemannsretten gis gjennom definisjoner og regler knyttet til ferdsel og opphold i innmark og utmark, supplert med oppsummering og presisering av aktsomhetsprinsipp i § 11.

Friluftslovens bestemmelser regulerer utøvelse av allemannsretten.
Adgangen til utøvelse av allemannsretten beskrives som generell fordi friluftslovens bestemmelser gir definerte rammer for utøvelsen. For det første reguleres adgangen gjennom friluftslovens bestemmelser om ferdsel m.v., med implisitte krav til ferdselskultur. Oppsummert aktsomhetsprinsipp og grunneiers bortvisningsrett beskrives i § 11. Adgangen vil naturlig innskrenkes utover friluftslovens generelle bestemmelser gjennom § 14 Avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, § 15 Regulering av ferdsel på visse friluftsområde, og § 16 Sperring av særlig utsatt område.

I Sørvågen gis det gjennom bestemmelser i Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland, med hjemmel i friluftsloven § 15, definerte krav til atferd, bålbrenning, telting og overnatting som innskrenker adgangen til utøvelse av aktiviteter utover friluftslovens generelle bestemmelser.

En tredje type av begrensninger gis gjennom bestemmelsen om friluftslovens forhold til andre lover i § 19. Her presiseres det at allemannsretten innskrenkes gjennom regler eller bestemmelser med hjemmel i andre norske lover: «Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov.».

Eksempler på bestemmelser med hjemmel i annet lovverk:
Bestemmelsen i § 19 ble i sin tid satt inn i friluftsloven for å samordne forvaltningen av friluftsloven og andre lover. Bestemmelsen er sentral for ivaretakelse av lokale behov og forutsetninger gjennom lokal forvaltning fordi den definerer forrang til bestemmelser med hjemmel i andre lover i forhold til friluftslovens generelle bestemmelser. Dette omhandler blant annet alminnelige bestemmelser om ro og orden på offentlig sted som er vedtatt gjennom lokal forskrift, samt hensynet til naturmiljøet som følger av naturmangfoldlovens bestemmelser. Det presiseres at det her kun vises til enkelte eksempler på bestemmelser med innskrenkende virkning, og at det finnes flere bestemmelser som kan være relevante.

I Forskrift om politivedtekt, Moskenes kommune, Nordland., med hjemmel i politiloven § 14, defineres det kommunale friområdet i Sørvågen som offentlig sted. Bestemmelsene som gis her, angående orden på offentlig sted, sikring av ferdsel, hindre tilgrising, samt arrangementer på offentlig sted m.v., utgjør overordnede forutsetninger for utøvelse av allemannsretten. Her er det verdt å nevne at det gis forbud mot urinering i det kommunale friområdet i Sørvågen gjennom bestemmelsen i § 18 Punkt 3.

Adgangen til å utøve bestemte aktiviteter kan også innskrenkes i en slik forskrift, se for eksempel Forskrift om politivedtekt, Oslo kommune, Oslo § 2-1 femte ledd. hvor det gis generelt teltforbud i parker, friområder m.m.

Hensynet til naturmiljøet presiseres gjennom flere bestemmelser i friluftsloven. Dette reguleres videre gjennom aktsomhetsprinsipp og bestemmelser i naturmangfoldloven. Bestemmelser i forskrift med hjemmel fra bestemmelser i Kapittel V Områdevern gir innskrenkende virkning for utøvelse av allemannsretten.

Planbestemmelser med hjemmel i plan- og bygningsloven, i tilknytning til vedtak om hensynssoner o.l vil ha innskrenkende virkning på utøvelse av allemannsretten.

Det er også naturlig å si noe om hundehold i forbindelse med utøvelse av allemannsretten. Hundehold defineres ikke som en naturlig del av allemannsretten, denne aktiviteten reguleres gjennom hundeloven med tilhørende forskrifter.

Aktivitet i konflikt med friluftslovens forutsetninger for utøvelse av allemannsretten
Selv om overnevnte forhold ikke er allmennkunnskap, utgjør de like fullt definerte forutsetninger for utøvelse av allemannsretten etter friluftslovens rammer.

Aktiviteter som hindrer tiltenkt bruk av et område og/eller medfører sjenanse for beboere eller andre som ferdes i området, forstyrrer dyrelivet, volder skade på naturen, og/eller genererer forsøpling/forurensning, vil trolig være konflikt med friluftslovens definerte rammer for utøvelse av allemannsretten.

I slike tilfeller har kommunen som lokalt forvaltningsorgan ansvar knyttet til korrekt informasjon til publikum og veiledning av tiltakshavere med utgangspunkt i relevant planfaglig kompetanse.

Se Del 2 Kommunens rolle og handlingsrom i forvaltning av friluftsloven

Call now to connect with business.

13/02/2026

Har du sett den nye utgaven av Artsdatabanken`s Artsorakel?
Ta et bilde av en plante, et dyr eller en sopp, og la appen fortelle deg hvilken art det er – raskt og enkelt.

Appen er basert på kunstig intelligens, og en modell som er trent til å kjenne igjen bilder av arter. Hvor gode svar Artsorakel gir, avhenger av bildene den har trent på, og kvaliteten på bildene du gir den. Appen har ikke alltid rett, men blir stadig flinkere til å kjenne igjen arter.

Mer informasjon hos artsdatabanken
https://artsdatabanken.no/Arter/Artsorakel

06/02/2026

18/02/2025

Foreningen har nå bidratt med innspill til prosessen med kommuneplanens arealdel i Moskenes kommune i 2025.

Innspillet er basert på henvendelser fra innbyggere i kommunen, og dokumenterte effekter av tilrettelegging for turisme, for bo- og oppvekstmiljø og naturmiljø i Sørvågen. Foreningen har på nytt ytret ønske til kommunen om å bidra med en stemme på vegne av lokalbefolkning for å ivareta naturmiljø og bo- og oppvekstmiljø, med vår lokalkunnskap og naturfaglige kompetanse.

Foreningen jobber kontinuerlig med synliggjøring av lokale problemstillinger som relateres til kommunens arealforvaltning.
Bildene under er for illustrasjon, og viser fossekall med fangst i form av en vårfluelarve og en stingsild (foto: Bjørn Svendsen).
Fossekallen har naturlig habitat blant annet i Olaelva i Sørvågen, og kan ofte sees i ravinen ved innløpet til Sørvågvatnet.

Dessverre har det de siste somrene vært gjort fysisk tiltak som stenger vanntilførselen fra demningen til innsjøen, gjennom omdirrigering av vannføring til vannfallet som kalles "Sørvågen waterfalls", noe som i praksis tørrlegger det etablerte limniske økosystemet som Olaelva utgjør. Dette påvirker mattilgangen negativt, og gir dårlige vilkår for overlevelse for fugleungene og de voksne individene.

Elvestrekningen har videre funksjon som habitat for vannlevende planter, insekter, og ferskvannsfisk, samt vandringskorridor som forbinder Sørvågvatnet med resten av vassdraget, og potensielt gyteområde. Elva er også viktig for vegetasjonen som vokser ved elvebredden og et godt stykke innover land.

Argumentasjon for tiltaket er å sikre vannføring i vannfallet, og å varme opp Sørvågvatnet for badende turister.
Dette tiltaket er etter vår oppfatning brudd på naturmangfoldloven og andre lover og forskrifter, og noe som kommunen har plikt til å følge opp gjennom sin forvaltning.

Det jobbes kontinuerlig for å synliggjøre også andre typer tilrettelegging for turisme som skader miljøet. I og med at Moskenes kommune mangler relevant intern naturfaglig kompetanse er dette en kronglete prosess, men foreningen vil bruke lokaldemokratiske prosesser for å adressere behovet for økt naturfaglig fokus i forvaltningen.

Tom H

06/02/2025

Gratulerer med dagen !