10/04/2026
Sorg mangler ofte ord. Vi har ikke noe å si. For hva skal man si når en gutt på bare 5 år dør?
Vi vil likevel si noen ord. Ord til ettertanke og kanskje ord til trøst.
I dag har det gått 10 år siden vi møtte sorgen og savnets bunnløse og grusomme realitet. 10 år siden Jonathans reise her - samme med oss - nådde sin slutt. Det har vært 10 år med en visshet om at alle våre dager i større og mindre grad vil være farget av å mangle en i flokken. Dette er livet vårt. Og det er vanskelig.
Men livet er også samtidighet.
For samtidig som vi kjenner på sorg over Jonathan kan vi kjenne på glede over de fine tingen i livet. Jentene våre, hverandre, familie, venner - og minnet av en gutt som for alltid preger oss med alt det vakre Jonathan er.
Samtidighet.
Og samtidig som vi lever i en virkelighet der Jonathan ikke er hos oss, tror vi at det er like virkelig at Jonathan lever hos Gud. Og at vi skal se ham igjen! Det er trøst i en slik tro og et slikt håp, en slik samtidighet der Jonathan lever om han enn døde og vi har ham om vi enn mistet.
Det er 10 år siden i dag.
Noen tenker 10 år er lenge. Men det kjennes som om det var nettopp.
Vi trenger bare å lukke øynene så kan vi kjenne hvordan huden hans føltes. Høre hvordan latteren hans trillet. Minnes hvordan blikket hans - de dype, store, mørkebrune øynene hans - kunne trollbinde og fange oppmerksomheten vår. Og den søte stemmen som sa morsomme, kloke og kjærlige ord. 10 år er ikke så lenge da.
De som husker Jonathan husker ham som en veldig snill gutt. En som ville andre vel.
I tråd med dette fikk vi etablere Jonathans Minnefond ette at han døde, og drømmen er at vi - sammen med alle generøse bidragsytere - kan være med å spille en liten rolle i kampen for å bekjempe kreft blant barn og unge.
På denne spesielle dagen er det derfor fint å kunne formidle at Jonathans Minnefond får dele ut 400.000,- til forskning med nettopp dette formålet. Dette er et prosjekt som er rettet mot nevroblastom, som er den kreftformen Jonathan var rammet av. Vi vet at mer forskning må til for å kunne redde flere barn, og derfor er vi så takknemlige for de som forsker og alle som har vært med å gjøre denne gaven til virkelighet Tusen takk!!
Dersom du vil vite mer om prosjektet som får støtte denne gangen, kan du følge denne lenken: https://www.barnekreftforeningen.no/nyheter/ecdna-nar-dna-ringer-utfordrer-kreftbehandlingen
Så vil vi til slutt si tusen takk for all støtte og all forbønn vi og jentene har blitt til del disse 10 årene. Takk for alle som har vært med å bære i de tunge stundene. Det er godt å kjenne på omsorgen og kjærligheten og vi er takknemlige!
Gode klemmer fra oss🙏🏻
💙
🎗️
