22/05/2026
Folk flest bør heie på streiken. Rett og slett fordi folk flest tjener på streik. Det viser historien oss.
Den femte ferieuka, åtte-timers arbeidsdag, pensjon fra første krone og ikke minst en bevissthet om
og tro på eget menneskeverd er et resultat av streik.
Vi i LO vet bedre enn noen hvilket mektig redskap streiken er, når vi tar det i bruk. Ikke i tide og utide.
Men i tide som nå.
For det er på tide at også våre hotell- og restaurantarbeidere og renholdere skal få den samme tryggheten ved sykdom,
som de aller fleste andre har i dette landet.
De aller fleste arbeidsgivere forstår dette rettferdige kravet og har derfor blitt enige med LO – enten tidligere år eller i årets lønnsoppgjør.
Men fremdeles er det noen i NHO som mener at servitører, renholdere, kokker og resepsjonister stiller urimelige krav, når også de krever forskuttering av sykepenger.
Det er uforståelig, uakseptabelt og uverdig!
I den norske modellen har vi noe som kalles «konfliktpartnerskap».
Det handler om at vi er enige om at det er en konflikt mellom partene, og vi er enige om at den skal løses.
Det beste er å forhandle seg frem til løsninger, men noen ganger blir vi nødt til å streike.
Slik har vi utviklet arbeidslivet til å bli verdens beste og mest effektive arbeidsliv.
Så inntil NHO kommer oss i møte fortsetter streiken.
En streik for høyere lønn og økt trygghet ved sykdom, men også en streik om noe mer.
For i likhet med de fleste streiker opp igjennom i historien, handler også denne streiken om verdighet.
Og verdighet kommer ikke gratis. Den kommer som resultat av at vi organiserer oss og kjemper for interessene våre.
«Velferdsstaten er ikke en gave, men et krigsbytte» som salige Per Fugelli pleide å si.
God pinse!