LOOP - Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning

22/08/2025

Det er full forvirring om tekstiler. Folk feilsorterer og vet ikke hva de skal gjøre, brukbare klær går til forbrenning og tekstilinnsamlere og kommuner fortviler.

LOOP og Opinions ferske innsiktsstudie (Opinion 2025) viser at ulike avfallssystemer og merking er den største barrieren for høyere utsortering. Det er folk som skal gjøre jobben med å kildesortere, og da må vi lage et forståelig, tilgjengelig og enkelt system. Uten sortering, ingen materialgjenvinning.

Førstelinja må fungere om vi skal nå målet om 65% utsortering for ombruk og materialgjenvinning.

System- og adferdsendring koster penger, og mens vi venter på produsentansvaret hoper de feilsorterte tekstilhaugene seg opp hos kommuner og innsamlere og folk mister motet.

Vi har kompetansen og verktøyene til å gjøre noe med det, men vi trenger mer midler og mennesker.

Noe må gjøres – nå!

Les hele saken i Avfallsbransjen.no her: https://avfallsbransjen.no/2025/08/22/full-forvirring-om-tekstiler/

To ting alle kan krisekommunisere umiddelbart:
🔥 Det er bare rene og tørre klær som skal sorteres som brukbare og ødelagte klær og tekstiler.
🔥 Tilgrisete, skitne og våte klær og tekstiler skal fortsatt kastes i restavfallet (og gjerne også hullete sokker og truser, selv om forskriften sier noe annet)
🔥 Lurer du på hvordan du skal sortere no': Du finner alltid svaret på Sortere.no og Sortere app

Full forvirring om tekstiler Folk ønsker å kildesortere, men ulike systemer og sprikende kommunikasjon gjør det vanskeli, mener LOOP. redaksjonen Hvert år

14/08/2025

Hvordan kan vi få førstelinja i det sirkulære skiftet til å fungere - altså der avfallssystemet møter folk?

Det er spørsmålet vi sitter igjen med etter årets Arendalsuke. For vi er langt fra 65%-målet, og det blir hverken materialgjenvinning eller ombruk uten sortering. Og kildesorteringen er det folk som skal gjøre. Og da må det være enkelt - så enkelt at det nærmest er umulig å gjøre feil. Det er det ikke i dag.

Vi har deltatt på flere arrangementer om tekstilfloker, produsentansvar, kritiske råmaterialer som går tapt, plast som ikke blir sortert, kommunikasjon, samarbeid for bærekraft og ord som har mistet sin kraft.

Vi har hatt også gode samtaler med engasjerte og dyktige mennesker som vil og kan få til endring, og vår oppsummering er at vi kommer et godt stykke nærmere målet hvis vi klarer å samle oss om en felles, nasjonal infrastruktur for kommunikasjon til forbrukere og bedrifter. Med dette mener vi:

- Lik begrepssbruk
- Lik merking
- Felles innsikt og samordning
- Felles nasjonale kampanjer og informasjon
- Felles innsats for å engasjere barn og unge til å ta vare på ressursene

Kort sagt: Samarbeid over hele linja.

Og vi trenger ikke finne om hjulet på nytt. Verktøyene finnes allerede. Jobben består i å bruke dem, forbedre dem og gjøre dem kjent.

LOOP har i dag 101 partnere fra hele verdikjeden for avfall, hvorav 80 IKS som representerer 340 kommuner. Disse har gjennom 25 år bygget opp en nasjonal infrastruktur for kommunikasjon som kan brukes av alle; Sortere, Sorteringsmerkene og LOOP Miljøskole.

Vår oppfordring er: Styrk dem, bruk dem og del dem!

Og så trenger vi at staten forplikter seg til å være en langsiktig partner i spleiselaget. Da kan vi drifte med forutsigbarhet og kaken blir større for alle som er med - ikke minst for innbyggere og bedrifter som slipper å forholde seg til ulike systemer, budskap og merker.

System og informasjon, handling og holdning - førstelinja må fungere!

Ta kontakt med oss hvis du lurer på noe. Uten dere, ingen LOOP.

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer for LOOP

01/07/2025

Kjenner du noen som vil lede arbeidet med å gi barn og unge bedre forståelse for miljø og sirkulær økonomi – eller er det kanskje deg? 🙋

Vi søker en engasjert og strukturert leder for LOOP Miljøskole. Vi ser etter deg som kjenner skolen fra innsiden og har erfaring med å utvikle og formidle undervisningsopplegg – og som brenner for å gi neste generasjon kunnskap og handlingskompetanse til å ta vare på kloden.

LOOP Miljøskole tilbyr gratis undervisningsressurser om miljø, bærekraft og sirkulær økonomi for barnehage, grunnskole og videregående skole. Nå skal vi nå enda bredere ut, og søker rett person for jobben 🌍

Les mer om stillingen her: https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=414043694

📍Søknadsfrist: 10. august
👋🏻 Del gjerne videre om du kjenner noen som kunne passet til denne stillingen hos oss!

13/11/2024

LOOP Miljøskole setter fokus på overforbruk, bærekraft og kritisk tenkning. Neste uke er det klart for vår første bærekraftsuke med livesendinger for ungdomsskoler og VGS - med nyhetsprofil Bahare Viken som programleder 🤩

Tidspunktet er ikke tilfeldig. November er full av reklame og all verdens tilbud både for black week og black month. Men alt vi kjøper, både billig og dyrt, har en høy pris for både natur, dyr og mennesker. Uansett hvor godt tilbudet er, kommer det alltid med en kostnad.

“Vi håper at vi med Bærekraftskolen Live kan bidra til at elevene blir mer bevisste forbrukere, og at vi samtidig kan gi dem troen på at deres innsats nytter i det store bildet”, sier Stine Helgeland, daglig leder i LOOP.

Det blir filmpremiere, debatter, dilemmaer og utfordringer som huker av viktige mål om bærekraft og kritisk tekning i læreplanen. I studio får vi blant annet besøk av Forbrukertilsynet, Regnskogfondet - Rainforest Foundation Norway, Framtiden i våre hender og Klimapilotene som belyser tematikken fra ulike sider.

👋 Tips en lærer som burde melde på klassen sin! Påmeldingen er fortsatt åpen: https://miljoskole.loop.no/pamelding/

Takk til våre samarbeidspartnere Forbrukertilsynet og NF&TA som har bidratt med sin fagkompetanse og gjort det mulig å realisere disse første livesendingene for ungdomsskoler og VGS!

Har du spørsmål om Bærekraftskolen Live? Ta kontakt med Fredrikke Friis Bertheussen som er prosjektleder for Bærekraftskolen Live og ansvarlig for LOOP Miljøskole 🌏

22/10/2024

Hva har en tysk terrorgruppe med Sorteringsmerkene å gjøre?
Baader-Meinhof-fenomenet er en kognitiv skjevhet som gjør at mennesker har en tendens til å legge merke til en bestemt ting overalt etter at vi har lagt merke til det for første gang, selv om frekvensen faktisk ikke har økt. For eksempel når du selv er blitt gravid, eller har begynt å tenke på barn, så ser du gravide og barnevogner overalt.

Fordelen med Sorteringsmerkene er at disse allerede er (nesten) over alt, men i en travel hverdag legges de ikke nok merke til. Det skal vi gjøre noe med nå!

Kampanjen “Legg merke til merkene” sprenger formater, men er likevel enkel - noe vi håper gjør den effektiv og at den treffer bredt. Takk til Ring 2 for utvikling av konsept og strategi!

👉 Legg merke til merkene over hele landet!
Når vi samler krefter og samordner kommunikasjonen, får vi større gjennomslagskraft💪 23 kommunale renovasjonsselskap tar ut kampanjen med egen logo – og enda flere er med å dele den lokalt og i egne kanaler. Sorteringsmerkene er en felles nasjonal merkeordning som samler hele bransjen og gjør det enklere å kildesortere for folk hjemme og på jobb.

I tillegg til annonsering på digitale flater vil kampanjen dukke opp fysisk på busser, treningssentre, kinoer og renovasjonsbiler over hele landet 🚛

Vi har også fått med oss noen kjente fjes som vil dukke opp i sosiale medier i løpet av kampanjeperioden 👀

Bli med å ta ut kampanjen i perioden 21. oktober til 17. november!
Alt materiell, både på bokmål og nynorsk, kan lastes ned fra Verktøykassa vår: https://loop.no/verktoykassen/legg-merke-til-merkene/

15/10/2024

På tide å rydde i roteskuffen?

03/10/2024

Ender avfallet vi kildesorterer i forbrenningsovner?

I Norsk rikskringkasting (NRK) Dagsrevyen 30. september kunne man få inntrykk av at avfallet vi kildesorterer ikke blir materialgjenvunnet, men blir brent og energigjenvunnet. Det stemmer ikke.

Alt du kildesorterer som kan gjenvinnes, blir gjenvunnet, og det aller meste av det vi sorterer riktig hjemme blir gjenvunnet. I innslaget fra NRK nevnes det at i 2019 ble 65 % av det vi kastet forbrent. Dette er kort oppsummert fordi mye fortsatt blir kastet i restavfallet eller sorteres feil.

Når man skal regne ut de faktiske gjenvinningstallene trekker man fra det som ikke kan gjenvinnes. Hvis kun halvparten av det du har sortert i posen for plastemballasje er gjenvinnbar plast, blir gjenvinningstallet 50%. Det som fjernes kan for eksempel være blandingsemballasje, feilsorteringer eller emballasje med matrester. Dette blir brent og energigjenvunnet.

Forskningen gjort på NTNU som ble gjengitt på NRK baserer seg på gjenvinningstall fra 2009 til 2019, og mye har heldigvis skjedd siden den tid, både når det gjelder avfallshåndtering, emballasjedesign og gjenvinningsteknologi.

Når det nå innføres stadig strengere krav til utsorterings- og gjenvinningsgrad fra norske og europeiske myndigheter, er det viktigere enn noensinne at vi fortsetter å kildesortere. Og ikke minst, at vi tar vare på ressursene og forbruker mindre.

Derfor sier vi: Behold lenger. Kast mindre. Kildesorter mer!

Recipo, Sirkel, , Recipo, Norsirk, Batteriretur, Grønt Punkt Norge, Avfall Norge, ROAF, Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune, RfD - Kildesortering i Drammensregionen, Franzefoss, Trondheim Renholdsverk, BIR, Remiks, HIM - Haugaland Interkommunale Miljøverk, Vesar

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer for LOOP

16/08/2024

Takk for oss Arendalsuka! Du er norsk demokrati og fellesskap på sitt beste, med over 2000 arrangementer, politikere, nærings- og organisasjonsliv, media, studenter og innbyggere i skjønn forening og debatt.

For tredje år på rad var hele LOOP-gjengen på Arendalsuka. Vi delte hytte, bad og måltider og forsøkte å få med oss så mange relevante diskusjoner og presentasjoner som mulig. Vi forlot Sørlandet med faglig påfyll, flere gode kontakter og masse sol i hjertet - på tross av litt regn og et fantastisk tordenvær onsdag kveld ⚡️💦

I år gikk vi sammen med våre hovedpartnere i returselskapene og inviterte avfalls- og gjenvinningsbransjen og venner i organisasjonslivet til middag på Moringen Pub i Kolbjørnsvik. Den lille puben er et viktig samlingspunkt for lokalbefolkningen på Hisøy, og et levende uttrykk for hvor viktig det er å ha felles arenaer der vi kan samles, diskutere og ha det hyggelig sammen - på tvers av verdikjeder, konkurranse, kompetanse, rolle og alder.

Takk til alle som kom og bidro til at dette ble akkurat sånn som vi håpet det skulle bli 💚

Infinitum AS, RENAS AS, Norsk Metallgjenvinning AS, Sirkel, NORSIRK, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Plastretur, Recipo og Grønt Punkt Norge AS