Vi ønsker å bli synlige for å bedre situasjonen til papirløse mennesker i Norge. (English under)
“ Vi trenger at det norske samfunnet forstår mer av vår situasjon, slik at vi sammen kan endre norsk asylpolitikk ”
Gruppen vår består av både kvinner og menn. Noen av oss har barn, andre kom til Norge som mindreårig. Vi kommer fra forskjellige land og har ulik bakgrunn. Det vi har felles er at vi er
papirløse i Norge uten rettigheter. Sånn er vår situasjon i limbo:
•Vi har ingen rett til å arbeide, ingen rett til skolegang eller tilgang til helsetjenester.
•Det er håpløst å planlegge fremtiden, det føles som alle dører er lukket.
•Vi kjemper for å overleve.
•Vi holder pusten hele tiden. Stress og bekymringer preger oss hver eneste dag.
•Vi føler oss maktesløse. Uten rettigheter blir vi avhengige av andres godvilje.
•Vi blir syke av selve situasjonen, både fysisk og psykisk. Hvis vi har det så vanskelig, hvorfor drar vi ikke bare tilbake? Vi har ulike grunner til å bli værende. For noen av oss er hjemlandet styrt av diktatur, og det er livsfarlig å vende tilbake. Det er grove brudd på menneskerettigheter. Det kan være stor fare for å bli satt i fengsel og torturert. Noen av oss har født barn her og Norge er hjemlandet deres. Det er fremdeles krig i mange av landene vi kommer fra. Noen vil tilbake, men landet tar ikke imot personer uten returavtale, eller uten identifikasjonspapirer. Dette er vårt forslag til å bedre norsk asylpolitikk:
1.Amnesti er en god løsning for lengeværende papirløse. Se til England , Finland og Tyskland, som har gjennomført amnesti.
2.Ventingen i seg selv skaper dårlig fysisk- og psykisk helse. Gi asylsøkere et raskt svar på søknaden. Kort ned ventetiden
til 3.-6. måneder.
3.Ivareta rettssikkerheten til asylsøkere ved å opprette domstoler og legge ned UNE (Utlendingsnemnda).
4.Styrk Landinfo slik at de kan samle inn omfattende informasjon om situasjonen i de forskjellige landene. De er nødt til å gå bakenfor det etablerte for å samle reell informasjon.
5.Arbeidstillatelse for lengeværende papirløse. Ikke kast bort menneskelige ressurser og våre liv. Vi er i Norge og vil bidra inn til samfunnet, ikke minst vil vi forsørge oss og familien vår. People in Limbo is a group of long-term undocumented people who are fighting for recognition and to tell how difficult the situation of undocumented people is. We want to be visible in order to improve the situation of undocumented people in Norway. " We need the Norwegian society to better understand our situation, so that together we can change the Norwegian asylum policy,"
In our group we are both men and women. Some of us have children, others came to Norway as minors. We come from different countries and have different backgrounds. What we have in common is that we are undocumented in Norway without rights. This is our situation in limbo :
•We have no right to work, education or health care.
•It is impossible to plan for the future and it feels like all doors are closed for us.
•We are fighting for survival.
•We are continuously holding our breath. Stress and concerns affects us every day.
•We feel powerless. Without rights we are dependent on the good will of others.
•We get sick from this situation, both physically and mentally. If things are so hard, why not go back? We have various reasons for staying. For some of us, our home country is ruled by a dictatorship, and it is dangerous to return. There are serious violations against human rights. There is a chance for being imprisoned and tortured. Some of us have children born here and Norway is their homeland. There is still war in many of the countries we come from. Some want to return, but their country does not accept them without a return agreement, or without identification papers. This is our proposal for improving Norwegian asylum policy:
1.Amnesty is a good solution for long-term undocumented people. Look at England, Finland and Germany who have given amnesty.
2.The long waiting time creates poor physical and mental health. Give asylum seekers a quick response to their
applications. Shorten the waiting time to 3-6 months.
3.Protect the legal rights of asylum seekers by establishing courts and closing UNE (Utlendingsnemnda/Immigration Appeals Board).
4.Strengthen Landinfo so that they can gather extensive information about the situation in the different countries. They have to go beyond the established channels to collect authentic information.
5.Work - permit long-term undocumented people to contribute to society and support themselves and their families. Do not waste human resources and our lives.
