Nordstrand Boligbyggelag

28/08/2021

Vi støtter Arkitekturopprøret. I en tid hvor nøyaktig 0,0% av alle nybygde leiligheter er i moderne stil, så ville det ikke gjort noe om 0,1% ble bygget i tradisjonell stil.

29/07/2021

Det er nok nå. Nordstrand trenger ikke mer kjedelig og stygg arkitektur. Vi må bygge vakkert og bærekraftig for barna våre. Vi trenger flere nye Boligbyggelag som lar medlemmene få være med og bestemme utseende og skala på nye bygg. Støtt Arkitekturopprøret.

https://www.instagram.com/tv/CR4Xw2dqkLo/?utm_medium=share_sheet

19/07/2021

Oslo kommune ønsker å opprette et boligselskap for å avhjelpe boligsituasjonen. Det er positivt at kommunen ønsker å gjøre noe. Helst skulle vi hatt en endring i lovteksten, som åpnet for regulering av pris på salg av bolig i borettslag. I dag hjelper det lite å selge boliger med rabatt, hvis kjøper får skattefri gevinst etter å ha eid boligen i ett år.

Først var det kun Obos – men etter anklager om forskjellsbehandling er byrådet i Oslo nå i pågående samtaler med flere aktører om å etablere et felles boligselskap.

06/05/2021

Hannah Gitmark skriver som vanlig veldig klart og godt. Denne gangen om medlemsopprøret i OBOS.

"Samvirkemodellens demokratiske virksomhetsstyring og prinsipp om delte gevinster, er tvert imot løsningen på en rekke utfordringer i samfunnet i dag."

Lokale boligbyggelag i Oslo, vil kunne sikre både de som ønsker å bo i et område og de som allerede bor i området større innflytelse over hva som bygges av boliger.

På Nordstrand vil yngre boligkjøpere for eksempel kunne være med og vedta at det lokale boligbyggelaget oppfører små og rimelige boliger. Eksisterende beboere i bydelen vil også kunne bestemme at nye boliger skal bygges i samme stil som eksisterende boliger i nabolaget.

Medlemsdemokratiet har historisk tjent boligsamvirket Obos godt.

13/12/2020

Flere kritiske kommentarer til regjeringens nye boligsosiale politikk fra Tøyen Boligbyggelags Ole Mikal Young Pedersen og Sarah Prosser.

https://plantidsskrift.no/artikkel/savner-ambisjoner-og-konkrete-losninger-i-regjeringens-nye-strategi-for-den-sosiale-boligpolitikken/?fbclid=IwAR1yhrHNtxR892JHYMv6JO6xui81pE4R0yGfd6iEfantHBEQqxcAfvifo3o

Eksperter på nabolagsutvikling i Oslo savner ambisjoner i regjeringens nye nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken som Kommunal- og moderniseringsdepartementet la fram denne uka.

13/12/2020

Regjeringens nye boligsosiale strategi inneholder ikke overraskende tiltak for å gi enda mere lån og støtte til de som ønsker å kjøpe bolig. Ikke alle er enige i at det er den beste veien å gå for å sikre alle et trygt og godt sted å bo.

Hannah Gitmark har skrevet en veldig kritisk kommentar til den nye boligsosiale politikken.

https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/ikke-et-hjem-for-deg-1.1810525?fbclid=IwAR0ougCDmgjD7sDinP7PLdzyAAJI9W4LZWhy4Ux-5w6tQRMMB7UAeV0dCeA

Vis bildetekst Boligmarkedet fungerer svært dårlig for mange, mener vår kommentator. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB Ikke et hjem for deg Regjeringens nye boligpolitikk har lite å by på for dem som ikke klarer seg helt selv i et brennhett, overpriset marked. Av Hannah Gitmark 285 innlegg Komme...

26/11/2020

Onsdag legger Nikolai Astrup og Erna Solberg frem regjeringens nye strategi for sosial boligpolitikk.

Kommunal- og moderniseringsminister har fått mange innspill, blant annet fra Tøyen Boligbyggelag. Man kan håpe på at de gjør noen andre grep enn å gi mere lån til unge, førstegangskjøpere og andre som leier. En annen mulighet er at de vil gi fradrag på skatten for de som ikke eier fast eiendom, og leier bolig. Ingen av delene vil gjøre noe for å redusere gjeldsnivået, som allerede er veldig usunt for økonomien.

Alle tiltak som kan påvirke boligprisene negativt, pleier å være veldig upopulært hos Høyrevelgere. Det blir spennende å se hva som presenteres, selv om det er lave forventninger til at det kommer noen tiltak som virkelig gjør en forskjell.

Presentasjonen vil bli streamet. Les mer: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-legger-frem-ny-nasjonal-strategi-for-sosial-boligpolitikk/id2787177/

Foto: Eiendom norge

30/07/2020

Kan det være en idé for et lokalt boligbyggelag å kjøpe store tomter i urbane områder, seksjonere de i mindre tomter og selge de til selvbyggere?

For eksempel kan man lage felles parkeringskjeller på et område, lage opplegg for avløp og strøm, og få plan- og bygningsetaten til å lage klare retningslinjer på forhånd. Så når grupper på noen familier går sammen om å kjøpe en liten tomt, så går det raskt å komme i gang med byggestart.

Noen fordeler kan være:

1. Unngå å gi noen form for rabatter eller donasjoner. Tomtene kjøpes og selges av det offentlige.

2. Små grupper på to eller flere familier kan bygge den boligen de trenger. I stedet for at kommersielle utbyggere bygger boliger de tror gir mest avkastning.

3. Når folk bygger sin egen bolig, tar de helt andre valg i forhold estetisk utforming, bærekraft og teknisk kvalitet.

4. Lavere byggekostnader? For tiden er det visst vanlig med bare 10% fortjeneste på salg av nye leiligheter. Hvor mye penger som brukes på eiendomsmeglere og markedsføring, vet jeg ikke. Det er mulig man kan få noen innsparinger når man unngår disse utgiftene.

5. Kommersielle utbyggere ønsker naturlig nok ikke å ta unødvendig risiko i utforming av fasade. Bygger folk sine egne boliger, vil man forhåpentligvis få mer variasjon i arkitektur og formgiving.

6. Et nabolag hvor alle bygningeme er ulike, vil antagelig over tid bli sett på som mere eksklusivt.

24/05/2020

Er den private boligsektoren i norge like dysfunksjonel som det private helsevesenet i USA? Amerikanere betaler mye mer i gjennomsnitt for helsetjenester enn andre rike land. De har likevel dårligere helse. I det siste har også USA hatt flere covid-19 relaterte dødsfall enn noe annet land.

Når vi fordømmer det ineffektive amerikanske helsevesenet, så bør vi også se på den norske boligsektoren. Eierlinjen, det vil si politikken som har vært ført for å få flest nordmenn til å eie sin egen bolig, har gjort nordmenn til et av landene med høyest gjeld fra private låneopptak. Hos unge førstegangskjøpere er det familiebakgrunn og ikke egeninnsats som betyr mest. Over halvparten av førstegangskjøpere i tyveårene får hjelp av foreldrene sine. En leilighet i gamlebyen koster mer enn et slott på landet i frankrike.

Selv om man klarte å organisere de fleste førstegangskjøpere i Oslo i et nytt medlemsstyrt boligbyggelag drevet på non-profit basis, så ville man hatt store problemer med å bygge rimelige boliger. Tomter er vanskelig å få kjøpt, saksbehandlingstiden på byggesøknader kan ta år, og alle kostnadene med å bygge er høye.

Vi trenger alle et sted og bo. Blir vi virkelig syke, så trenger vi alle en sengeplass. Blir vi gamle, så kan vi velge mellom private eller kommunale sykehjem. Både kommunale og private sykehjem har veldig godt av å konkurrere med hverandre. De private sykehjemmene må stadig bevise at de kan levere både rimeligere og bedre tjenester enn de kommunale sykehjemmene. Hvis ikke får de raskt kritikk av politikere i Rødt. De kommunale sykehjemmene må stadig bevise at de kan levere minst like bra tjenester og rimelige tjenester som de private. Hvis ikke får de raskt kritikk av politikere i Høyre. De kreative meneskene begynner å jobbe i private sykehjem, og idealistene begynner å jobbe i kommunale sykehjem. En balanse som alle tjener på, som kanskje ikke har fått den oppmerksomheten den trenger.

Det finnes til kontrast lite kommunal boligsektor i norge. Private utbyggere blir ikke utfordret av kommunale utbyggere. Kommunale utbyggere ville kunne utforde private utbyggere med å bygge områder med boliger og næringslokaler som tiltrekker seg småbedrifter. Unge mennesker som heller ønsker å investere i egen oppstartsbedrift enn i bolig, burde hatt et alternativ til å enten leie av private eller kjøpe av private. I byer som Wien i Østerrike, er det langt mer vanlig å leie i kommunale leiligheter bygget av kommunen.

Det kan være det er mye jeg har mistforstått med den norske boligsektoren. Det kan være gode grunner til at vi nesten ikke har kommunal boligsektor i norge. At det bare ville føre til at noen bare ville utnyttet en kommunal boligsektor, eller korrupsjon. Min teori er at den norske boligsektoren ikke er samfunsøkonomisk optimal. Kanskje det er på tide at kommunene begynner å bygge igjen?

31/01/2020

For 2 år siden fikk halvparten av alle førstegangskjøpere hjelp av foreldre til å kjøpe sin første bolig. Det vil si familiebakgrunn har blitt viktigere enn egeninnsats hvis man er ung og har egen bolig.

For 91 år siden ble OBOS opprettet av lederen for bygningsarbeidernes forening. Prisreguleringen på tomter ble opphevet i 1980 årene. Samtidig ble de statlige subsidiene til boligbygging redusert.

Selv ideelle organisasjoner som Tøyen Boligbyggelag, har små muligheter til å hjelpe medlemene med å skaffe bolig til under markedspris, eller leie for eie. Det er ikke mye Oslo kommune trenger å gjøre for å hjelpe nye ideelle boligbyggelag. Kommunen kan leie ut tomter, korte ned på behandlingstiden på noen byggesøknader eller stille som kausjonist. Et lokalt boligbyggelag på Nordstrand vil også kunne gi eksisterende boligeiere mulighet i å være med og bestemme hva som skal bygges. Man kan utvikle en egen byggestil for området, som alle tjener på i lengden. I eldreomsorgen har oppskriften på gode tjenester vært konkurranse mellom private og offentlige tilbydere av tjenester.

Med noen år med politisk aktivisme, så kan Nordstrand boligbyggelag bli en realitet og ikke bare en facebookside.

Kilder:

https://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og-salg/boligokonomi/starthjelp-barn/hvor-mange-forstegangskjopere-far-hjelp

https://no.m.wikipedia.org/wiki/OBOS

OBOS er et boligbyggelag-konsern som eies av medlemmene. OBOS er Norges største boligbyggelag med 215 015 boliger under forvaltning og 416 800 medlemmer ved utgangen av 2016.[4] 71 prosent av medlemmene bor i Oslo og Akershus. Konsernsjef er Daniel Kjørberg Siraj (tiltrådte 1. oktober 2015), og h...