BIEN Norge

03/06/2026

«Man kan ikke bli en helgen når man jobber i 16 timer,» er et sitat av Jean-Paul Sartre (1905–1980), en av de fremste innenfor filosofiske retninger som eksistensialisme og fenomenologi, og en av de ledende skikkelser innenfor fransk filosofi og marxisme på 1900-tallet. Sartre var en fransk eksistensialistisk filosof, dramatiker, romanforfatter, politisk aktivist, intellektuell og litteraturkritiker.

Sitatet, som stammer fra hans skuespill Djevelen og den gode Herren (1951), er en kraftig kritikk av hvordan sjelsknusende arbeid fratar oss vår menneskelighet og hvordan nådeløst arbeid frarøver individer deres menneskelighet og frihet. Hans filosofi la vekt på at mennesker må ha tid, frihet og mentalt rom til å reflektere, ta valg og definere sin egen mening i livet.

Når en person blir tvunget til å jobbe 16 timer om dagen, reduseres deres eksistens til ren overlevelse og fysisk slit. Å oppnå et undersøkt liv (metaforisk referert til som å bli en "helgen") krever stillhet, introspeksjon og tid til selvoppdagelse. Overarbeid fjerner "friheten", som Sartre hevdet er den grunnleggende betingelsen for menneskelig eksistens.

"Helgenen" i denne sammenhengen representerer mer enn en religiøs figur; den
symboliserer en persons høyeste potensial – evnen til å være dypt moralsk,
reflekterende, medfølende og selvbevisst.

Når en person blir tvunget til å jobbe seksten
timer om dagen, blir livet en enestående, brutal kamp for fysisk overlevelse. Det er ingen energi igjen til noe annet. Konstant utmattelse reduserer et menneske til en biologisk maskin.

Moralsk og åndelig vekst krever "fritid" – ikke
i betydningen latskap, men i betydningen å ha mentalt rom til å tenke, føle empati og reflektere over sin plass i verden. Du kan ikke praktisere dyd hvis du er for sliten til å i det hele tatt tenke.

Sitatet argumenterer for at vår karakter ikke bare er et spørsmål om «viljestyrke»; den er også et produkt av våre materielle forhold. Et samfunn som krever ekstrem arbeidskraft fra sine innbyggere, er et samfunn som aktivt hindrer dem i å bli sitt beste jeg.

Det er verdt å merke seg at mens Sartre populariserte dette sitatet, så ble en veldig lignende frase - "Man kan ikke bli en helgen når man jobber 16 timer om dagen" - også brukt av Mor Teresa for å kritisere ekstreme, utmattende arbeidsplaner i et intervju fra 1975.

Moder Teresa av Calcutta (født Agnes Gonxhe Bojaxhiu, 1910–1997) var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger av Missionaries of Charity («Nestekjærlighetens misjonærer»), en katolsk kongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta (nå Kolkata) og andre steder i verden.

03/06/2026

Religiøs nestekjærlighet er omsorg for andre og det å sette andres behov foran egne uten å kreve noe tilbake og uten hensyn til bakgrunn, ofte forankret i guddommelige bud.

Den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem». Forståelsen bygger på uselviskhet, tilgivelse og handling. Budet gjelder alle, også fremmede og fiender.

Kjærligheten til medmennesket springer ut av kjærligheten til Gud. I kristendommen oppsummeres dette i det doble kjærlighetsbudet: å elske Gud over alt og sin neste som seg selv.

Uttrykket «Gud trenger ikke dine gode gjerninger, men din neste gjør det» er et kjent konsept som ble popularisert av den protestantiske reformatoren Martin Luther.

Det betyr at selv om du ikke kan fortjene Guds kjærlighet eller frelse gjennom veldedige handlinger, er dine medmennesker virkelig avhengige av din aktive medfølelse og hjelp.

Gud krever ingen gjengjeldelse: Fordi Gud allerede er perfekt og allmektig, trenger han ikke dine ofre eller gode gjerninger for å bli tilfredsstilt eller for å elske deg.

Din åndelige status blir behandlet som en gratis gave, som frigjør deg fra presset fra det å gjøre deg «fortjent» til guddommelig gunst.

Din neste stoler på deg: Selv om Gud ikke trenger din hjelp så gjør menneskene i ditt daglige liv, samfunnet og verden det.

Din «neste» representerer alle som er sultne, sliter, er syke eller trenger støtte. I stedet for å utføre gode gjerninger av skyldfølelse eller et forsøk på å score poeng hos Gud, er du frigjort til å tjene andre utelukkende til deres fordel.

Prinsippet er forankret i et fundamentalt perspektivskifte fra et fokus fra det «vertikale» forholdet (deg og Gud) til det «horisontale» forholdet (deg og menneskene rundt deg).

Religiøs nestekjærlighet og borgerlønn (eller borgerlønn) deler et felles humanistisk ideal: å sikre menneskers grunnleggende verdighet. Debatten berører hvordan vi forstår menneskets verdi, og hvorvidt økonomisk trygghet skal være en ubetinget rettighet eller kreve motytelser.

Sentralt i de fleste religioner, og særlig kristendommen, står kravet om å elske sin neste som seg selv og hjelpe de som lider. Dette idealet er i sin natur universelt og skal gis uavhengig av status, rase eller prestasjoner.

Tilhengere av borgerlønn trekker ofte paralleller til den guddommelige nåden. Slik Gud gir kjærlighet og livsbetingelser uten å kreve fortjeneste i retur, argumenterer mange for at samfunnet bør gi borgerne økonomisk trygghet uten krav om arbeidsinnsats.

Religioner legger vekt på menneskets forvalteransvar for jorden og hverandre. Dette kan tolkes som et krav om å fordele ressurser rettferdig for å utrydde fattigdom, noe mange ser på som et hovedargument for borgerlønn.

I Norge og store deler av Vesten er befolkningen i dag mer skeptiske til borgerlønn enn de var for et par tiår siden. Diskusjonen har beveget seg fra et idealistisk menneskesyn til mer pragmatiske spørsmål om samfunnsøkonomi, arbeidsmoral og motivasjon.

Det dreier seg om ulike perspektiv. Debatten skaper splittelse. Noen mener borgerlønn sikrer frihet og er den ultimate form for nestekjærlighet, mens andre mener det kan undergrave arbeidsmoralen og virke urettferdig overfor dem som bidrar.

28/05/2026

Beskjed fra Nav: Ber uføre melde seg for jobbing. Det er så du må lese overskriften noen ganger for hva i all verden er dette her? Nav som sliter med å avklare syke til arbeid og/eller en uføretrygd ber nå uføre melde seg for arbeid i følge VG sin overskrift.
——-

Det står:

Nav-sjefen understreker at det ikke er mulig for alle uføre å bli så frisk at de kan jobbe – eller jobbe litt.

Men at utviklingen er gledelig.

– Tallene viser at mange arbeidsgivere har vært flinke til å inkludere de siste årene, sier hun.

——-

Vi får varsler inn til oss om at Nav selv ikke er gode på inkludering av arbeidstagere med nedsatt funksjonsevne og gradert uføretrygd. Nav har selv en lang vei å gå her.

——-

Det er gledelig å lese at 30 % av de uføre har en arbeidsinntekt. Dette tilsvarende 103.000 personer. Og dette til tross for at 85,6 % av mottagerne har 100 % uføretrygd. Noe som igjen tilsier at omtrent 14–15 % har gradert uføretrygd.

Det saken ikke sier noe om er hvor mye uføretrygdede jobber. Hvor mange timer det er snakk om eller om dette er en type sesongarbeid?

—-

Det Nav selv, politikere og media utelater å sette fokus på i denne debatten er de over 45.000 syke som har mottatt AAP i over 3 år. Og dette antallet er økende.

Et AAP løp varer i 3 år. Dette er tiden lovverket sier at skal holde for å få avklart en person til arbeid og/eller trygd. Hvorfor har vi da mange tusen som har mottatt AAP i 7, 10, 15 og 20 år uten at de er avklart til noe som helst?

Vi vil få flere over på uføretrygd i årene som kommer så lenge vi ikke får en ny sosialpolitikk på plass. Vi må snakke om helsefremmende arbeid hos arbeidsgivere og i de politiske vedtak som fattes.

Det er fint at fribeløpet uføre kan tjene før trekk i trygd er satt opp, men det betyr ikke at uføretrygdede nå skal melde seg til Nav for arbeid. Nav har heller ikke arbeid å tilby noen.

Du må selv søke jobber og vår erfaring er ofte at uføretrygdede blir møtt med en kald skulder på lokale Nav kontor og beskjed om at du må klare deg selv før du er «ferdig avklart».

Borgerlønn for unge uføre er ikke en offisiell ordning i Norge, men det har blitt foreslått av forskere som et alternativ til dagens arbeidslinje for å bøte på krisen og levekårsutfordringene blant unge som står utenfor arbeidslivet.

Forskere og politikere har diskutert borgerlønn som et grep for å få bukt med utenforskap, og Nav i Trondheim har blant annet planlagt utprøving av fast lønn for unge under 30 år som verken jobber eller studerer.

Forskere fra OsloMet har pekt på at erfaringer fra blant annet Finland viser at en ubetinget grunninntekt kan gi bedre levekår og redusere psykiske belastninger for unge som ikke kan jobbe, fremfor dagens system med aktivitetskrav og strenge NAV-tiltak.

https://www.vg.no/nyheter/i/QJPJw4/ser-litt-lys-i-ufoere-ufoeret

17/05/2026

Stadig flere forstår at noe må gjøres med det stadig større gapet som har utviklet seg mellom fattig og rik. I USA Bernie Sanders og Ro Khanna vil skatte de rike - og debatten eksploderer …

Hva om Amerika behandlet ekstrem rikdom på samme måte som vanlige mennesker blir beskattet hvert eneste år?

Det er dette som er ideen bak et nytt forslag fra Bernie Sanders og Ro Khanna kalt «Make Billionaires Pay Their Fair Share Act».

Planen vil angivelig legge en årlig skatt på 5 % på formuen til USAs milliardærklasse, rettet mot omtrent 938 milliardærer hvis samlede formue er anslått til å være i billioner. Tilhengere sier at pengene kan bidra til å finansiere:

• direkte utbetalinger til arbeidende familier
• høyere lærerlønninger
• utvidet helsevesen
• rimelige boliger
• støtte til barnepass og eldreomsorg

Argumentet er enkelt: Mens vanlige amerikanere sliter med husleie, gjeld, inflasjon og helseutgifter, fortsetter rikdommen på toppen å vokse på historiske nivåer.

Tilhengere mener at enorme formuer bør bidra mer til offentlige investeringer og økonomisk stabilitet. Men kritikere hevder at forslaget kan skape store problemer:

• konstitusjonelle kamper
• smutthull og unngåelsesstrategier
• vanskeligheter med å verdsette eiendeler
• og mulige økonomiske bivirkninger hvis milliardærer flytter formue til utlandet

De påpeker også at flere europeiske land til slutt forlot formuesskatt etter å ha møtt utfordringer med håndheving og skatteinntekter. Det er derfor denne debatten blir så viktig.

Det handler ikke lenger bare om milliardærene selv. Det handler om hvorvidt moderne kapitalisme fortsatt fungerer for vanlige folk – eller bare for de som allerede er på toppen.

💬 Det virkelige spørsmålet er dette: Bør ekstrem rikdom beskattes mer aggressivt for å redusere ulikhet, eller ville en slik politikk skape flere økonomiske problemer enn løsninger?

14/05/2026

Her plukker Scott Santens fra hverandre alle argumenter mot at borgerlønnen skal være universell.

Why including everyone — yes, even billionaires like Elon Musk — works better than means-testing ever possibly can

06/05/2026

Guy Standing er en britisk arbeidsøkonom. Han er professor i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies, University of London, og en av grunnleggerne av Basic Income Earth Network (BIEN).

Standing har skrevet mye innen arbeidsøkonomi, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsledighet, fleksibilitet i arbeidsmarkedet, strukturell tilpasningspolitikk og sosial beskyttelse.

Han skapte begrepet prekariat for å beskrive en fremvoksende klasse av arbeidere som skades av lave lønninger og dårlig jobbsikkerhet som en konsekvens av globalisering.

Siden utgivelsen av boken hans The Precariat. The New Dangerous Class i 2011 har arbeidet hans fokusert på prekariatet, grunninntekt, deliberativt demokrati og allmenningen.

Standing oppfordrer politikere til å gjennomføre ambisiøse sosiale reformer for å sikre økonomisk trygghet som en rettighet. Han hevder at debatten rundt grunninntekt dreier seg om et «spørsmål om sosial rettferdighet».

Ifølge Standing må vi se debatten om borgerlønn i sammenheng med en pågående global transformasjon som finner sted hvor ulikhetene blir uholdbare og våre økonomier endres til å bli renteøkonomier hvor et lite plutokrati får utbytte av systemet.

Dette samtidig som et økende prekariat har synkende lønninger, ustabile arbeidsplasser og færre rettigheter. De går med andre ord fra å være borgere til å bli fremmedarbeidere uten rettigheter. De siste 20 årene har ulikheten økt, noe som har ført til færre i middelklassen og flere i fattig- og rik-kategoriene.

Standing argumenterer for en grunninntekt som et viktig skritt mot en ny tilnærming, og sier at det ville skape økonomisk vekst. Hvis politikerne ikke klarer å ta de nødvendige beslutningene, spår han en bølge av sinne og vold, og fremveksten av høyreekstreme partier.

I etterkant av COVID-19-pandemien argumenterte Standing i 2021 for at pandemiens konsekvenser viste at en grunninntekt var uunngåelig. I mai 2022 gjentar Standing den samme følelsen i sin opptreden på Reply All-podkasten, og sa at retten til universell grunninntekt er en «realistisk mulighet».

Økonomisk ulikhet i Norge har økt med 23 % siden 80-tallet, særlig drevet av at de rikeste rykker fra. Faktorer som kapitalinntekter, endringer i skattesystemet og ulik lønnsutvikling har bidratt til dette. Covid-19 bidro til å forsterke forskjellene, da personer med lav utdanning og innvandrerbakgrunn ble hardest rammet.

03/05/2026

Eugene Victor Debs (1855 - 1926) var en fremtredende amerikansk leder i arbeiderbevegelsen og var presidentkandidat for det amerikanske sosialistpartiet fem ganger. I 1905 var han med på å stifte fagbevegelsen Industrial Workers of the World (IWW).

Debs var klart anti-rasistisk, og formulerte sitt enkle syn slik: «The Socialist Party is the party of the working class, regardless of color – the whole working class of the whole world.»

I stedet for det konservative mottoet «En rettferdig dags lønn for en rettferdig dags arbeid» argumenterte han for en «Avskaffelse av lønnssystemet.»

Han forsøkte å erstatte «lønnsslaveri» – der arbeidere er avhengige av arbeidsgivere for å overleve – med et system der rikdom ble sosialt produsert og delt basert på behov og bidrag.

I stedet for bare å forbedre lønningene forsøkte han å "avskaffe lønnssystemet" fullstendig, og erstatte det med et samarbeidende samvelde der arbeiderne kontrollerte produksjonsmidlene.

I stedet for å motta et stipend fra en kapitalistisk stat ønsket han at arbeiderne skulle eie produksjonsverktøyene. Dette var ment å eliminere fattigdom ved kilden ved å sikre at arbeiderne fikk «full frukt av sitt arbeid».

Han arbeidet for gunnleggende økonomiske rettigheter og mente at omfattende trygghet bør gis til alle som en rettighet og at rikdom burde deles. Han støttet reformer som pensjoner for arbeidere, kortere arbeidsdager, minstelønnslover og andre sikkerhetsnett.

Han argumenterte mot et system der noen få samlet formuer mens arbeiderne slet, og talte for en økonomi basert på "sosialt produsert rikdom" der industriell produksjon ble brukt til sosial nytte snarere enn privat profitt.

Han kalte en spade for en spade, da han snakket om det eksisterende sosiale og økonomiske systemet. Han hevdet at systemet er råttent tvers igjennom og at det ikke kan lappes på, men må erstattes av en anstendig sosial orden.

Minimumsprogrammet som Debs kjempet for på 1900-tallet har nå blitt en realitet. Vi har vunnet 8-timersdagen, alderspensjoner, minstelønn, avskaffelse av barnearbeid, direkte inntektsskatt, arbeidsledighetstrygd og arbeidsskadeerstatning.

Men det betyr ikke at de grunnleggende problemene som Debs tok opp er løst. De grunnleggende problemene eksisterer fortsatt. Vi har ennå ikke overvunnet fattigdom. Og de økonomiske forskjellene har økt i flere tiår.

Debs drev ikke eksplisitt kampanje for borgerlønn. Han tok imidlertid til orde for en radikal omstrukturering av økonomien, som siktet mot omfattende økonomisk trygghet for alle arbeidere. Hans visjon inkluderte flere viktige komponenter som samsvarer med målene for sosialt sikkerhetsnett.

Selv om begrepet om grunninntekt ikke var en del av plattformen hans så deler hans visjon for det kooperative samveldet flere filosofiske mål med moderne borgerlønn. Han argumenterte for at i et rettferdig samfunn bør «omfattende sikkerhet gis til alle som en rettighet».

Oppsummert kan man slå fast at selv om han ikke talte for en moderne borgerlønn så kjempet han for et system som garanterte levebrød, sikkerhet og utjevnede levestandarder, noe som var ansett som svært radikalt i sin tid.

Martin Luther King jr. var en fremtredende forkjemper for borgerlønn, som han foreslo som den «enkleste og mest effektive løsningen på fattigdom» i sin siste bok, Where Do We Go From Here: Chaos or Community? (1967), hvor han skriver: «Løsningen på fattigdom er å avskaffe den direkte gjennom et nå mye omtalt tiltak. Borgerlønn.»

Ifølge King så har hvite med lavere inntekter en tendens til å støtte borgerlønn. Kort sagt, egeninteresse ser ut til å trumfe rasemessig harme. Dette er i samsvar med Kings idé om hvordan en økonomisk koalisjon kan bygges og bane vei for rasemessig fremgang.

Den britiske professoren Guy Standing ved School of Oriental and African Studies (SOAS) er en av grunnleggerne av BIEN og forfatter av flere bøker, inkludert The Precariat: The New Dangerous Class (2011) og Work After Globalization: Building Occupational Citizenship (2009).

Han oppfordrer politikere til å gjennomføre ambisiøse sosiale reformer som borgerlønn for å sikre finansiell sikkerhet som en rettighet. Hvis politikere ikke foretar de relevante beslutningene forutser han en bølge av vold, sinne og dannelsen av ytre høyrefløyspartier.

https://www.scottsantens.com/martin-luther-king-jr-basic-income-mlk/

01/05/2026

Dette er fra et tidligere år, men burde bli gjort igjen - så om vi er aktive i BIEN Norge i tiden fremover så kan vi få til dette neste år …

27/04/2026

28/01/2026

Dette er er brilliant forslag av professor Atle Midttun og Nina Witoszek. Vi har en unik mulighet i "Rovdyrets time" til å gå rakt motsatt vei fra den globale økonomien nå hvor forskjellene øker fra time til time. Og dette vil bli sett av folk i andre land. Det vil gi håp og motivasjon til å jobbe for en bedre verden for alle!

Hvordan skal Oljefondet navigere i «rovdyrets time»?