26/05/2026
I et leserinnlegg i Adresseavisen skriver en godt voksen kvinne om hvordan hun og flere av hennes aldrende venner snakker sammen om hvordan de kan gjøre slutt på livene sine dersom de får demens.
Marie Aakre skriver godt om hvordan mennesker ikke mister verdi tross sykdom: – Mennesker blir aldri en grønnsak, men vi kan krenkes og forsømmes hvis barmhjertigheten blir borte. Dette er det aller mest skremmende og uverdige. Livet er gitt oss som muligheter, og ingen livslidelser bør bæres alene. Menneskeverdet er gitt oss alle, og bør være vårt humane kjennetegn helt frem til døden.
Forventninger til livet krever realisme. Vi møter alle sykdom, lidelse, sorg og død, og i vår kultur finnes det hjelp både til omsorg, respekt og verdighet. Tema om «demens og verdighet» settes stadig på agendaen i ulike forum. Aktiv dødshjelp hjelper verken pasient eller pårørende i møte med truende livslidelser og sorgprosesser.
Det som hjelper, uansett hvilken diagnose vi får, er å snakke sant om livet og om vårt alles iboende og ukrenkelige menneskeverd helt frem til døden.
Les hele leserinnlegget. Lenke i kommentarfelt.