Muslimsk Dialognettverk

30/07/2026

𝐕𝐢 𝐛𝐥𝐢𝐫 𝐬𝐩𝐮𝐫𝐭 𝐡𝐯𝐚 𝐯𝐢 𝐠𝐣ø𝐫. 𝐇𝐞𝐫 𝐞𝐫 𝐬𝐯𝐚𝐫𝐞𝐭.

MDNs styreleder, Faruk Terzic, uttaler seg til Klassekampen om debatten som har oppstått etter terrorangrepet i Berlin.

Når alvorlige hendelser skjer, kommer spørsmålene raskt: Hva gjør moskeene, og hvilket ansvar tar muslimske ledere?

Arbeidet begynner ikke når mediene retter søkelyset mot temaet. MDN og våre medlemmer arbeider hele tiden gjennom undervisning, samtaler med unge og dialog med andre tros- og livssynssamfunn og skeive organisasjoner. Allerede før terrorangrepet 25. juni ble LHBT-tematikken satt på agendaen i STL. Etter angrepet ble dialogarbeidet videreført.

Hat, trakassering og vold mot skeive er uakseptabelt. Samtidig ligger ansvaret for terror hos dem som begår terror – ikke hos muslimer som gruppe.

Moskeene skal ta ansvar der de har ansvar, men ikke gjøres kollektivt ansvarlige for handlinger de selv fordømmer og arbeider for å forebygge.

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber kontinuerlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

26/07/2026

Muslimsk Dialognettverk uttrykker sorg etter angrepet mot skeive i Berlin. Våre tanker går til den drepte, de skadde, deres pårørende og alle som er berørt.

Vi fordømmer på det sterkeste vold rettet mot skeive. Ingen skal måtte frykte for livet på grunn av hvem de er. Alle mennesker har krav på trygghet, verdighet og beskyttelse mot vold.

Angrepet er knyttet til et ekstremistisk miljø. Ansvaret må plasseres tydelig hos gjerningspersonen og miljøene som fremmer hat og vold. Kampen mot ekstremisme er et felles ansvar, og må føres uten å gjøre hele trosgrupper ansvarlige for handlingene til enkeltpersoner.

MDN vil fortsette å arbeide for et åpent og inkluderende samfunn der mennesker med ulik tro, livssyn og identitet kan leve sammen med gjensidig respekt og trygghet. Vi må stå samlet mot ekstremisme, uten å la den rive ned tilliten mellom mennesker og fellesskap.

22/07/2026

15 år siden 22. juli

I dag minnes vi de 77 menneskene som ble drept, de overlevende og alle som fortsatt lever med sorgen og konsekvensene etter terroren.

22. juli tilhører historien. Tankegodset som lå bak, finnes fortsatt.

Fiendebildene som lå bak angrepene lever videre. De spres gjennom kommentarfelt, digitale nettverk og politiske miljøer på tvers av landegrenser. Muslimer og andre minoriteter fremstilles fortsatt som en trussel mot landet, demokratiet og den norske levemåten. Slike forestillinger har også inspirert nye terrorangrep og angrep mot moskeer.

Det var bakgrunnen for at vi viet årskonferansen vår i år til høyreekstremisme. Vi samlet mennesker med ulike erfaringer og perspektiver for å snakke om hvordan hat normaliseres, hvordan ekstreme ideer beveger seg fra ord til handling, og hva vi som samfunn må gjøre før det er for sent.

For dette er ikke en tematikk som bare angår dem som rammes direkte. Høyreekstremisme truer selve tilliten, tryggheten og fellesskapet demokratiet vårt er bygget på.

Å minnes 22. juli handler derfor også om hva vi gjør nå. Om vi våger å gjenkjenne ideologien, utfordre den når den kommer til uttrykk og ta ansvar for hvilket samfunn vi ønsker å være.

20/07/2026

Våre tanker går til alle som er rammet av brannen i Krokstadelva

Det gjør sterkt inntrykk å se hvor mange familier som på kort tid har mistet hjemmene sine og blitt revet ut av en trygg hverdag.

Muslimsk Dialognettverk uttrykker sin medfølelse med alle som er rammet. Våre tanker går særlig til familiene som nå står i en vanskelig og uoversiktlig situasjon.

Vi er i kontakt med moskeer i området og vet at flere bidrar på ulike måter for å støtte dem som er berørt. Det er godt å se hvordan lokalsamfunnet stiller opp når det virkelig gjelder.

Vi håper de berørte blir tatt godt vare på og får den støtten de trenger i dagene fremover.

03/07/2026

Vi har alltid tatt avstand fra vold og hærverk, uansett hvem som står bak og hvem det rammer.

Det som skjedde ved MF rammer mange i det skeive miljøet. Som muslimer vet vi hvor vondt det er når symboler mennesker identifiserer seg med blir utsatt for hat eller ødeleggelser.

Det er derfor uheldig å antyde at gjerningspersonen tilhører en bestemt trosgruppe før man vet hva som faktisk har skjedd. Offentlig debatt bør bygge på fakta. Samfunnsdebattanter har et ansvar for å ikke bidra til mer mistenkeliggjøring og flere fordommer.

Vi setter pris på MFs arbeid for kunnskap og dialog. Det er viktige, særlig i en tid der samfunnet er mer polarisert enn på lenge.

UTDANNING: Sjefredaktør i Dagen kobler muslimer til hærverket på skolens regnbueflagg. Det liker verken rektor eller leder av Muslimsk Dialognettverk.

25/06/2026

25. juni: Sammen for trygghet og mot vold

I dag er det fire år siden terrorangrepet i Oslo som rammet det skeive miljøet. Våre tanker går til de etterlatte, de berørte og alle som fortsatt kjenner på sorg, frykt eller utrygghet.

Menneskelivet har en ukrenkelig verdi. Koranen sier at å ta et uskyldig liv er som å drepe hele menneskeheten (5:32). Hat og vold kan aldri forsvares.

Ingen religiøs overbevisning kan brukes til å rettferdiggjøre hat, trusler, hets eller vold mot andre mennesker. Alle mennesker skal møtes med respekt og verdighet.

I dag har religiøse ledere fra ulike tros og livssynssamfunn stått sammen for å vise solidaritet. Vi står samlet om å beskytte menneskeverdet og arbeide for et samfunn der alle kan leve i trygghet.

24/06/2026

Mufti Kobilica holdt innlegg på seminar for europeiske rabbinere

Mufti for Vest-Europa, Senaid Kobilica, holdt innlegg på et seminar for europeiske rabbinere arrangert av Konferansen av europeiske rabbinere (CER). Temaet for innlegget var ansvarlig religiøst lederskap, betydningen av gjensidig tillit og tros- og livssynssamfunnenes rolle i dagens Europa.

På vegne av arrangøren ønsket CERs administrerende direktør, Gady Gronich, deltakerne velkommen og takket mufti Kobilica for hans bidrag til samtalen om framtiden for jødisk-muslimske relasjoner i Europa.

I sitt innlegg understreket Kobilica at rabbinere og imamer i Europa bør samarbeide om å verne om menneskeverdet, religionsfriheten og det felles samfunnsansvaret. Han påpekte at forholdet mellom jøder og muslimer ikke kan bygges utelukkende rundt spørsmål om sikkerhet, migrasjon, integrering eller geopolitikk, men først og fremst gjennom menneskelige møter, institusjonelt samarbeid og religiøse lederes moralske ansvar.

Han pekte også på at tros- og livssynssamfunn i Europa ofte blir betraktet gjennom fryktens linse, og understreket at religiøse ledere har et særlig ansvar for å hindre at stereotypier, politiske konflikter og ekstreme stemmer får erstatte reelle møter mellom mennesker.

Kobilica fremhevet videre at utfordringen i dagens samfunn ikke er religion i seg selv, men uansvarlig religiøsitet.

– Tro som er forankret, seriøs og moralsk bevisst, fører ikke til isolasjon og konflikt, men til ansvar overfor Gud, medmennesker og samfunnet, sa Kobilica.

Med utgangspunkt i erfaringene fra Bosnia-Hercegovina viste han til at muslimer, jøder, katolikker og ortodokse kristne i århundrer har levd side om side, samtidig som de har bevart sine egne identiteter og deltatt i det samme samfunnslivet. Dette viser, ifølge Kobilica, at religiøst mangfold ikke er et nytt fenomen i Europa, men en del av kontinentets historie.

Han pekte også på flere felles utfordringer for jødiske og muslimske miljøer i Europa, blant annet oppdragelse av nye generasjoner, bevaring av religiøs identitet i et sekulært samfunn, vern av religionsutøvelse samt spørsmål knyttet til omskjæring, kosher- og halalpraksis.

Avslutningsvis understreket Kobilica at dialog må føre til konkret samarbeid i praksis. Selv om rabbinere og imamer ikke kan løse geopolitiske konflikter, kan de bidra til å bygge tillit mellom mennesker og styrke den moralske kulturen i sine lokalsamfunn.

– Europa trenger tros- og livssynssamfunn som bygger tillit på tvers av forskjeller, sa Kobilica, og la til at framtiden for jødisk-muslimske relasjoner i stor grad vil avhenge av kvaliteten på de lokale relasjonene, styrken i institusjonene og religiøse lederes vilje til å verne om håp, verdighet og ansvar.

08/06/2026

I dag inviterte statsminister Jonas Gahr Støre og barne- og familieminister Lene Vågslid til jubileumsmottakelse i anledning STLs 30-årsjubileum i Regjeringen (Norge) representasjonsbolig.

STL Norge - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har gjennom 30 år vært en viktig møteplass for tros- og livssynssamfunn i Norge. STL har bidratt til å bygge relasjoner, tillit og samarbeid på tvers av forskjeller, og har spilt en viktig rolle i utviklingen av et mer livssynsåpent samfunn.

For Muslimsk Dialognettverk har STL vært en verdifull arena hvor vi har blitt kjent med mennesker og organisasjoner vi ellers kanskje aldri ville møtt. Mange av samarbeidene og vennskapene som i dag eksisterer mellom tros- og livssynssamfunn i Norge, har vokst frem gjennom slike møteplasser.

I en tid preget av økende polarisering er det viktigere enn noen gang å investere i dialog, tillit og relasjoner mellom mennesker med ulike tros- og livssyn.

Vi gratulerer STL med 30 år og takker for innsatsen de har lagt ned for å styrke dialogen og fellesskapet i det norske samfunnet.

Photo: Kai Erik Westergaard

STL Oslo - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo
STL Stavanger - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Grenland
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Kristiansand

02/06/2026

RETTSSAKEN OM TAMIMA

Første dagen i rettsaken viser hvordan høyreekstreme ideologier, islamofobi, konspirasjonsteorier og systematisk demonisering av muslimer kan bidra til radikalisering og i verste fall dødelig vold.

For Muslimsk Dialognettverk er det viktig å understreke at dette først og fremst handler om Tamima. En kvinne med familie, venner og mennesker som var glad i henne. Hun ble fratatt livet på en brutal måte fordi hun var muslim.

Tidligere i år samlet vi forskere, politikere, tros- og livssynsledere og representanter fra sivilsamfunnet til MDNs dialogkonferanse «Høyreekstremisme i vekst». Bakgrunnen var en økende bekymring for utviklingen vi ser både i Norge og resten av Europa.

Under konferansen ble det understreket at høyreekstremisme ikke oppstår i et vakuum. Den næres av polarisering, avhumanisering og fortellinger som deler mennesker inn i «oss» og «dem». Historien har vist oss hvor farlig denne utviklingen kan bli dersom den ikke tas på alvor.

Det som nå kommer frem i retten, understreker hvorfor dette arbeidet er så viktig.

Bekjempelse av høyreekstremisme og muslimhat handler ikke bare om tryggheten til muslimer. Det handler om å beskytte demokratiet, fellesskapet og grunnleggende verdier som likeverd, menneskeverd og religionsfrihet.

Våre tanker går til Tamimas familie, venner og alle som er berørt av denne tragedien.

Måtte Allah vise sin barmhjertighet til hennes sjel.

01/06/2026

I dag deltok daglig leder i Muslimsk Dialognettverk på Regjeringens integreringskonferanse, hvor temaene blant annet var diskriminering, kulturelle barrierer og integrering.

I panelsamtalen delte vi erfaringer fra vårt arbeid med kompetanseheving av religiøse ledere om negativ sosial kontroll, og viste til Fafo-rapporten om imamer som familierådgivere. Erfaringene viser at religiøse ledere ofte er blant de første mennesker oppsøker når de trenger råd, støtte eller veiledning.

Vi løftet også frem vårt nye prosjekt sammen med Reform – ressurssenter for menn, hvor vi skal arbeide for å forebygge diskriminering av minoritetsmenn i arbeidslivet og bidra til økt kunnskap om barrierene mange møter.

Vårt budskap var at religiøse miljøer må i større grad ses som en del av løsningen. Tros- og livssynssamfunn har tillit, lokal forankring og nær kontakt med mennesker i hverdagen. Det gir dem en viktig rolle i arbeidet med inkludering, forebygging av utenforskap og styrking av deltakelsen i samfunnet.

Takk til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for invitasjonen og for en viktig arena for dialog om hvordan vi sammen kan lykkes bedre med integreringen i Norge.