19/08/2026
I 2023, da jeg var 13 år, mistet jeg pappaen min i kreft. Han fikk først lymfekreft, men sykdommen spredte seg raskt rundt i kroppen. ❤️
Pappa og jeg hadde et utrolig nært og fint forhold, fylt med humor, kjærlighet og masse kos. Han var en pappa som virkelig elsket datteren sin, og jeg var hans eneste datter. Da han ble syk, raknet mye for meg. Det var vondt og skummelt å se ham så syk, samtidig som alt jeg ønsket var å være sammen med ham så mye jeg kunne.
Å miste pappa som 13-åring var helt uvirkelig. Det er fortsatt vanskelig å forstå at jeg skal leve resten av livet uten ham. Jeg savner de helt vanlige dagene med ham, humoren hans, badeturene våre og det å høre på rock sammen. ❤️
Man slutter aldri å savne noen man elsker. Man lærer seg bare å leve med sorgen. Pappa er med meg hver eneste dag, blant annet gjennom et smykke jeg aldri tar av. ❤️🩹
Hvis jeg kan gi ett råd til andre unge som opplever kreft i familien, så er det å bruke tiden godt sammen med den som er syk, selv når det gjør vondt. Ta vare på de små øyeblikkene. De betyr mer enn man kanskje tror. ❤️
- Mille