09/05/2026
𝐋𝐮𝐤𝐭𝐞𝐧 𝐚𝐯 𝐛𝐫𝐚𝐧𝐧 𝐭𝐚𝐫 𝐡𝐞𝐧𝐧𝐞 𝐭𝐢𝐥𝐛𝐚𝐤𝐞 𝐭𝐢𝐥 𝐊𝐨𝐬𝐨𝐯𝐨
Timene glir over i kveld. Det blir mørkt, og støyen fra demonstrantene avtar ikke. Hilde Enger Haugen lener seg på det hun ser, og på det hun kan. Uten sambandsdekning lager hun en improvisert journal og skriver korte notater på baksiden av et pasientskadeskjema. Tjue nordmenn, en finne og en svenske.
På det meste har hun et tjuetalls skadde rundt seg, og tenker at det må merkes der framme i front. Hun ser på dem at de har lite å gi, men spør likevel:
– Klarer du å holde skjoldet ditt? Klarer du å stå i den linja? For hvis du kan det, så må du dessverre tilbake.
Så kommer den andre norske SISU-en kjørende. Synet betyr ekstra støtte. Men en pasient har pupiller som ikke trekker seg sammen når de lyser ham inn i øynene, noe som indikerer hjerneskade. Hun tar den vanskelige beslutningen om å evakuere ham, og vet hun da sender bort både SISU-en og støtte.
Senere får hun vite at pasienten fikk fire hjertestans under transport og på sykehus, men overlever. Det blir stående som et bilde på hvor små marginene er den dagen.
Det begynte som et rutineoppdrag. Men utviklet seg til noe av det tøffeste hun har stått i. I går fikk Hilde Enger Haugen Forsvarets innsatsmedalje for jobben hun gjorde i Caglavica 17. mars 2004. Nå kan du lese hele Hildes historie. Lenke i kommentarfeltet.
