Langsikt

Langsikt Langsikt er en uavhengig, ideell tankesmie for mer langsiktig politikk. Få oppdateringer via vårt nyhetsbrev her: https://mailchi.mp/langsikt/nyhetsbrev

Vårt fokus er på store globale utfordringer som kunstig intelligens, pandemier og ekstrem fattigdom. Langsikt er en politisk uavhengig tankesmie med mål om å belyse noen av de viktigste, men mest neglisjerte, utfordringene i vår tid. Vi jobber i skjæringspunktet mellom forskning og politikk, for en bedre prioritering av samfunnets ressurser. Tankesmien skal drive samfunnsanalyse, utvikle forslag t

il politikk, bidra i offentlige diskusjoner og være en møteplass for alle som er interessert i langsiktig og kunnskapsbasert politikk.

For fjerde gang deltar Langsikt på Arendalsuka og våre rådgivere 𝗯𝗶𝗱𝗿𝗮𝗿 𝗴𝗷𝗲𝗿𝗻𝗲 𝘁𝗶𝗹 𝗱𝗶𝘁𝘁 𝗮𝗿𝗿𝗮𝗻𝗴𝗲𝗺𝗲𝗻𝘁!Vi kan gi nye perspe...
12/05/2026

For fjerde gang deltar Langsikt på Arendalsuka og våre rådgivere 𝗯𝗶𝗱𝗿𝗮𝗿 𝗴𝗷𝗲𝗿𝗻𝗲 𝘁𝗶𝗹 𝗱𝗶𝘁𝘁 𝗮𝗿𝗿𝗮𝗻𝗴𝗲𝗺𝗲𝗻𝘁!

Vi kan gi nye perspektiver på tema som kunstig intelligens, internasjonal utvikling, langsiktig tenkning, sikkerhet, beredskap, helse og klima. Våre ansatte som deltar:

• Eirik Mofoss, daglig leder – en kunnskapsrik debattant som ofte bringer inn nye perspektiver. Eirik bidrar på alle våre fagfelt, men er spesielt kunnskapsrik om hvordan bygge gode institusjoner, bistand, global helse, klima og finanspolitikk. Han er tidligere fagdirektør i Norad, finanspolitisk rådgiver på Stortinget og forretningsutvikler i Visma.
• 𝗟𝗼𝘁𝘁𝗲 𝗦𝗸𝗼𝗹𝗲𝗺, påtroppende leder for fremvoksende teknologier, inkludert KI og bioteknologi. Bakgrunn som direktør i Aker BioMarine og konsulent i BCG, og styreleder for the Life Science Cluster.
• Anders Eidesvik, rådgiver på KI. Master i journalistikk fra Stanford, med erfaring fra Klassekampen, DN og NRK. Det siste året har han studert undersøkende journalistikk om KI i Silicon Valley.
• Peder Skjelbred, rådgiver på KI og bioteknologi. Stipendiat i etikk ved UiO, master fra Oxford.

Ta kontakt på [email protected] eller send melding på LinkedIn hvis du tror vi passer inn i ditt arrangement. Vi gleder oss til Arendal!

KI, pandemier og et Europa skvist mellom stormakteneDette var noen av temaene da 𝗟𝗮𝗻𝗴𝘀𝗶𝗸𝘁-𝗮𝗸𝗮𝗱𝗲𝗺𝗶𝗲𝘁 for tredje gang saml...
14/04/2026

KI, pandemier og et Europa skvist mellom stormaktene

Dette var noen av temaene da 𝗟𝗮𝗻𝗴𝘀𝗶𝗸𝘁-𝗮𝗸𝗮𝗱𝗲𝗺𝗶𝗲𝘁 for tredje gang samlet 25 talenter fra politikk, sivilsamfunn og næringsliv på tvers av politiske skillelinjer.

Helgen dykket ned i norsk beredskap i en verden med nye teknologiske trusler. Vi fikk høre Usman A. Mushtaq om nye helsetrusler og den undervurderte risikoen for pandemier. Klas Pettersen om KI og hvilke samfunnsendringer utviklingene kan føre til. Cecilie Hellestveit om hvordan Norge og Europa er skvist mellom USA og Kina i kappløpet om KI og verdensrommet. Jonas Jølle om hva de geopolitiske utviklingene betyr for Oljefondet. Kristoffer Lidén om beredskapsetikk og hvordan prioritere mellom ulike trusler. Eirik Mofoss om hvordan enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell, og en oppfordring til å være "moralsk ambisiøs". Stor takk til noen av Norges skarpeste hoder som stilte opp for å dele sin kunnskap!

Under pausene fortsatte diskusjonene ivrig blant deltakerne, og hva Norge kan gjøre for å møte utviklingene. Med strålende vær og 6 grader i sjøen ble det selvsagt også tid for bading og badstu.

Takk for en trivelig og innsiktsfull helg!

Velkommen til to nye ansatte på fremvoksende teknologier!Vi ser stort frem til å ta imot to nye ansatte i august:Lotte S...
27/03/2026

Velkommen til to nye ansatte på fremvoksende teknologier!

Vi ser stort frem til å ta imot to nye ansatte i august:

Lotte Skolem blir leder for fremvoksende teknologier, en nyopprettet stilling med ansvar for KI og bioteknologi. Hun har bred erfaring fra teknologiutvikling, anvendelse og strategi, blant annet som direktør i Aker BioMarine og konsulent i The Boston Consulting Group (BCG). Hun er utdannet sivilingeniør i nanoteknologi fra NTNU og er i dag styreleder for næringsklyngen The Life Science Cluster. Hun har arbeidet både strategisk og operativt med å utvikle og ta i bruk ny teknologi, og vil inngå i ledelsen i Langsikt.

Anders Eidesvik kommer tilbake som rådgiver innen KI. Anders jobbet hos oss frem til sommeren 2025 med utvikling av analyser og politikk for KI, og har bakgrunn som journalist fra Klassekampen, Dagens Næringsliv og NRK. Det siste året har han tatt en master i journalistikk ved Stanford, finansiert gjennom Aker Scholarship, der han har vært tett på Silicon Valley-miljøet og jobbet med undersøkende journalistikk om KI.

𝗗𝗲𝗯𝗮𝘁𝘁𝗲𝗻: 𝗛𝘃𝗼𝗿𝗳𝗼𝗿 𝗸𝗿𝗮𝗻𝗴𝗹𝗲𝗿 𝗱𝗲𝘁 𝗮𝗺𝗲𝗿𝗶𝗸𝗮𝗻𝘀𝗸𝗲 𝗳𝗼𝗿𝘀𝘃𝗮𝗿𝘀𝗱𝗲𝗽𝗮𝗿𝘁𝗲𝗺𝗲𝗻𝘁𝗲𝘁 𝗼𝗴 𝗔𝗻𝘁𝗵𝗿𝗼𝗽𝗶𝗰?Det er bråk mellom det amerikanske forsvar...
20/03/2026

𝗗𝗲𝗯𝗮𝘁𝘁𝗲𝗻: 𝗛𝘃𝗼𝗿𝗳𝗼𝗿 𝗸𝗿𝗮𝗻𝗴𝗹𝗲𝗿 𝗱𝗲𝘁 𝗮𝗺𝗲𝗿𝗶𝗸𝗮𝗻𝘀𝗸𝗲 𝗳𝗼𝗿𝘀𝘃𝗮𝗿𝘀𝗱𝗲𝗽𝗮𝗿𝘁𝗲𝗺𝗲𝗻𝘁𝗲𝘁 𝗼𝗴 𝗔𝗻𝘁𝗵𝗿𝗼𝗽𝗶𝗰?

Det er bråk mellom det amerikanske forsvarsdepartementet og KI-selskapet Anthropic. Mens Anthropic er bekymret for muligheten for masseovervåkning av amerikansk befolkning og autonome våpensystemer, ønsker ikke departementet at et privat selskap setter begrensninger.

KI-rådgiver Peder Skjelbred forklarte på Debatten hvorfor Anthropic nå er stemplet som en “forsyningsskjederisiko” i USA.

Se programmet her: https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202603/episode/NNFA51031926

𝗠𝗶𝘀𝗯𝗿𝘂𝗸 𝗮𝘃 𝗯𝗶𝘀𝘁𝗮𝗻𝗱𝘀𝗺𝗶𝗱𝗹𝗲𝗿 𝗶 𝗨𝗗Avsløringene rundt Epstein-koblingene til norske diplomater har utløst debatt om styring a...
13/03/2026

𝗠𝗶𝘀𝗯𝗿𝘂𝗸 𝗮𝘃 𝗯𝗶𝘀𝘁𝗮𝗻𝗱𝘀𝗺𝗶𝗱𝗹𝗲𝗿 𝗶 𝗨𝗗

Avsløringene rundt Epstein-koblingene til norske diplomater har utløst debatt om styring av UD og norsk bistand. Daglig leder Eirik Mofoss har vært intervjuet i blant annet Morgenbladet, Finansavisen, og Dagen de siste ukene.

Hovedbudskapet er at skandalene er ikke representative for norsk bistand, men at de er symptomatiske for et system som har vokst seg for stort på administrasjon i UD.

Til Finansavisen foreslo Eirik å kutte minst 500 millioner kroner i bistandsbudsjettets administrasjonskostnader fra UD og norske ambassader, og omdirigere pengene til effektive bistandstiltak. Dette forslaget ble fremmet allerede for et år siden i Langsikt-notatet “Norsk bistandsforvaltning bør slankes og effektiviseres”.

En utfordring er at bistanden mangler en grunnleggende politisk feedback-mekanisme: de som påvirkes av beslutningene, mottakerne, kan ikke påvirke dem gjennom valg. Dette gjør bistanden sårbar for uheldige insentiver og dårligere resultater. Nettopp derfor trengs mer kunnskapsbaserte beslutningsmekanismer, eksempelvis utredningsinstruksen.

Utviklingsminister Aukrust erkjenner selv at bistandspolitikken trenger reform, og regjeringen har varslet en stortingsmelding om utviklingspolitikk våren 2027. Langsikt vil gi innspill til denne.

Faksimile: Finansavisen

For første gang har en KI-agent på eget initiativ forsøkt å ødelegge ryktet til et menneske.Vår rådgiver Preben Monteiro...
11/03/2026

For første gang har en KI-agent på eget initiativ forsøkt å ødelegge ryktet til et menneske.

Vår rådgiver Preben Monteiro Ness er intervjuet av Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten om hva som skjedde da en autonom KI-agent som var satt til å forbedre åpen kildekode i stedet valgte å publisere en drittpakke om en programmerer som avviste arbeidet dens. Ideen fant den på helt selv.

Preben beskriver dagens KI-modeller som matematisk fanatiske: det eneste som teller for dem er å nå målet vi setter. Vi har foreløpig ingen gode metoder for å begrense fanatismen.

– [KI-agenten] hadde nok sprengt en atombombe dersom den både hadde mulighet til det og trodde det kom til å hjelpe, sier Preben til Aftenposten.

𝗛𝘃𝗮 𝗴𝗷ø𝗿 𝘃𝗶 𝗺𝗲𝗱 𝗱𝗲𝘁𝘁𝗲? Fredag 13. mars kl 08.00-09.00 presenterer Preben sin nye rapport om akkurat dette spørsmålet på frokostmøtet «Autonom KI-katastrofe: Reell trussel eller sci-fi?».

Meld deg på her: https://www.langsikt.no/event/notatlansering-autonom-ki-katastrofe-reell-trussel-eller-sci-fi.

Lenke til Aftenposten-artikkel i kommentarfeltet.

Helsetopper roper varsko om biovåpen etter Langsikt-seminar, Eirik Mofoss kommenterer misbruk av bistandsmidler i UD, og...
04/03/2026

Helsetopper roper varsko om biovåpen etter Langsikt-seminar, Eirik Mofoss kommenterer misbruk av bistandsmidler i UD, og på KI-sikkerhetskonferanse i Paris går ryktene om at KI nå skriver sin egen kode.

Les mer i månedens nyhetsbrev: https://mailchi.mp/langsikt/nyhetsbrev-12776675?e=8eb65e0edf

𝗔𝘂𝘁𝗼𝗻𝗼𝗺 𝗞𝗜-𝗸𝗮𝘁𝗮𝘀𝘁𝗿𝗼𝗳𝗲: 𝗥𝗲𝗲𝗹𝗹 𝘁𝗿𝘂𝘀𝘀𝗲𝗹 𝗲𝗹𝗹𝗲𝗿 𝘀𝗰𝗶-𝗳𝗶?Velkommen til lansering av rapporten “Autonom KI-katastrofe”. KI skape...
04/03/2026

𝗔𝘂𝘁𝗼𝗻𝗼𝗺 𝗞𝗜-𝗸𝗮𝘁𝗮𝘀𝘁𝗿𝗼𝗳𝗲: 𝗥𝗲𝗲𝗹𝗹 𝘁𝗿𝘂𝘀𝘀𝗲𝗹 𝗲𝗹𝗹𝗲𝗿 𝘀𝗰𝗶-𝗳𝗶?

Velkommen til lansering av rapporten “Autonom KI-katastrofe”. KI skaper allerede en rekke problemer i dagens samfunn. Er det kontraproduktivt å bekymre seg for katastrofer forårsaket av autonome KI-system, eller er det naivt å la være? Førsteforfatter Preben Monteiro Ness har dykket ned i forskningen og sett på hva som splitter forskerne.

Preben vil presentere sine funn etterfulgt av en paneldebatt mellom tre av Norges fremste KI-forskere med ulike syn på risikobildet: Michael Riegler (Simula), Laurence Habib (OsloMet) og Pinar Heggernes (UiB). Seniorrådgiver Tellef Raabe modererer samtalen.

𝗧𝗶𝗱: Fredag 13. mars kl 08.00 - 09.00
𝗦𝘁𝗲𝗱: Simula Research Laboratory (Kristian Augusts gate 23)

Meld deg på her: https://www.langsikt.no/event/notatlansering-autonom-ki-katastrofe-reell-trussel-eller-sci-fi

Har det en egen verdi å bringe flere barn til verden?Fødselsutvalget har kommet med en rapport som undersøker årsaker, k...
13/02/2026

Har det en egen verdi å bringe flere barn til verden?

Fødselsutvalget har kommet med en rapport som undersøker årsaker, konsekvenser og tiltak knyttet til lave fødselstall. Når vi skal vurdere den overordnede verdien av å skape flere nye liv er det to kategorier av hensyn som er viktige. Det ene er effekten et nytt liv har på de som allerede eksisterer: hvordan en ekstra person påvirker foreldrenes velferd, økonomien, klima, statsfinansene, og så videre. Det andre er hvordan vi bør tenke om egenverdien av et potensielt nytt livs velferd.

Langsikts rådgiver Peder Skjelbred ble invitert til å gi en introduksjon for utvalget til fagfeltet som studerer sistnevnte spørsmål, nemlig befolkningsetikk. Alle er enige om at vi bør gjøre folks liv bedre, men har vi også en selvstendig grunn til å lage nye, bra liv? To perspektiver står mot hverandre:

• 𝗡ø𝘆𝘁𝗿𝗮𝗹𝗶𝘁𝗲𝘁𝘀𝘀𝘆𝗻𝗲𝘁: Det har ingen egenverdi å lage et nytt, godt liv–den eneste velferden som teller er den som tilfaller allerede-eksisterende individer.

• 𝗧𝗼𝘁𝗮𝗹𝘀𝘆𝗻𝗲𝘁: Et nytt liv sin velferd har verdi i seg selv, utover og uavhengig av effekter på bakgrunnsbefolkningen, fordi det er total velferd som betyr noe.

Hva som er riktig syn har mye å si for hvordan vi regner på verdien av fødselsfremmende tiltak. Hvis velferden til nye liv teller utover effekter på familie og samfunn kan det være en sterk grunn til en mer generøs støtte til dem som ønsker å få barn over andre velferdsgoder.

Les mer i NOU 2026: 2 "Politikk for nye generasjoner". Lenke i kommentarfeltet.

For mange mål i norsk bistand.– Hvis jeg hadde fått bestemme over norsk bistand, ville jeg konsentrert den langt mer om ...
27/01/2026

For mange mål i norsk bistand.

– Hvis jeg hadde fått bestemme over norsk bistand, ville jeg konsentrert den langt mer om tiltak som faktisk reduserer fattigdom og gir folk bedre liv, sier Eirik Mofoss til avisen Journalen.

I intervjuet peker han på at store deler av bistandsbudsjettet brukes på tiltak som har begrenset effekt for de fattige, som at rundt en fjerdedel av norsk bistand går til Ukraina.

Kunnskapsdirektør i Norad, Håvard Mokleiv Nygård, er enig i at det er for mange mål, og understreker at prioriteringene ligger hos politikerne. Han viser til at regjeringen nylig har varslet en gjennomgang av målene i bistandspolitikken, nettopp fordi de er blitt for mange.

Både Mofoss og Nygård er tydelige på ett punkt: Bistand virker. Les hele saken gjennom lenke i kommentarfeltet.

Hvordan vil KI påvirke jobbene våre?Spørsmålet var tema for Langsikt-seminaret hvor Ola H. B. Pedersen presenterte et ra...
15/01/2026

Hvordan vil KI påvirke jobbene våre?

Spørsmålet var tema for Langsikt-seminaret hvor Ola H. B. Pedersen presenterte et rammeverk for å forstå KIs påvirkning på økonomien. Sammen med Aksel Braanen Sterri dykket han i fjor sommer ned i ulike faktorer som påvirker når KI tas i bruk i økonomien:

• 𝗦𝗸𝗮𝗹𝗮𝘃𝗶𝗿𝗸𝗻𝗶𝗻𝗴𝗲𝗻: KI kan gjøre bedrifter mer effektive, noe som kan redusere priser og tiltrekke flere kunder. Dette øker etterspørselen etter arbeidskraft for oppgaver som fortsatt må løses av mennesker.
• 𝗨𝘁𝘀𝗸𝗶𝗳𝘁𝗻𝗶𝗻𝗴𝘀𝗲𝗳𝗳𝗲𝗸𝘁𝗲𝗻: Dersom en KI-modell utfører en oppgave mer lønnsomt enn arbeidere, vil KI overta disse oppgavene.
• 𝗚𝗷𝗲𝗻𝗶𝗻𝗻𝘀𝗲𝘁𝘁𝗲𝗹𝘀𝗲𝘀𝗲𝗳𝗳𝗲𝗸𝘁𝗲𝗻: Bruk av KI kan føre til at nye oppgaver oppstår. Dersom disse nye oppgavene kun kan gjennomføres av arbeidere, vil etterspørselen etter arbeidskraft øke.
• 𝗕𝗮𝘂𝗺𝗼𝗹𝘃𝗶𝗿𝗸𝗻𝗶𝗻𝗴𝗲𝗻: Sektorer der KI ikke like lett kan erstatte mennesker, som omsorg og helse, vil over tid utgjøre en større andel av økonomien og sysselsettingen. Så lenge vi etterspør tjenester der mennesker er ønsket, vil dette dempe automatiseringens effekt på samlet sysselsetting.

Hvilke av disse mekanismene som dominerer vil avgjøre om mennesker får mer eller mindre å gjøre i en KI-drevet økonomi. Notatet diskuterer også hvordan KI kan påvirke fordelingen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt, og dermed økonomisk ulikhet. Les mer om dette via lenke i kommentarfeltet.

Takk til alle som tok turen til seminar en iskald tirsdag morgen!

Adresse

Oslo

Nettsted

https://www.linkedin.com/company/langsikt

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Langsikt legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Organisasjonen

Send en melding til Langsikt:

Del