06/10/2025
Når barn helt ned i 11-årsalderen begår kriminalitet, hva kan vi foreldre gjøre?
Bak hver overskrift om ungdomskriminalitet står et barn, med drømmer, behov, sårbarhet og håp om å bli sett.
Forebygging begynner ikke med straff, men med kjærlighet.
Vi som foreldre har større kraft til å forebygge enn vi tror.
At barn helt ned i 11-årsalderen er innblandet i kriminalitet, er både skremmende og dypt bekymringsfullt.
Det gjør vondt å lese.
Bak hver overskrift finnes et barn, med en historie, et hjem, og foreldre som kanskje også har mistet fotfestet.
Men kanskje må vi som voksne stille oss et vanskelig spørsmål:
Hva skjer hjemme?
Hvordan har vi det egentlig i familiene våre?
Og hvordan snakker vi til hverandre som par, og som foreldre?
For barn fødes ikke med vold eller hat. De formes av trygghet eller utrygghet, av kjærlighet eller fravær av den.
Og når kjærligheten og tryggheten svikter hjemme, øker risikoen for utenforskap, lav selvfølelse og destruktive valg.
Jeg tror vi må våge å snakke om foreldrerollen, ikke for å skape skyld, politisk pekepinn, men for å skape bevissthet.
For forebygging av ungdomskriminalitet handler ikke først og fremst om politi, straff og tiltak.
Det handler om relasjoner, nærvær og kjærlighet.
Gjennom mange år som kursleder i samliv og foreldreskap og konfliktmegler, har jeg møtt mange foreldre som vil gjøre sitt beste, men som mangler verktøyene.
De elsker barna sine, men står ofte alene, slitne og uten støtte.
Jeg husker spesielt da jeg tidligere holdt kurs i Hemmeligheten til et godt parforhold.
Der så jeg tydelig hvor mye forholdet mellom foreldrene betyr, ikke bare for dem, men for barna.
Når mamma og pappa har det bra sammen, når det finnes respekt, varme og trygghet i hjemmet, da vokser barna.
De lærer å vise omsorg.
De lærer å tåle motgang.
De lærer å tro på seg selv.
Dette handler ikke om å være perfekte, men om å være bevisste.
For barn gjør ikke som vi sier.
De gjør som vi gjør.
Når kjærligheten vokser mellom de voksne, blomstrer barna.
Og når barn blomstrer, får vi mindre vold, mindre utenforskap og færre unge på skråplanet.
Men hvordan ser dette ut i praksis?
Hva kan vi faktisk gjøre, som foreldre, i hverdagen?
Her er noen enkle, men kraftfulle grep som kan bety alt for et barn:
Vær til stede, ikke bare fysisk, men mentalt.
Legg bort mobilen. Se barnet i øynene. Vis at du ser og lytter.
Snakk sammen hver dag.
Spør: Hvordan var dagen din? Hvem lekte du med? Hva gjorde deg glad eller lei deg?
Små samtaler bygger stor trygghet.
Sett grenser med varme.
Barn som møter kjærlige og tydelige voksne, lærer ansvar og selvkontroll.
Grenser er kjærlighet i praksis.
Engasjer deg i barnets verden.
Delta på foreldremøter, snakk med læreren, vis interesse.
Barn elsker når foreldrene bryr seg og merker det med én gang.
Gi far en aktiv rolle.
En trygg og tilstedeværende far lærer sønner ansvar og døtre hva trygghet fra en mann er.
Søk støtte tidlig.
Å be om hjelp er et tegn på styrke, ikke svakhet. Ingen skal stå alene.
Støtt også de kommende foreldrene.
Mange unge har aldri sett et trygt foreldreskap.
Foreldreveiledning bør være en naturlig del av det å bli forelder, ikke bare et tiltak når det har gått galt.
Forebygging handler ikke om flere tiltak, men om å styrke det viktigste tiltaket vi allerede har: familien.
Hvis vi virkelig ønsker å redusere ungdomskriminalitet, må vi flytte ressursene fra reparasjon til relasjon,
fra sene inngrep til tidlig støtte, veiledning og kjærlighet.
Sterke familier skaper trygge barn.
Trygge barn blir trygge ungdommer.
Og trygge ungdommer bygger trygge samfunn.
Det å være forelder er livets største ansvar og største gave.
Ingen gjør alt riktig, men kjærlighet, varme og vilje til å lære er en god start.
Hva gjør du for å bygge trygghet hjemme?
Del gjerne dine tanker og erfaringer de kan gi håp og inspirasjon til andre.
Sammia Naz Zaeem, engasjert mor og folkevalgt i bydel Stovner, med bakgrunn som kursleder i samliv og foreldreskap.
