24/06/2026
Hvordan skal innvandrere lære godt norsk hvis opplæringen kortes ned?
Marianne Rygg har skrevet et innlegg, anbefaler å lese⬇️
Hvordan skal innvandrere lære norsk hvis opplæringen kortes ned? Les hva Marianne Rygg skriver i Dagsavisen i dag. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og lærer i voksenopplæringen.
God norsk er avgjørende for at innvandrere skal klare seg selv økonomisk og delta i samfunnet. Da må det legges til rette for at de kan lære seg det.
Språket er ikke bare et mål i seg selv, men inngangen til arbeid, utdanning og fellesskap. Derfor må vi spørre: Har vi lagt godt nok til rette for at norskopplæringen faktisk skal lykkes?
Regjeringen har nylig satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå og gi råd om hvordan norskopplæringen for voksne innvandrere kan forbedres. Om et år får vi svar. På veien dit blir det mange ulike diskusjoner og mange forslag til løsninger.
Selv har jeg i mange år undervist voksne og møtt mange personer med svært ulike forutsetninger og forskjellig bakgrunn, men som alle vil lære seg norsk. Det vi vet, er at hvor lang tid det tar, og hvor mye opplæring og språktrening som skal til, avhenger av hvilke forutsetninger og hvilken bakgrunn du har. Kan du skrive og lese på ditt eget språk – da starter du langt foran de som kommer til landet uten denne ferdigheten.
Politikere som deltar i debatten er ofte enige om målet, men det er stort sprik i ulike forslag til tiltak. Ofte undres jeg over hva de bygger sine synspunkter og konklusjoner på.
Et tydelig signal fra mange politikere er at det skal strammes inn, effektiviseres og stilles strengere krav. De snakker om plikter og tydelige forventinger. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier at hun vil snu alle steiner for å øke sysselsettingen blant flyktninger og innvandrere. Norskopplæringen må organiseres og innrettes slik at flest mulig får de nødvendige språkferdighetene.
Samtidig ser vi at tiden til norskopplæring reduseres, parallelt med at forventningene til rask overgang til arbeid øker.
Dette reiser en sentral problemstilling: Hvordan skal innvandrere lære norsk på et tilstrekkelig nivå dersom tiden til opplæring blir kortere?
Utdanningsforbundet organiserer svært mange av lærerne som gjør denne jobben og som har lang erfaring. De vet noe om hva som skal til for å lykkes.
Våre råd til statsråden og ekspertutvalget er:
Tilstrekkelig tid: Språklæring i voksen alder tar tid. For korte opplæringsløp svekker muligheten til å oppnå nødvendig språknivå.
Kvalifiserte lærere: Norsklærere med kompetanse til å undervise elever som ikke kan språket er avgjørende. I tillegg er tospråklige lærere og morsmålslærere viktige for å støtte læringsprosessen.
Tydelig kontaktlærerrolle: Både i grunnskolen og i videregående opplæring har elevene lovfestet rett til kontaktlærer. Det har ikke deltakere i voksenopplæringen. Kontaktlæreren har en sentral funksjon som bindeledd mellom det faglige, sosiale og helhetlige opplæringsløpet. Deltakergruppen i voksenopplæringen er sammensatt og krever tett oppfølging. Derfor bør også de ha rett til en kontaktlærer.
Språkopplæring: God språkopplæring handler om mer enn å lære ord og grammatikk. Den utvikles gjennom samspill, relasjoner og møter mellom mennesker. Derfor må innvandrere møte lærerutdanna lærere i et klasserom, ikke bak en skjerm. Integrering skjer i møte med andre, og digital undervisning bør kun være et supplement til den fysiske opplæringen.
Tilstrekkelige ressurser: Finansieringen må stå i forhold til ambisjonene. Et tilstrekkelig norsktilskudd og målrettet bruk av integreringstilskuddet er avgjørende.
Oppsummert finnes det allerede mye god kunnskap om hva som gir god norskopplæring. Utfordringen ligger ikke først og fremst i kunnskapsgrunnlaget, men i prioriteringene og forståelse for målgruppen. Dersom norskopplæringen skal fungere som den er ment, må ressursene, organiseringen og forventningene trekke i samme retning.
