Motvind Telemark

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt organisasjonen

Motvind Telemark Følg gruppen Motvind Telemark - der er det mer aktivitet. Undergruppe av Motvind Norge.

26/09/2026

NATURVERNFORBUNDET BER SKIEN KOMMUNE OM Å STANSE SKIEN VINDS PLANINITIATIV I LUKSEFJELL ETTER PBL § 12-8

Naturvernforbundet har sendt en formell henvendelse til Skien kommune ved plansjef - med kopi til de folkevalgte i teknisk utvalg og formannskapet - med anmodning om å stanse Skien Vinds planinitiativ om vindkraft i Luksefjell etter plan- og bygningsloven § 12-8:

Naturvernforbundet viser til planinitiativet fra Skien Vind AS om etablering av storskala vindkraft i Luksefjell. Skien Vind AS er et samarbeid mellom Cloudberry Clean Energy, Skagerak Kraft og grunneier Løvenskiold-Fossum. Planinitiativet ble sendt til Skien kommune 5. august 2026, og gjelder et område på om lag 36 km² ved blant annet Luksefjell og Fjellvannet. Det bes om å få starte en planprosess for et vindkraftverk med inntil 80 vindturbiner, med totalhøyde på opptil 300 meter.

Et prosjekt av denne størrelsesordenen innebærer ikke bare selve vindturbinene, men også omfattende veianlegg, oppstillingsplasser, kraftinfrastruktur og andre terrenginngrep.

Naturvernforbundet ber Skien kommune om å ikke legge til rette for en videre plan- og konsekvensutredningsprosess, men benytte adgangen i plan- og bygningsloven § 12-8 til å stanse planinitiativet på et tidlig stadium.

Kommunen har adgang til å stanse planinitiativet
Plan- og bygningsloven § 12-8 gir kommunen en uttrykkelig adgang til å stanse et privat planinitiativ dersom kommunen finner at initiativet ikke bør føres frem. Bestemmelsen fastslår samtidig at en slik beslutning skal tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen.
Dette er et selvstendig planfaglig handlingsrom som kommunen bør bruke basert på tilgjengelig kunnskap.

Det sentrale spørsmålet er ikke bare hvordan et eventuelt vindkraftverk kan utredes, men om Luksefjell i det hele tatt er en egnet lokalisering, og om planinitiativet bør føres videre. Naturvernforbundet mener at kommunen bør foreta en slik tidlig, overordnet vurdering før det settes i gang en omfattende planprosess og konsekvensutredning.Tidlig screening skal avklare om et tiltak bør føres videre.

SEA- og EIA direktivenes krav til tidlig overordnet vurdering
Prinsippet om tidlig vurdering av miljøvirkninger står sentralt også i det europeiske miljøregelverket som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen.
SEA-direktivet (2001/42/EF) bygger på at miljøhensyn skal integreres i utarbeidelsen og vedtakelsen av planer og programmer på et tidlig stadium. Ved miljøvurderinger skal blant annet vesentlige miljøvirkninger, rimelige alternativer og kumulative virkninger vurderes. Direktivet legger også vekt på at vurderinger bør foretas på riktig nivå i planhierarkiet, blant annet for å unngå unødvendig dobbeltarbeid.

EIA-direktivet (2011/92/EU, endret ved 2014/52/EU) bygger på tilsvarende prinsipper ved vurdering av prosjekter. Ved screening skal det blant annet tas hensyn til prosjektets størrelse, samlet belastning, bruk av naturressurser og miljøfølsomheten i området. Det skal særlig ses hen til blant annet våtmarker, fjell- og skogområder, verneområder, landskap og andre områder med høy miljømessig sårbarhet.

Disse prinsippene understøtter at lokalisering og overordnede miljøkonflikter bør avklares tidlig, før betydelige ressurser bindes opp i detaljert planlegging og konsekvensutredning.

Poenget med en slik tidlig vurdering er nettopp å kunne identifisere prosjekter og lokaliseringer hvor miljøkonfliktene er så omfattende at tiltaket ikke bør føres videre.

Kommunens adgang etter pbl. § 12-8 er nettopp utformet for at kommunen skal kunne stoppe et privat planinitiativ på et tidlig stadium når det ikke bør føres frem.

Luksefjell har allerede et betydelig kunnskapsgrunnlag
Det finnes allerede omfattende dokumentasjon av natur- og friluftsverdiene i Luksefjell og de sammenhengende områdene rundt.

NVEs kunnskapsgrunnlag fra arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft i 2019 dokumenterer blant annet at Luksefjell/Skrim-området er et svært viktig friluftslivsområde for Grenland og omkringliggende regioner, med sammenhengende natur-, myr- og skogområder, viktige funksjonsområder for fugl og arealkrevende arter og betydelige friluftsinteresser.

Friluftsorganisasjonene har gjennom mange år dokumentert den omfattende bruken av området. DNT Telemark beskriver Luksefjell som en del av Grenlands gjenværende sammenhengende natur- og friluftsområder og viser til områdets betydning for turer og rekreasjon. DNT peker samtidig på behovet for å prioritere allerede utbygde eller sterkt påvirkede arealer fremfor intakt natur.

Forum for natur og friluftsliv Telemark og andre organisasjoner har tilsvarende dokumentert områdets betydning for friluftsliv, med et stort antall stier, hytter og aktiviteter i det sammenhengende heiområdet.

I tillegg har Naturvernforbundet gjennomført kartlegging i Blåfjell, som ligger i det samme større sammenhengende natur- og skogområdet. Kartleggingen i 2022–2023 resulterte i 129 registrerte funn av rødlistede arter, og Naturvernforbundet har på denne bakgrunn foreslått området som naturreservat.
Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt ikke er komplett. Fravær av registrerte naturverdier kan derfor ikke uten videre forstås som fravær av naturverdier.

Når planinitiativet gjelder et område på om lag 36 km² og et prosjekt med inntil 80 turbiner på opptil 300 meters høyde, mener vi kommunen må legge betydelig vekt på det allerede dokumenterte kunnskapsgrunnlaget om områdets natur-, landskaps- og friluftsverdier. Samlet belastning må vurderes før kommunen binder seg til videre planlegging.

Vi vil særlig understreke betydningen av å vurdere samlet belastning og kumulative virkninger.
Både EIA-direktivet og SEA-direktivet fremhever kumulative virkninger som et relevant vurderingstema. EIA-direktivets screeningkriterier viser uttrykkelig til kumulering med andre prosjekter, mens SEA-direktivet legger vekt på kumulative og samlede miljøvirkninger.

For Luksefjell er dette særlig relevant fordi området inngår i et større, sammenhengende natur- og friluftsområde. Virkningene kan derfor ikke vurderes utelukkende ut fra selve turbinpunktene.
Kommunen bør vurdere hva prosjektet innebærer for den samlede natur- og friluftslivsfunksjonen i området, herunder veier, oppstillingsplasser, kraftinfrastruktur, fragmentering, landskapsvirkninger og andre tekniske inngrep.

Politiske mål fritar ikke kommunen fra en uavhengig planfaglig vurdering
Skien bystyres politiske målsetting og viljeserklæring om å være positiv til fornybar energi innebærer ikke at ethvert konkret planinitiativ for såkalt fornybar kraft automatisk skal føres videre til planlegging og konsekvensutredning.

En slik politisk målsetting må ses i sammenheng med kommunens øvrige ansvar for arealforvaltning, naturmangfold, friluftsliv, landskap og lokalsamfunn. Det må fortsatt foretas en konkret og selvstendig vurdering av om det aktuelle planinitiativet og den aktuelle lokaliseringen er egnet for den typen og størrelsen på inngrep som planinitiativet innebærer.

Oppsummering og konklusjon
På denne bakgrunn ber Naturvernforbundet Skien kommune om å:
- benytte adgangen i plan- og bygningsloven § 12-8 til å stanse planinitiativet fra Skien Vind AS,
- foreta denne vurderingen på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om området og tiltakets omfang,
- legge vekt på områdets dokumenterte natur-, landskaps- og friluftsverdier,
- vurdere prosjektets samlede og kumulative virkninger, herunder sammenhengen med andre eksisterende, godkjente og planlagte tiltak,
- og konkludere med at planinitiativet ikke bør føres videre til en omfattende plan- og konsekvensutredningsprosess.

Vi ber samtidig kommunen være tydelig på at en eventuell konsekvensutredning ikke bør bli en automatisk følge av at et privat planinitiativ er fremmet. Først må kommunen ta stilling til om planinitiativet i det hele tatt bør føres videre.

Et prosjekt kan ha så omfattende og prinsipielle areal- og miljøkonflikter at kommunen, på grunnlag av eksisterende kunnskap og sin uavhengige planfaglige vurdering, finner at initiativet ikke bør fremmes.
Det er nettopp denne vurderingen plan- og bygningsloven § 12-8 gir kommunen adgang til å foreta på et tidlig stadium.

Naturvernforbundet ber derfor Skien kommune om å stanse planinitiativet for vindkraft i Luksefjell etter plan- og bygningsloven § 12-8, fremfor å sette i gang en omfattende plan- og konsekvensutredningsprosess.

24/09/2026

⚡ Skien kan få store inntekter fra datasentertomt – men hva med kraft og natur?

Her er en oppfølging av saken vi postet tidligere idag om planene om enda et datasenter i Skien, i Bjorstaddalen.

I juni sa formannskapet i Skien ja til at helkommunalt eide Skien Tomteselskap skulle inngå en opsjonsavtale om salg av rundt 500 mål ved Bjorstaddalen til en datasenteraktør. Saken ble behandlet bak lukkede dører, og både kjøper og pris var da hemmelig. Finansavisen omtaler saken som hastebehandlet, rett før nye regler trådte i kraft 1. juli.

Nå er det kjent hvem som står bak.

Det er Nscale, hvor Aker er største eier, i samarbeid med Løvenskiold-Fossum. Formelt er avtalen inngått mellom Skien Tomteselskap og det Løvenskiold-Fossum-eide selskapet Grenland Data Center AS.

Det er søkt om hele 576 MW kraftkapasitet til datasenteret.

Skien kommune har lagt til grunn en markedspris på 1 million kroner per MW for tomter med tilgang på kraft. Dersom hele kapasiteten blir tildelt, tilsvarer det en mulig tomteverdi på rundt 576 millioner kroner. Den faktiske summen i opsjonsavtalen er ikke offentlig kjent, og avtalen er avhengig av blant annet regulering og tilgang på strøm.

Men her er et spørsmål som fortjener oppmerksomhet:

Tomta kan gi kommunen store inntekter. Men hva er verdien av krafta og naturen som skal brukes?

576 MW er en svært stor mengde nettkapasitet. Kraft, nettkapasitet og natur er begrensede samfunnsressurser, og et så stort datasenter reiser derfor spørsmål som går langt utover selve tomtesalget:

🔹 Hvor mye kraft skal bindes opp til datasenteret?
🔹 Hva betyr det for andre kraftbehov og etableringer?
🔹 Hvilke behov for nett og eventuell ny kraftproduksjon kan følge?
🔹 Og hvilke areal- og naturkonsekvenser kan dette få?

Tomteinntekten er én del av regnestykket. Kraftbruken og konsekvensene av den må også med.

Når flere store datasentre planlegges i Skien og Grenland, bør de ikke vurderes som enkeltstående prosjekter uten å se den samlede belastningen på kraft, nett, areal og natur.

Se lenker til saken i tråden.👇

24/09/2026

🚨ENDA ET NYTT DATASENTER I SKIEN – HVOR GÅR GRENSEN? 🏭

Telemarksavisa skriver at britiske Nscale, i samarbeid med Løvenskiold-Fossum, ønsker å etablere et stort KI-datasenter på 500 000 kvadratmeter ved Bolvik/Bjorstaddalen i Skien.

Planene i Bjorstaddalen er et samarbeid mellom Aker-eide Nscale og Løvenskiold-Fossum. Nscale skal utvikle og drifte datasenteret. Den 500 mål store tomten er kommunalt eid gjennom Skien Tomteselskap, som eies 100 prosent av Skien kommune. Det Løvenskiold-Fossum-eide selskapet Grenland Data Center AS har inngått opsjonsavtale om kjøp av tomten.

Det er allerede søkt om 96 MW og 480 MW nettkapasitet. Til sammenligning har Google på Gromstul fått tildelt 240 MW så langt.

Planene kommer på toppen av den omfattende datasenterutbyggingen til Google på Gromstul og Cloudberry Develops nye planinitiativ på Kiseåsen, med tre datasenterenheter og et samlet effektbehov på rundt 160 MW.

Vi ser at flere av de samme aktørene i Skien Vind, som ønsker storskala vindkraft i Luksefjell – Cloudberry og Løvenskiold – også ønsker store datasentre i Skien.

Skien – og Grenland – må begynne å se datasenterplanene i sammenheng!

⚡Kraft er en begrenset ressurs. 🌳 Natur er en begrenset ressurs.

Vi må spørre:

➡️ Hvor mye kraft skal bindes opp?
➡️ Hvor mye areal skal tas i bruk, og hva blir den samlede belastningen på natur, klima og miljø?
➡️ Hva blir konsekvensene for innbyggere og lokalsamfunn?
➡️ Hva er den faktiske samfunnsnytten?
➡️ Hva blir den samlede belastningen når flere datasentre etableres i samme område?

At et område er avsatt til industri, betyr ikke at kommunen må si ja til enhver type etablering. Kommunen kan bruke sitt faglige skjønn til å avvise private planinitiativ. Og før nye naturområder tas i bruk, bør allerede sterkt påvirkede, «grå» arealer vurderes.

Dersom stadig flere kraftkrevende datasentre etableres, må vi også diskutere hva det betyr for behovet for ny kraftproduksjon – og dermed presset på naturen. Dette ser vi nå et konkret eksempel på med storskala vindkraftplaner i Luksefjell.

Kraft og natur må prioriteres etter samfunnsnytte.

Skien – og Grenland – trenger en samlet vurdering av datasenterutbyggingen. Ikke prosjekt for prosjekt, men hele bildet.

Naturvernforbundet mener vi må få på plass en nasjonal konsesjonsordning for datasentre.

Disse lokale eksemplene viser hvorfor: Hver kommune sitter på sin tue, mens det overordnede bildet og prioriteringen uteblir. Det er fatalt for naturen, klimaet, miljøet og krafta vår.

Da forslaget om en nasjonal konsesjonsordning for datasentre ble behandlet i Stortinget i mars i år, ble det stemt ned av Ap og Frp. Nå er det en eksplosiv vekst i datasentre som har kommet helt ut av kontroll - vi må få en nasjonal konsesjonsordning for datasentre!

Enn så lenge er det opp til kommunene og de lokale folkevalgte å bestemme om de vil ha datasentre. Neste år er det lokalvalg. Dersom innbyggerne ikke ønsker denne utviklingen, bør de etterspørre hvor de ulike partiene står i disse sakene.

🌿 Naturvernforbundet mener både Skien kommune og de folkevalgte nå må stoppe opp, se det større bildet og spørre: Hvor går grensen?

Se lenke til sak i kommentarfeltet 🌿

16/09/2026

Langs den populære strekningen opp mot Luksefjell kirke har bilister og turgåere den siste tiden møtt et uvanlig syn.

De vante parkeringslommene er nå barrikadert av massive kampesteiner.

Lenke til saken i kommentarfeltet.

27/08/2026

Fjell-Telemark skal utvikles, fastslår fungerende fylkesordfører, Terje Riis-Johansen, etter at Fjellnettverket i Sør- og Midt-Norge var samlet i Vrådal.

Lenke til debattinnlegget i kommentarfeltet.

11/08/2026

Dersom det blir gitt tillatelse til full utbygging av det foreslåtte vindkraftverket rundt og overfor Fjellvannet i Skien vil det produsere dobbelt så mye strøm som brukes på Herøya i dag. Samtidig blir store naturområder berørt.

Lenke til saken i kommentarfeltet.

10/08/2026

Varaordfører i Skien, Jørn Inge Næss, Frp, er tydelig. Han ønsker ingen utbygging av vindkraft ved Fjellvannet i Skien kommune.

– Hvis vi bygge ned et av kjerneområdene med villmark med massive vindmøller rundt Fjellvannet vil framtidige generasjoner forbanne oss for det, sier han.

Lenke til saken i kommentarfeltet.

11/06/2026

Det ble dessverre flertall for omregulering til vindkraft-formål og konsekvensutredning (KU) av vindkraft på Lanner i Porsgrunn bystyre idag.

Høyre, Ap, SV og KrF i Porsgrunn bystyre stemte for, mens MDG, Rødt, INP, SP, FrP, Venstre og to uavhengige stemte mot.

Argumentet om å si ja til KU for å få kunnskap er svakt. Det er slik at KUer ikke er uavhengige da det er utbygger som bestiller utreder, og flere rapporter viser at vindkraftselskapenes konsulenter finner lite der det skal bygges.

Videre har vi nok kunnskap om natur- og friluftsverdiene på Lanner til å alt nå kunne si et velbegrunnet nei.

Men nå blir det altså videre prosess med oppstartsmøte og KU.
KU betyr ikke at det blir vindkraft, men erfaring viser at bordet fanger, og at det blir vanskeligere å si nei når planen foreligger.

Her må innbyggere og organisasjoner følge nøye med videre, og de som bor i Porsgrunn bør snakke med og opplyse sine folkevalgte.
👇

31/12/2025

Adresse

Hovfaret 17
Oslo
0275

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Motvind Telemark legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Organisasjonen

Send en melding til Motvind Telemark:

Snarveier

Del