25/09/2026
Tre teikn på at vegstandarden hemmar næringslivet. Ikkje berre forseinkingar, men strukturelle tap.
Langs Rv13 melder bedrifter om det same mønsteret. Så lenge vegen fungerer, er den usynleg. Men når standarden sviktar, rammar det verdiskapinga direkte.
Det første teiknet er leveransar som ikkje lèt seg planleggje. Når tungtransporten ikkje kan køyre i samanhengande kolonnar, og stengingstidene er ukjende, sluttar bedrifter å bruke Rv13 som fast forsyningsrute. Det handlar ikkje om nokre tapte minutt. Det handlar om at ein heil forsyningsline vert uføreseieleg.
Det andre teiknet er rekruttering som stoppar ved vegkanten. Bedrifter melder at kvalifiserte søkjarar takkar nei når dei ser pendleavstanden kombinert med vegstandarden. Forutsigbar framkome er ein del av arbeidsmarknaden, ikkje berre ein komfort.
Det tredje teiknet ser vi i reiselivet. Reiselivsbedrifter på strekninga Stavanger til Sogndal kan ikkje selje heilårsprodukt når vegen er stengd fleire gonger i sesongen. Kvar stenging er ei kansellert booking og eit svekt omdøme.
Dette er same historia som då E134 vart stengt av steinraset ved Fjæra og trafikken vart flytta over på ein Rv13 som ikkje er dimensjonert for det. Konsekvensane råka næringsliv, beredskap og tungtransport i heile regionen.
Vi i Fjordvegen Riksveg 13 koplar difor vegstandard og rassikring direkte til den daglege verdiskapinga i Vestland og Rogaland. Forutsigbar framkome er grunnlaget for regional verdiskaping 🛤