03/06/2026
Hvor mye er egentlig en idrettsgratulasjon fra en statsminister verdt, dersom politikken bidrar til å svekke barneidretten, redusere fellesskapet, undergrave inkluderingen og bygge ned noen av de mest samfunnsnyttige arenaene vi har?
For idrett handler ikke bare om landslagstrøyer, TV-bilder og høytidelige gratulasjoner når Norge tar medaljer. Idrett er foreldre som kjører unger på trening. Det er frivillige trenere som møter opp etter jobb. Det er dugnader, kioskvakter, våte fotballsko, tapte kamper, nye vennskap og barn som får kjenne at de hører til et sted.
Det er der samfunnsverdien ligger.
Og hva har Støre-regjeringen bidratt med på idrettsfeltet? Jo, blant annet utvidede skjenketider under fotball-VM.
Det er vanskelig å se dette som et løft for idretten. Snarere fremstår det som et kraftig ballespark mot hele samfunnskjeden. Ikke mot FIFA. Ikke mot pubene. Ikke mot dem som har råd til å betale 180 kroner for en halvliter pils. Men mot den delen av befolkningen som allerede står utenfor. Mot familier som teller kroner. Mot barn som mister fritidstilbud. Mot frivilligheten som skal holde sammen det politikerne gjerne hyller, men sjelden prioriterer.
Mange vil sikkert ta seg en øl. Det er ikke poenget. Poenget er at dette fremstilles som et publikumstilbud, mens det i realiteten er et smalt kommersielt tilbud for den delen av befolkningen som har råd til å flytte stua inn på pub mens det spilles fotball på andre siden av kloden.
Og de som gjør det, vil kanskje også gjøre seg fortjent til de sykedagene som måtte komme etter Støres midlertidige oppmykning av alkoholrestriksjonene under store idrettsarrangementer. Les: fotball-VM for herrer. Ikke VM i sjakk. Ikke håndball-VM for kvinner. Ikke 110 meter hekk for rullestolbrukere, dersom det finnes. Tydeligvis er det enkelte idretter som skaper folkefest, og andre som bare skaper folk.
Dette er verken trygg styring eller god helse-, sosial- eller samfunnspolitikk. Arbeiderpartiet begrunner dette med hensynet til publikum frem til klokken 06.00. Det sies derimot mindre om den flytende overgangen fra publikum til arbeidstaker.
For samfunnet fungerer også dagen etter fotballkamp. Noen skal på jobb. Noen skal kjøre bil. Noen skal levere barn i barnehagen. Noen skal møte elever, pasienter, kunder eller brukere. Og noen skal rydde opp etter festen.
Statskassen vil imidlertid kunne tjene godt på hver alkoholenhet som selges, når man regner med avgifter, skatt og ringvirkninger. På kort sikt kan det sikkert se pent ut i enkelte regneark. Det er bare å snu arket opp ned, så ser nesten alt ut som politikk.
Men tapet kommer et annet sted. I helsevesenet. Hos politiet. I arbeidslivet. I familiene. I velferden. I de små konsekvensene som ikke får pressekonferanse, men som likevel må bæres av noen.
På kort sikt kan dette gi grønne tall for dem som liker å snu ting på hodet. På lengre sikt kan regnskapet ende like rødt og blodsprengt som blikket til en statsminister som nettopp har blitt felt bakfra av en blanding av Jägermeister, dårlig dømmekraft og en journalist som endelig tør å stille det enkle spørsmålet:
Hva i all verden har dette med idrett å gjøre?
For det er nettopp der fellingen skjer. Støre legger seg selv åpen for taklingen når han forsøker å selge økt alkoholtilgang som et slags idrettspolitisk tiltak. Da hjelper det lite å løfte blikket og late som man spiller på lag med frivilligheten. Han er allerede på etterskudd, med feil fot, feil retning og en flaske Jägermeister rullende over sidelinjen som eneste trofé.
Det hjelper lite å gratulere idretten når man samtidig svekker vilkårene for den. Det hjelper lite å snakke om fellesskap når fellesskapets viktigste arenaer blir dyrere, færre og mindre tilgjengelige. Det hjelper lite å hylle barn og unge når politikken i praksis prioriterer ølsalg foran barneidrett.
Når et nærmest samlet Idretts-Norge, selve grasrota i norske grunnverdier, dugnadsånd og lokal stolthet, synes å være forent om at statsministeren like gjerne kan holde kjeft, da bør det kanskje ringe en bjelle et sted.
Det er ingen idrettsprestasjon å dra seg gjennom den bakre fireren med iskald sterkøl fra EU, for så å fyre av nok en kjempebløff på kryss av den forrige.
Det er ikke trygg styring.
Det er politisk offside med promille.
Jonas Gahr Støres gratulasjon vekker sterke reaksjoner.
