12/05/2025
Jeg legger ut min tekst om Løvmeisprosjektet i Sørfylket (Eidskog), som ble publisert i Birdlife Norge avd Hedmark sitt tidsskrift «Kornkråka» tidligere i vår: Bildene er fra tilhørende presentasjon. Meld i fra til meg om du ser fargemerkede meiser i distriktet vårt 😊
Løvmeisprosjektet i Sørfylket 2009-2024
Løvmeisprosjektet ble igangsatt for å kartlegge forekomsten av løvmeis i det tidligere Hedmark fylke. Det var kjent at det fantes en liten bestand i Eidskog kommune, helt i sør mot grensa til Sverige. Allerede noen år tidligere var det satt ut en del kasser i passende områder (Tøråsen, Lilleseth, Langbråten 2006). Men hvor stor var egentlig bestanden, og i hvilke områder kunne den hekke?
Både innfangede individer og pullus i kasser ble, i tillegg til ordinær aluminiumsring, også merket med fargering. Dette gjorde det mulig å følge enkeltindivider over tid. Selve startskuddet gikk 10. januar 2009 da det første individet ble fanget inn ved en foringsplass i en hage på Magnor.
Det første pulluskullet som fikk fargering var et kull i en kasse ved Enger 29. mai 2012. Kullet besto av ni pullus, og ringmerkingen ble utført av Jonas Langbråten og Morten Nysveen. Enger ligger nesten innerst i Vilsbergveien på Magnor, rett før veien krysser grensa til Sverige. Sammen med Repshus vest for Skotterud var Enger lenge et av de mest vellykkede områdene for hekkinger i løvmeisprosjektet. Andre steder med to eller flere vellykkede hekkinger var Kustås, Nevjen, Magnor sentrum (ved Glassverket) og Finnsrud (Snipen). Totalt har det blitt ringmerket 87 pullus med fargering. Det største kullet besto av ni unger, mens gjennomsnittet lå på fire til fem levedyktige unger.
Foringsplasser er viktige for etablerte løvmeis i vinterhalvåret. Regelmessige observasjoner ble gjort hovedsakelig på tre foringsplasser: Enger, Finnsrud (Snipen) og et skogområde ved Vesle Gaustadsjøen. Det var på disse tre stedene fargemerkede løvmeis kunne følges over lengst tid. Ingen pullusmerkede løvmeis har til nå blitt gjenfunnet. De individene man kunne følge over tid, var ringmerket som 1K og 2K+. Noen forsvant året etter ringmerkingen, mens andre ble observert i to år. Det lengst observerte individet ble fulgt i tre år og tre måneder (1K ringmerket 08.11.2020, sist observert 21.02.2024). Til sammen ble 12 løvmeis ringmerket med fargering som 1K og 2K+.
Voksne hekkende fugler ble ikke forsøkt fanget inn, selv om de fleste ikke var ringmerket. Dette av hensyn til ro og fred i hekketiden. Ett unntak ble gjort for en fugl som lå på egg i en kasse ved Enger. Hekkingen ble vellykket, og fuglen ble observert på foringsplassen senere på vinteren.
Årsaken til at ingen pullusmerkede løvmeis ble gjenfunnet er ukjent, men det er nærliggende å anta at de trakk sørøstover til områder med tettere bestand, kanskje inn i Sverige. Eidskog og Sørfylket utgjør som kjent et grenseområde mot vest og nord for løvmeisbestanden i Innlandet.
Hekkeområdene i prosjektet lå i et typisk ravinelandskap i jordbruksområder. Dette innebærer kløfter i landskapet med fuktig bunn hvor en bekk rant nederst. De bratte sidekantene besto av tett blandingsløvskog, og det var rikelig med insekter. Løvmeisen starter hekkingen én til to uker før de andre meisene. Dette gjør dem sårbare for temperatursvingninger i mai måned. Et kull med unger flyr gjerne ut første uka i juni. En treg vår med mange kjølige dager og lite insekter i mai kan få fatale følger, med svært få eller ingen levende unger i kassa. Andre faktorer som påvirket hekkingen negativt var hogst langs jordene i kantsonene av ravinene. Det ser ut til at arten krever en viss mengde vegetasjon rundt hekkeplassen for å trives.
De siste årene har det vært en negativ trend for løvmeisbestanden i Sørfylket. Ingen vellykkede hekkinger er registrert siden 2022. Ett kull ble forlatt etter mange kalde dager i mai 2023. Alle de fem ungene døde i kassa. Det var svært lite insekter og lite grønt i vegetasjonen. Dette er det siste registrerte hekkeforsøket i prosjektet. I 2024 var det ingen aktivitet ved noen av de kjente hekkeplassene, og den siste fargemerkede løvmeisen forsvant på senvinteren.
Løvmeisprosjektet har de siste årene stort sett blitt drevet av én person. Dette har ført til at ikke absolutt alle kull har blitt ringmerket hvert år. Jeg vet med sikkerhet at minst to kull har fløyet ut av kassa uten fargeringer, muligens også flere. Totalt har 99 individer blitt ringmerket med fargering: 87 pullus og 12 1K og 2K+.
På årsmøtet til Hamar ringmerkingsgruppe tidligere i år ble det besluttet å videreføre prosjektet, og det planlegges en dugnad denne våren. Det blir derfor lytteturer etter syngende løvmeis på kjente og noen potensielt nye lokaliteter i Sørfylket i april 2025. Om noen har lyst til å være med og lære mer om løvmeis, kan undertegnede kontaktes.
Morten Nysveen
Hamar ringmerkingsgruppe avd. Sørfylket
94977347
[email protected]
