04/06/2026
Taternes Landsforening (TL) har i det lengste forsøkt å unngå det vi må gjøre nå.
Når en av folkegruppens mest profilerte mennesker, av uforståelig grunn, sprer direkte løyn, usannheter, påstander og grove beskyldninger i de fleste fora han har tilgang til - og til myndigheter og instanser, må TL til slutt svare.
Vedkommende forstår nok ikke at de han sprer sine beskyldninger og løyner til tar kontakt med TL.
TL har i alle år løftet Akselsen frem som en av minoritetens viktigste tradisjonsutøvere av Taternes sang og musikk tradisjoner, og bidratt til den posisjonen han har i dag. Derfor er hans handlinger uforståelig.
TL har fått tilsendt av instanser flere skriftlige utsagn - og beskjed om mange muntlige - fra denne personen som er så alvorlige at de bør anmeldes. De utsagnene blir ikke delt her. Her tar vi i første omgang for oss ett av hans mange utsagn om markeringen ved «Skammens stein» på Ris kirke, som Akselsen forøvrig selv har deltatt i ved flere anledninger.
I 30 år har Taternes Landsforening (TL) arrangert samlinger ved «Skammens stein» ved Ris kirke for å minnes de overgrepene Romanifolket/taterne ble utsatt for.
Denne markeringen ble til fordi én mann – Leif Bodin Larsen – nektet å godta at Norge skulle hedre en av landets fremste rasehygienikere, Johan Scharffenberg.
Leif visste hva denne politikken hadde forårsaket. Han ble selv tatt fra foreldrene som seksåring og sendt til barnehjemmet Birkeli i Kristiansand kommune. Moren hans ble også tatt som barn.
Dette var ikke unntak – dette var statlig politikk.
I 1930 la Scharffenberg fram sine undersøkelser av fanger i Botsfengslet med romani/tater bakgrunn. En rasebasert kartlegging av en liten norsk nasjonal minoritet.
Kartleggingen skulle få store konsekvenser for de menneskene Scharffenberg og store deler av det norske samfunnet ikke mente hadde livets rett.
Scharffenberg var en pådriver for arve- og rasehygiene mot uønskete individer, særlig romanifolk/tatere.
Da Forsvarsforeningen i 1996 ville bekranse statuen av Scharffenberg, sa Leif: «Vi vil være til stede, snu ryggen til og flagge på halv stang. Denne markeringen er en skam for Norge.»
Og etter bekransningen tok han kransen og bar den til fellesgraven for pasienter fra Gaustad, hvor også tater ligger begravet (Nina Pettersens slektning. Nina er medlem i styret i TL).
Slik ble denne mot markeringen født. Slik ble sannheten løftet fram – ikke av staten, ikke av kirken, men av de som selv bar konsekvensene.
Skammens stein har blitt et symbol på de overgrepene Romanifolket/taterne ble utsatt for.
I tidligere tider ble det sagt at det lå flere mennesker med Tater bakgrunn begravet på Ris kirkegård.
Per Haave (historiker og utvalgsmedlem i arbeidet med NOU 2015:7) forsket i arkivene til Gaustad sykehus i forbindelse med NOU 2015:7. Han fant kun én person med tilhørighet til Romanifolket/taterne, men like fullt har stenen blitt et viktig symbol.
Per Haave i et intervju med Aftenposten 25. februar 2014:
Det har vært antatt at mange av de gravlagte har vært ofre for tvangssterilisering og lobotomi, og at flere av dem var av romanislekt.
Som et ledd i å undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne har et offentlig oppnevnt granskingsutvalg fått innsyn i samtlige pasientjournaler til de gravlagte under «skammens stein». Utvalget skal først levere sin utredning i mai neste år, men kan allerede fortelle at foreløpige funn viser at flere antagelser om graven er feil. - Det foreligger ingen opplysninger i pasientjournalene som tyder på at det er flere enn én person med romanibakgrunn i fellesgraven, sier historiker Per Haave, som har utført undersøkelsen på vegne av utvalget.
Den første pasienten ble gravlagt våren 1965 og den siste høsten 1987. Det vil si at i perioden før 1965, da lobotomi ble hyppigst utført på Gaustad, ble ingen av dem som døde av inngrepet begravd i fellesgraven på Ris kirkegård. ⁃ Det er litt underlig å tenke seg at Gaustad først i 1965 opprettet en fellesgrav. Hva gjorde de med tilsvarende pasienter i perioden før, da det var flere dødsfall som følge av psykiatrisk behandling? Utvalget vil gjøre sitt for å se om det finnes andre og tidligere anlagte fellesgraver, sier Haave
Taternes Landsforening håper med dette at Elias Akselsen får fred i sjelen over markeringen ved «Skammens stein» 7. mai hvert år.
TL ønsker også å informere om at foreningen aldri har mottatt midler til å gjennomføre denne markeringen uansett hva Akselsen velger å tro. De fleste av hans beskyldninger mot TL som organisasjon inneholder beskyldninger om tildeling og bruk av midler.
TL ønsker også å informere om at det vurderes en anmeldelse angående beskyldninger om økonomisk kriminalitet og injurierende påstander.
Det er aldri ønskelig å synligjøre slike hendelser blant Romanifolket/taterne for det blir fort - av erfaring - brukt mot minoriteten som at det er en konflikt i folkegruppen. Det vil vi på det sterkeste avbekrefte!
Dette angår en persons angrep på TL som organisasjon, på organisasjonens leder, sekretær og styremedlemmer.
Det er påkrevende for TL å synligjøre denne personens handlinger fordi han er en svært profilert person, har et stort nettverk som han sprer disse beskyldningene i - og fordi han sees av mange som en troverdig representant for Romanifolket/taterne.
Taternes Landsforening beklager at det har gått så langt at denne publiseringen er nødvendig og håper det bidrar til at beskyldninger og påstander avtar. Om ikke må media kontaktes og anmeldelse leveres.
Noen eksempler på Akselsens propaganda mot TL og markeringen ved "Skammens stein":
