Meldal Rotaryklubb, Distrikt 2275

Hjem
Norge
Løkken Verk
Meldal Rotaryklubb, Distrikt 2275

Meldal Rotaryklubb er en del av den verdensomspennende upolitiske yrkes- og serviceorganisasjonen Rotary. Her møtes medlemmene hver uke og møtene varer 1 time.

Meldal Rotaryklubb er en del av en verdensomspennende upolitisk yrkes- og serviceorganisasjon der medlemsmassen best mulig skal vise et tverrsnitt av lokalsamfunnet med ressurspersoner i ulike lederstillinger og i ulike bransjer. Rotaryklubben er selve ryggmargen i den internasjonale rotarybevegelsen. Rotaryklubben er en god blanding av skjemt og alvor hvor både samfunnsspørsmål og rotarysaker dis

kuteres. Det er normalt en interessant temapresentasjon på hvert møte. Medlemsskapet i klubben baserer seg i hovedsak på yrkestilhørighet og skjer ved invitasjon fra klubben. Rotary står for fellesskap, fokus på yrkesetikk, fredsfokus, internasjonal, nasjonal, regional og lokal brobygging. Meldal Rotarykubb med nr. 12723 i distrikt 2275, har 18 medlemmer. Klubben ble startet 20.04.1964 (charterdato). Møtene avholdes i Orkla Gjestebolig på Løkken hver tirsdag kl 19.00 til 20.00. Inneværende rotaryår, fra juni 2021til juli 2022 er det Oddmund Stenset som er president. Tlf og mail: +4790735059 [email protected] Langenglia 24, 7332 Løkken Verk.

10/05/2026

Møte Meldal RK 05.05.26

Presidenten orienterte i starten fra Presidentforum, som er en samling av distriktets presidenter i Trøndelag sør-vest. På samliga ble klubbene invitert til å delta i et prosjekt med formål å skaffe utstyr til sykehus i Ukraina. Det vi konkret skal gjøre er å arrangere Rotary-marsjen, som skal gå av stabelen lørdag 23. august. En betaler en startkontingent på kr. 100,- for voksne og 50,- for barn, og vi i Meldal RK vil gå en runde i Løkken-området
**

Veterinæren ‘vår’, Harald Skagemo tok i 3-minuttene først for seg bruk av antibiotika på husdyr, og det er blitt mer restriktivt med tanke på antiresistens, der antibiotika ikke virker.
Det har hittil vært vanlig med forebyggende behandling mot parasitter på kviger før første beiteslipp. Middelet et nå forbudt å bruke og er heller ikke lenger i handelen. Begrunnelsen er at når parasittene blir drept, kan dette også skje med insekter. Når insekter setter seg på ekskrementene fra dyra på beitet, tar også de opp middelet. Uten insektene ødelegges livsgrunnlaget for mennesker og dyr. Nå skal bare enkeltdyr behandles bare ved påvist angrep, og det er faktisk konstruert en egg-tellemaskin for å kunne stille diagnose. Dette er et positivt bidrag til bevaring av verdens insekter.

**

Odd Lykkja var invitert til å fortelle om Meldal Sportsklubb, som han er styreleder for.
Dalguten, Meldal Fotballklubb, Meldal Håndballklubb, Meldal Idrettslag og IL NOR gikk i 2023 sammen og dannet Meldal Sportsklubb. Tre av disse var grunnlagt rundt 1900, og tidene og behovene hadde endret seg. De gamle skolekretsene hadde blitt til én, og på skolen hørte elever i samme klasse til i forskjellige idrettslag.
I dag har Meldal Sportsklubb 861 medlemmer. Medlemmene i hovedstyret har en gjennomsnittsalder på 42 år, som også gjenspeiler medlemsmassens sammensetning. Folk skal føle en tilhørighet til klubben, og ha et medlemskap ‘for livet’.
Alle skal ha en eller annen aktivitet på tvers av generasjonene, og en del av dette er ’springing’.
Aktiviteten i klubben er delt i 9 avdelinger; fotball, handball, ski/skiskyting, turn, trim, judo, orientering, friidrett og allidrett. Som eksempel har Fotball 19 lag med 280 utøvere, og turnavdelinga 114 turnere og 11 trenere. I 2026 stiller sportsklubben med eget dame senior-lag med utøvere i alder 14 til 40 år!
Behovet for investeringer er stort, og med tanke på anleggsutvikling er lista lang. Her er det snakk om prioriteringer, så rent konkret er garasje for løypemaskina langt opp. Skiarenaenene, fotballbanene, hoppbakkene og andre anlegg har sine behov. Bygninger/fasiliteter og utstyr må vedlikeholdes eller bygges, som f.eks en basishall i tilknytning til Storåshallen. Denne vil inneholde etterlengtede garderober på Heggøya foruten rom for klubbens 114 turnere med 11 trenere.
Det må nevnes at Meldal Sportsklubb har flere samarbeidspartnere som støtter opp, og som sammen med andre næringslivsaktører kan muliggjøre investeringer for flere titalls millioner.
Dugnad til inntekt for klubben er viktig, og alle kan være med på f.eks innsamling av pant, som etter festivaler på Storås har gitt om lag kr. 100.000,- i kassen.

Ref. Erik T

24/04/2026

21. april var Rotary-klubben tradisjonen tro med på den årlige rakedugnaden på Meldal Bygdemuseum. Dugnaden arrangeres sammen med museets venner og flere. Over 20 kvinner og menn stilte opp til en innsats til både hygge, nytte og å 'leve av'.

Erik T

16/04/2026

Møte i Meldal RK 07.04.26

Gunnar Ree fortalte i sine 3 minutter om Meldalsbedriften Biomentek, som har eksistert i 15 år, og som Gunnar har aksjer i. Nils Erik Syrstad var gründeren som startet bedriften sammen med tre sønner etter å ha vært en tur til Østerrike med Innovasjon Norge. De besøkte der bedriften Hargassner som produserer ovner for vannbåren varme, og Biomentek endte opp som eneimportør av produktene til Norge. De forskjellig ovnene kan fyres med ved, pellets eller flis. Biomentek leverer i tillegg tilbehøret som skal til, og monterer anlegg i hele landet. Arbeidsstokken består av åtte ansatte, hvor tre er henholdsvis daglig leder, prosjektleder og selger. Kundegruppen har hovedsaklig bestått av bønder, men også skoler, helsetun og bedrifter blir oppvarmet av vann fra Hargassner sine ovner.

Nylig opptatt medlem i klubben, Hans John Solem, holdt sitt egoforedrag, og betrodde oss at å snakke om seg selv var godt utenfor komfortsonen. Men som den ja-personen han er, måtte han trå til. Han ble født i 1949, og hadde sin barndom i Trongbakken sammen med foreldre og 2 brødre. Han vokste opp i en god heim med nøkternt levevis og null sløsing. Etter grunnskole, realskole og gymnas var tilholdet Brigade Nord, som han reiste til bare en uke etter sitt eget bryllup. Etter et år som vikarlærer begynte Hans John i 1972 i Storebrand, og hadde eget agentur. Orkla Brannkasse ble neste arbeidsplass i 1976, før han i 1995 ble ansatt som daglig leder i Oppdal Brannkasse. I denne tiden brant Innset kirke ned, og Solem fortalte om prosessen rundt gjenoppbyggingen, der Kirkekonsulenten kom inn i bildet. På folkemøte ble det bestemt at kirken skulle bygges i tømmer fra Innset.
Hans John Solem pensjonerte seg i 2011, men med en fartstid i forsikring på 40 år var det ikke bare å sette seg ned med hendene i fanget. Han skaffet seg maskinførerbevis for gravemaskin, og utførte arbeid i det faget. Som gutt hadde han beundret lastebilene som ‘verket’ hadde, og nå bestemte han seg for å skaffe seg førerkort for lastebil. Han meldte seg på yrkessjåførkurs på Stjørdal og bodde på hybel mens dette sto på. Det ble førerkort som kvalifiserte for lastebil, vogntog og buss. Det sistnevnte har ført til kjøring av turbuss og buss for tog i Oslo-området.

Det har vært fint å bo på Oppdal, men Hans John og kona Bjørg Dagrun har til slutt landet på Orkanger. Å ha tilbrakt mye av livet med det samme har vært fint. «Du vet hva du har!»

Ref. Erik T

30/03/2026

Møte Meldal RK 24.03.24

Mildrid Nesheim var både i vårstemning og i sitt poetiske hjørne. Hun startet sine 3 minutter med å deklamere Arne Garborgs ‘Vårdag’: «Å nei, for himil rein og klår….». Står tilbake for dette gjør vel ikke Per Sivles ‘Lerka’, «Og vesle lerka ho hev det so». Mildrid har et barnebarn på fem år, som gjerne hører henne synge, ‘syng, bestemor, Den fyrste song! -- Syng den en gang til, det er ikke riktig!’ Etter andre gang heller ‘ikke riktig!’ Gutten hadde hørt og lært den med skarre-r, noe bestemor ikke hadde inne!
Mildrid fortalte om livet og forfatterskapet til Sivle, som ikke hadde minner etter sin mor. Hun døde da han var vel to år. Lengselen etter ei mor gjenspeiles i diktet ‘Den fyrste song’. Sivle måtte gjennom barndommen bo i flere fosterhjem.

Per Sivle søkte og fikk forfatterstipend av staten, for etter en tid å bli dratt inn. Han fikk stillig som avisredaktør i Drammen, men han så ikke bare lyst på livet. Det siste diktet han skrev ble funnet i bordskuffen hans etter hans selvmord, og begynner slik, ‘Ja no skal Noreg ha takk fyr meg. Og so fær daa kvar ein syta fyr seg….’

*
Inge Helgeton er engasjert i mye, blant annet i lokalsamfunnet. Han startet foredraget sitt med å spørre om distriktene, også innen Orkland, er en verdi eller en kostnad.
Inge nevnte opp industribedriftene vi har i øvre del av kommunen, mulighetene innen kritiske mineraler, landbruket og matsikkerhet der Norge har for liten sjølforsyning, servicebedrifter etc. Skole og utdanning er viktig i området beredskap, vil vi ha sentralisering i denne sektoren? Vil vi ha livskraftige tettsteder eller sentralisering av næringsvirksomhet og tjenestetilbud? Stikkord er vekst i eksisterende bedrifter, boliger, butikker, idrettslag etc. Som eksempel på hva bedrifter trenger fra lokalsamfunnet ble Inission Løkken tatt fram som eksempel. (Dette kan leses på et av bildene som er vedlagt.)
Helgeton mener det må kunne brukes resursser på desentralisering, og forstår ikke hvorfor nylig påkostede skoler må legges ned. En må snu trenden, vedlikeholde det en har, og oppruste eksisterende skoler. Med tanke på ungdommen, er det viktig at de unngår å komme inn i belastede miljøer.
Differensiert arbeidsgiveravgift er et aktuelt tema, og det må settes trykk på å komme i land med dette.
Inge kom også inn på området energi, og som vi i klubben tidligere har fått noe innføring i, kan kjernekraft være med å dekke behovet. Energikilder er også spillvarme fra smelteverk, datasentre og nettopp kjernekraftverk.

Ref. Erik T

17/03/2026

Møte 10.03.26
PRESIDENT ARVE SLØRDAHL ØNSKET VELKOMMEN TIL ET MØTE MED TEMA "ROTARY-NOE FOR DEG?"

Etter den viktige innledende sosiale startpraten slapp Hans John Solem til med sitt 3-minutt:
Han informerte om sin øyesykdom som har navnet AMD. Den er ikke verre enn at han kan kjøre bil. Usikkerheten er hvor raskt den utvikler seg. Symptomet er at rette linjer ser bølgete ut og ansikter blir vanskeligere å gjenkjenne.

Så til kveldens hovedtema:
Meldal Rotaryklubb har en innsats på å rekruttere nye medlemmer inneværende år. På kveldens møte deltok tre mulig nye medlemmer. Det passet godt ettersom kveldens foredragsholder, Bente Tapper, er distriktets leder for Rotarys Medlemskomite. Hun er medlem i Lade Rotaryklubb hvor hun ble klubbens første kvinnelige president i 2008. Rotary er ikke lenger en mannsbastion.
Hun forteller at Rotary har 1,2 millioner medlemmer i 36 000 klubber i mer enn 200 land. Grunntanken i Rotary er at en skal "gagne andre".
Rotarys store og mangeårige prosjekt PolioPlus ble etablert i 1985 med mål om å utrydde all poliomyelitt i verden. Hvert år vaksineres over 3 millioner barn. Målet er nær.
Rotary bruker 340 millioner USD på hjelpeprosjekter over hele verden og har fredssentre i åtte land. 88 % av pengestøtte i Rotary kommer frem til formålet. Eksempelvis yter Røros Rotaryklubb mye hjelp til Ukraina med brukte biler, ambulanser, utstyr, rullestoler og medisinsk utstyr. Her kommer 100 % frem.

Grunnlaget for Rotarys virksomhet ligger i flere områder: Samfunn, yrke, Internasjonalt, ungdom og klubb. Omfattende.
Bente Tapper vektlegger klubbmiljøet gjennom at nye medlemmer må få oppmerksomhet/en "fadder" i klubben. Dette for å skape trygghet for de nye, de skal bli sett og føle seg som "gjester".

Bente ble informert om at vår klubb prioriterer gode foredrag og bedriftsbesøk der grunntemaet er aktiviteter i lokalt næringslivet. Det er interessant i seg selv, men klubben ønsker å få i gang prosjekter i lokalsamfunnet også. En tanke om samarbeid med det lokale Røde Kors kom fram i møtet. Det er mulig å få støtte fra Rotarys tiltaksfond. Bente Tapper ville gjerne hjelpe på dette området.
Klubbens timelange møte gikk fort. Det ble noen samtaler i etterkant også.
Hvis noen er interessert i å bli medlem av Meldal Rotaryklubb, ta gjerne uforbindtlig kontakt med Arve Slørdahl tlf. 913 15 921 eller Oddmund Stenset tlf. 907 35 059.
Til neste møte kommer Jonas Skybakmoen, journalisten velger tema selv. Er du interessert kan du bli med på møtet 24. mars, uten forpliktelser.

Ref.: Olav S

03/03/2026

Møte i Meldal RK 24.02.26
Arnt Ree startet 3-minuttene med å spørre om vi hadde lært noe etter at stormen Amy hadde besøkt oss. Telefonnettet, internett, nødnettet og strømmen lå nede. Bare jaktradioene virket! Stikkordet her er BEREDSKAP! Hva skulle vi gjort uten jegerne? (ref. anm).
Arnt ble for flere ti-år siden ansatt i Meldal Sparebank. For åtte år siden ble banken fusjonert med Orkdal Sparebank, som hadde en historie på to hundre år.
Den nye Orkla Sparebank kan i dag skilte med 20 mrd. i aksjekapital, der 18 mrd. er til utlån, derav 80 prosent til næringslivet. Arnt har vært ansvarlig for næringslivsavdelingen, som har hatt en god vekst de siste årene. Et nytt tilskudd til bankens virksomhet er Orkla Sparebank Regnskap, som fortrinnsvis betjener landbruksnæringa.
Banken har i dag avdelinger eller kontor i Trondheim, Berkåk, Meldal, Orkanger, og det siste er at Rindal Sparebank har gått inn i Orkla Sparebank. 120 personer har sitt arbeid i banken, som er eid av innskyterne. Overskuddet blir avsatt til et fond som deles ut til samfunnsnyttige formål. Orkla Sparebank kan konstatere at reisen fortsetter, en reise som representerer utvikling og vekst!
*
Marit Bjerkås, daglig leder i Orkland Næringsforening, var kveldens gjest. Hun ble ansatt 1. januar 2026, og kom fra stillingen som Kultur- og næringskoordinator i Rennebu kommune, og før dette i bl.a. Distriktenes Utviklingsfond, Oslo. Hun har vært politiker på lokal- og fylkesplan, møtt på kretstinget for NFF, og har et stort nettverk. Marit Bjerkås vil bruke sin brede kompetanse i næringsforeninga, som har sitt tilhold i Kuben på Orkanger. Der har hun blitt tatt godt imot, og opplever miljøet som svært godt. Regionrådet, Retura og Studiesenteret med Fagskolen er blant ‘beboerne’, foruten lokaler for bl.a. etablererkurs. Som sine kjerneoppgaver nevner Marit næringspolitikk, møteplasser, kompetanseheving, påvirkning og samarbeid, og by- og stedsutvikling
Orkland Næringsforening har om lag 200 medlemmer fortrinnsvis fra Orkland kommune, men også fra tilliggende kommuner, og Bjerkås framholder at hun ønsker en tydelig stemme fra gruppen.
Orkland har et innbyggertall på 19000. De største næringene er bygg, anlegg og industri, foruten varehandel, hotell-restaurant, transport, finans og eiendom. En viss tilflytting er det, men ca. 2300 arbeidstakere er dagpendlere. Behovet for faglært arbeidskraft er økende, og kompetansebehovet med tanke på den teknologiske utviklingen og bruk av KI er stigende. Kuben et sted med et innovativt miljø der en inspirerer til å prøve ut ny teknologi.
Av prosjekter Orkland Næringsforening står for nevnes Utdanningsmessa, Trøndelags største rekrutteringskveld utenom Trondheim, og Thams-konferansen, regionens viktigste næringskonferanse.
En utfordring som mange bedrifter sliter med er sykefraværet. Noen bedrifter ligger høyt, og gjennomsnittet i Orkland ligger på mellom 6 og 7 prosent. »Helse og næringsliv må snakke sammen», det må skapes åpenhet, det en arbeidstaker kan settes til andre oppgaver innad i bedriften, fremholder Marit.
Det Arnt Ree kom inn på i starten av møtet, var også Bjerkås opptatt av mot slutten;
Hva tenker vi, og hva gjør vi etter Amy? Begrepet Risikoanalyse er blitt aktuelt, og en må kartlegge hvilke ressurser vi har, og hva som må til. Det er mye å hente ved å være i forkant. Dette har mange forstått og det har bl.a. ført til rekordomsetning av strømaggregater!

Ref. Erik T

17/02/2026

Møte Meldal RK 10.02.26

Erik T mintes i sine 3 minutter den hissige dame Amy som feide over distriktet første helga i oktober.
Der en i etterkant best kunne merke herjingene var i skogen, og Orkland kommune var av de områdene som ble hardest rammet.
Trerøttene er utviklet og tilvendt en vindretning, mens retningen Amy tok var en litt annen. Dette førte til store skader i form av vindfall, rot-rykk og stammebrekk. Sjøl om et tre etter en slik storm står rett og fint, kan det ha blitt utsatt for rykk, med avslitte rot-grener som resultat. Det kan også oppstå sprekker på langs inne i stammen, som igjen diskvalifiserer treet som sagtømmer. Uansett må skogen med de nevnte skadene avvirkes, da råte, uttørking og billeangrep er farene ved å la trær bli liggende.
I følge Allskogs skogbruksrådgiver Per Gunnar Sande er det etter vel fire måneder etter Amy umulig å fastslå omfanget av ødeleggelsene. Det dukker stadig opp nye felt med skader, og tilgjengeligheten for maskiner i mange tilfeller er begrenset. På en skogeiendom i Meldal er skadet skog anslått til 5-6000 kubikkmeter, og en god del av dette er skog som burde stått 10-15 år lenger. Det betyr at den var i en hogstklasse som er i sterkest vekst og følgelig forrentes best. Sande karakteriserer denne skogen som en ‘høgrentekonto’.
Den økonomiske situasjonen for skogeierne etter Amy er påvirka av dette. Andelen av levering til sag/trelast er også mindre og maskinhogsten dyrere enn normalt. Mange skogeiere har forsikra skogen, noe som hjelper et stykke på vei.
Uansett vil det nok ta lang tid før en ser enden på oppryddingen etter tidenes damebesøk!

Nestemann ut var Nils Slupphaug, som kunne fortelle hvordan han ble medlem i Meldal Rotaryklubb. Dette er 50 år siden, og det var Martin Løland som inviterte ham. Nils husker et program som bokhandler Tormod Resell hadde, som rimeligvis handlet om bøker. Resell tok blant annet for seg dette årets bokhøst.
Nils startet med begrepet ‘Lesekrise’, og refererte til kulturkommentator i Adresseavisen, Terje Eidsvåg sitt debattinnlegg. Utfordringene med lesing og konsentrasjon i en digital verden, der en leser hvert tema 10 sekunder om gangen.
Nils reiser en del, særlig til Tyrkia, og nevnte at han hører en del på lydbok. Han fikk flere bøker til jul, blant anna Gaute Børstad Skjervøs ‘21 tanker om det 21. århundre’, ‘Sapiens’ av Yuval Harrari, Åsne Seierstads ‘Ufred’ og Janne Haaland Matlarys ‘Verden blir ikke den samme’.
Ei bok som har gjort inntrykk på Nils er en roman av Nobelprisvinner i litteratur, Orhan Pamuk Leseren møter hovedpersonen Memut, og følger ham fra guttedagene på landsbygda på 50-tallet og videre i livet, til ferden ender i vår tid i Istanbul.
Etter betraktninger på tidens digitale løsninger på lesing i forhold til den gamle måten konkluderer Nils Slupphaug med at BOKA E BÆST!

Ref. Erik T

29/01/2026

BESØK HOS GEOSYSTEMS PÅ LØKKEN 27.01.26
Det er godt å komme inn fra rundt 20 minus til Elin Sagvolds varme velkomst og inn i hennes steinrike.
Vi passerer verkstedet i første etasje der stein blir skjært, slipt og polert til de flotteste smykker og til andre oppfinnsomme gaveartikler. Gravering i glass blir også gjort her.
I andre etasje er kaffen, og noe godt til, klar for oss.
Og Elin forteller sin historie fra hun allerede som barn var interessert i mineraler og smykker.
Hun og avdøde Lars Jørgensen gjennomførte systematisk registrering av mineraler på Løkken. Det finnes 4 000 registrerte mineraler i verden. Elin har ca 700 i samlinga si, en av de største i landet.
Rundt oss besøkende er utstilt mineraler, mye fra Løkken og Trøndelag. Elin har vært rundt omkring i verden og kjøpt stein. Her er et utrolig utvalg.
Vi får noen artige historier om funn og frakt hjem til Løkken. Hun har til og med funnet steinsorter som ikke er registrert noen steder. Det viser at Norge er dårlig mineralkartlagt.
Av gaveartikler kan nevnes smykker, pennholdere, lysestaker, slips, termometer, klokker, graverte glass, mineralfrimerker og mye mer. Det brukes vasskis og jaspis fra Løkken og mineraler fra andre kanter av landet, og verden rundt.
Hun tar gjerne spesialoppgaver. Adventskalendere med 24 mineralsteiner er blitt populære. Produktene selges fra Sliper-kaféen på Løkken, Sliper’n, som er åpen hver lørdag.
Et spesialoppdrag var å lage 500 stk steinbruer, meget arbeidskrevende, etter ide av Atle Vårvik, gründeren av MOT-bevegelsen (se bilde).

Elin viser oss sin gullklump på 31,25 gram, Norges nest største, som hun fant i Gisna-elva. Den er stengt for leting nå.

Elin Sagvold er forøvrig ansatt på kjerneborelageret hos NGU ved Astrup sjakt.

Takk for en varm og steinartig kveld!

Fint å få slike opplevelser som medlem av Meldal Rotaryklubb, det finnes utrolig mange aktiviteter i Orkland.

Referent: Olav S

15/01/2026

Møte i Meldal RK 13.01.26

Olav Sigurd Kvaale promoterte i sine 3 minutter én av sine favoritter i matveien, GAMMELOSTEN, og benevnte denne osten som en nasjonal matskatt.
Som gutt hadde han intet godt å si om produktet, da det lukta stramt og smakte vondt. Når han kom inn hos onkel Anders i Kvålskroken lå gammelosten i osteklokka på bordet til skrekk og advarsel. Som gutt var han med på setra, der det ble laget gammelost. Det ble samla rest-skvetter fra kinninga/saup med påfølgende prosess til ferdig ost. I fjellet var det mugg-sporer som bidro til prosessen.
Osten er sær-norsk, og har røtter helt tilbake til vikingetida. Første stedet der det ble produsert solgt gammelost fra butikk var Vik i Sogn sist på 1800-tallet. Flere meierier kom senere etter, men i dag er det bare Vik i Sogn igjen som produserer. Søtt, surt, salt og bittert er de fire grunnleggende smakene, men gammelosten tilhøre ikke noen av dem. 'Umami' er ansett som den femte, og karakteriseres som bl.a fyldig, og med en smak som varer lenger i munnen.
Så det er sagt; Olav Sigurd er blitt veldig glad i gammelost!
Og så får du kjøpt den i den lokale butikken!

Tema for resten av møtet var Medlemsutvikling.
Det ble diskutert om 'følgene' skal bli medlemmer i klubben. De betaler nå like mye som medlemmene ved oppmøte, og det ble vedtatt en redusering til halv pris.
En gjennomgikk lista over tidligere foreslåtte nye medlemmer, der også nye navn er kommet til. For klubben er det ønske om å få med 'yngre' medlemmer som kan få med seg flere i samme alder, og med sine erfaringer. Foreslåtte nye vil bli invitert til et møte der vi har med oss en (ikke navngitt her) rotarianer til å inspirere både oss og de interesserte.

Ref. Erik T

15/01/2026

Møte i Meldal RK 13.01.26

Olav Sigurd Kvaale promoterte i sine 3 minutter et av sine favoritter i matveien, nemlig GAMMELOSTEN, og benevnte også denne som en nasjonal matskatt.
Som gutt hadde han intet godt å si om produktet, da det lukta stramt og vondt. Når han kom inn hos onkel Anders i Kvålskroken lå gammelosten i osteklokka på bordet til skrekk og advarsel. Rett som det var kom onkelen inn under arbeidet, tok av lokket og skar seg ei tjukk skive og putta i munnen.
Som gutt var Olav S. med på setra, der det ble laget gammelost. Det ble samla rest-skvetter fra kinninga/saup med påfølgende prosess til ferdig ost. I fjellet var det muggsporer i lufta som bidro til prosessen.
Osten er sær-norsk, og har røtter helt tilbake til vikingetida. Første stedet der det ble produsert solgt gammelost fra butikk var Vik i Sogn sist på 1800-tallet. Flere meierier kom senere etter, men i dag er det bare Vik i Sogn igjen som produserer. Søtt, surt, salt og bittert er de fire grunnleggende smakene, men gammelosten tilhøre ikke noen av dem. 'Umami' er ansett som den femte, antyder bl.a fyldighet og en smak som varer lenger i munnen.

Så det er sagt; Olav Sigurd er blitt veldig glad i gammelost, og den er å få kjøpt i butikkene!

Tema for resten av møtet var Medlemsutvikling.

Det ble diskutert om 'følgene' skal bli medlemmer i klubben. De betaler nå like mye som medlemmene ved oppmøte, og det ble vedtatt en redusering til halv pris.
En gjennomgikk lista over tidligere foreslåtte nye medlemmer, der også nye navn er kommet til. For klubben er det ønske om å få med 'yngre' medlemmer som kan få med seg flere i samme alder, og med sine erfaringer. Foreslåtte nye vil bli invitert til et møte der vi har med oss en (ikke navngitt her) rotarianer til å inspirere både oss og de interesserte.

Ref. Erik T

19/12/2025

Reidar Blokkeskars fortelling tar vi like så godt med!
Juleferden startet forøvrig i referentens nabolag.

"Oldemors juleferd

«Dokk må ha løkk på resa no da, og vårrå ihaulaus for det som e att hem». Det var mannen på Ry, han Andreas, som sa disse avskjedsorda. Han stod med ei sjålykt i handa og hadde nettopp spent «Musen» for langslåen. «Oss æ nå ventan att åt nyårshelgen om alt går bra. Dokk må berre låvvå så vel». Mannen i slåen grep tømmen og Musen med dombjell-kransen over manken, svinga ut gardsleet og dilta sørover mot Losgrenda.

Det var grytidlig om morgenen torsdag den 22. desember 1864. Og det var oldeforeldrene mine, ho Kari og han Ola Røsbakken og dattera ho Randi på 14 år som hadde lånt hest og kjøredoning av naboen og no reiste ut på kjøretur. Målet var oldemors fødested Lien eller Jehansplassen i Lilleelvdal. Det var tre dagers kjøretur dit om veret og føret holdt så noenlunde. Det hadde vært linnver, men no hadde det kjølt på så det var lett føre. En halv måne hang over Resfjellet, og det blenkte i skarsnøen bortover Losgjerdene. På Utstuggun donka det alt på låven. Det var drengen som sluggutrøska et «tramlag» før han dro til skogs. Ellers var folk oppe på de fleste gardene de kjørte forbi. Folk hadde tendt opp på åren så det skein ut av grøne glasruter. Over Grefstadfjellet lyste det av en ny dag.

Det hadde lenge vært snakk om denne turen, men det var ikke så godt å komme seg heimafrå. Ho mor hans oldefar, ho Randi som var født på Ås-reiten i Rennebu, hadde lenge vært blind og låg for det meste til sengs. Ho var søster til Jo Skule på Opstuggu på Lo, men no hadde slekt og granner lovt å stelle med det som var heime, slik at oldemor skulde få ta turen heim og sjå att mor si og barneheimen enno ein gong. Det var no 25 år sia ho som 14 års jente kom Vårstigen frå fjellet ned til Drivdalen. Ho hadde farsøstra si, ho Marit, i Rennebu og det var dit ho tenkte seg. Det var tinga plass for ho på Håmmåra hos han Jo. Ho vart der i elleve år til ho vart gift med oldefar og flytta til Meldal.
På turen frå Lilleelvdal til Rennebu bar ho en laup med nistmat i den ene handa, i den andre en pank med klede. Attåt kleda hadde ho ei matskål av tre som faren hadde gjort da ho var fire år. Bokstaven K A D (Kari Andreasdatter) 1828 var skåret under botnen. Og salmeboka – Thomas Kingo – som ho fikk da ho gikk for presten på Ramsmoen. Presten hadde skrevet så fint på permen: «Denne Bog tilhører mig Kari Andersdatter Lind ved Lovise Hytte-plass i Lilleelvdal, født i året 1824, den 11 mai. Skrevet på Ramsmoen den 19 October 1838.»

Far sin fikk ho ikke sjå senere. Han døde i 1843. Det var «støngen», lunge-betennelse, som tok han. Han hadde frosset for mye da han var til fjells etter et moselass. Han vart berre 50 år. No var det eldste søstra, ho Gisken og mannen hennar, Blostrup Brynjulvsen Brønjølson, som dreiv gården. 25 år var det sia ho flytta heimanfrå og no var ho på heimtur att. Satt på ein langslåa med karm sammen med mann og eineste barnet, ho Randi. De var godt inntulla i vadmelsklede og sauskinnsmudd. Føttene holdt de i kvar sin høysekk.

Første kvilested var på Håmmåra, der oldemor hadde tjent i 11 år. Oldefar var gode venner med mannen der. De var oppvokst i lag og var fra samme grenda. Etter en times kvil gikk ferda videre til Berkåk. Det var på Skamfersetra de skulle overnatte. Det var skysstasjon der den tida.

Den neste dagsreisa gikk gjennom Innset til Kvikne, der bror hans oldefar, han Stor-Lars bodde. Han arbeidde på smelthytta på Kvikne. De drog derifrå grytidlig julekvelden. Det ville bli en drøy tur over Tynsetkjølen til Lilleelv-dal. Det var komme ei lita snøskur om natta og det fauk omkring hesteleggene da de kjørte over Tynsetkjølen. Best som de kjørte, fikk de høre et håst varg-hyl oppe i åsen. En annen varg svara lenger unna. «Huff, fins det enda att av de styggbeista», sa oldemor. «Sist eg var heime såg vi 14 stykker ovafor husa i nabogarden» «E får vel løse repet og la det drangle etter slåen», sa oldefar. Han gjorde så, men ingen varger viste seg.

Det var mørkt julekvelden da de svingte opp mot Jehanshaugen, men oldemor kjente seg ikke att. Husa var flytta til ny tuft og alt såg fremmed ut. Men da de kom til gards, møtte ho svogeren, han Blostrup, på trappa. Søstra ho Gisken og sonen deres han Anders kom og ut. Karene tok seg av hesten og fremmedfolket vart bedt inn. Det var pynta til helg i huset med ener på golvet. Et talglys brann på langbordet og det var god varme på peisen.

Så fikk oldemor treffe att mor si. Ho var dårlig i føttene og bruka stav. Ho måtte opp i augo med forklesnippen. «Nei men er det du Kari? Alt eg har tenkt på deg disse åra. Og her er mannen din, og her ho Randi som eg har haurt om. Å nei, at eg skulde få opplåvvå detta». Det vart en uforglemmelig kveld på Jehanshaugen, først og fremst for oldemor, men og for oldefar og bestemor som var der for første gang.

Ei lita småjente gikk og stabba på golvet, ho hette Marit. Ei som var nesten nyfødt låg i vogga borte ved peisen. Ho hette Gudlaug. Det var barna til Anders og kona Kari.

Det hadde gått framover med folket på Jehanshaugen. I frå å være et småbruk fødde de nå hest, åtte kyr og 18 sauer. Ville berre smelthytta fortsette å gå bra, så såg det ikke så verst ut. (Smelthytta stoppa to år seinere).

Fjerdedagskvelden i jula var det selskap på Jehanshaugen. Søster til oldemor, ho Marit som var gift med Håkkå Langodden, og barna deres var på besøk. Sammen med bestemor var det 14 søskenbarn samla den kvelden.Han Lars Jonsa frå Svarvarhaugen, naboen, kom med fela, så det vart både dans og julelek for de som unge var. Bestemor, som var 14 år, hadde denne kvelden i minne og snakka om den så lenge ho levde.

Det vart ingen heimreise før annendag nyttår. Det var så mye som skulle snakkes om og slekt og venner skulle gjestes. Men om morgenen andre nyttårsdag stod «Musen» forspent utafor trappa og de som skulle fare gikk rundt og bau farvel. Ho gamlemor Anne reiste seg opp attmed åren og stødde seg på stokken. Så tok ho omkring oldemor med den eine handa. «Takk for du kom no, Kari. Det er siste gongen eg ser deg i dette livet. Men me må tru me møtest på andre sia -»

«Me må tru det mor. Du må berre låvvå så vel».

Da skyssen kjørte ut og de yngre husets folk stod att på tunet, stod ei gammel mor attmed glaset inne i stua og stirde gjennom de grønne rutene til skyssen kom bort nedafor Lia. Ho tørka augo med forklesnippen og satte seg att¬med åren og vogga veslejenta som låg og venta på morgenstellet. «Ja ja,» sa ho for seg sjølv, «slik er livet, somme reise og somme kjem. Det skal vel slik vårrå».

Da de skulle ta fatt på Tynsetkjølen, og det kvitkledde Tronfjellet kom bort i synsranda, var det som lokket vart stengt for det som batt oldemor til fødestedet. Ho var glad for at ho fekk sjå att mora og fekk ta avskjed med næreste slekta, men no gledde ho seg til å komme heimatt og ta opp kvardagsstrevet sammen med dem ho hadde gjeve sitt liv og sitt hjerte. Heimen i Meldal der ho hadde fått rotfeste på ny.

Nå tråva en heimhuga, musgrå hest nordover Tynsetkjølen. Bak på slåen satt tre mennesker som hørte sammen. De var på veg heim til et nytt år med arbeid og kvile, med sorg og glede, båret fram av dombjelleklang og stort følge av gode minner."

Ref. Erik T

Adresse

Løkkenbakkan 2
Løkken Verk
7332

Åpningstider

19:00 - 20:00

Nettsted

http://meldal.rotary.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Meldal Rotaryklubb, Distrikt 2275 legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Organisasjonen

Send en melding til Meldal Rotaryklubb, Distrikt 2275:

Snarveier

Vil du plassere din organisasjon på toppen av Frivillig Organisasjon-listen i Løkken Verk?

Del

Type

Ideell organisasjon