Krigsseilerne

28/08/2026

Det er med stor sorg at Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET har mottatt nyheten om Kong Harald V bortgang. Han var virkelig heile Norges konge, og uttrykte engasjement for demokratiet, skeive, idretten, miljøet og ikke minst krigsseilerne.

I 2011, under dåpen av D/S Hestmanden, håndhilste han på alle 230 krigsseilere som deltok. I 2023 deltok han også på vår minnemarkering for å hedre de omkomne sjøfolkene på M/S Herstein. Slik har han videreført anerkjennelsen forgjengerne hans også ga krigsseilernes innsats. Bildene er fra de to arrangementene.

Våre tanker går til hans nærmeste. Han vil bli dypt savnet.

26/08/2026

Gøy å se at Skipshunden Bamse får sine velfortjente shoutouts på den internasjonale hundedagen 🐶

Visste du at Bamse har sin egen profil på Krigsseilerregisteret.no? 📝
Sjekk den ut her: https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/1049602

21/08/2026

MÅNEDENS KRIGSSEILER AUGUST 2026:
Månedens krigsseiler er Laurits og Borghild Knutsen. De giftet seg i 1920 i Vennesla og fikk to døtre sammen. Under andre verdenskrig var Laurits skipsfører, og han ble drept i 1941, under sitt andre krigsforlis. Heime i Kristiansand måtte Borghild overleve okkupasjonen, som 10 700 andre sjøfolksfamilier som mistet kontakt med sin forsørger. Vondt skulle bli verre da det tyske sikkerhetspolitiet beslagla leiligheten hennes. Etter krigen ledet Borghild arbeidet med å stifte Sjømennenes Krigsenkeforening i Kristiansand. Hun ble engasjert i kampen for Nortraships Sjømannsfond, og for at krigspensjonen for krigsseilere og deres etterlatte skulle likestilles med den fanger og militærfolk fikk.

Historiker Guri Hjeltnes har beskrevet krigsseilerkonene som en av Norges glemte hverdagshelter under krigen, og man kan trygt si at Borghild var en av dem. I sitt arbeid med Krigsenkeforeningen var hun også med på å minne innsatsen Laurits la ned i uteflåten.

Les historien om Borghild og Laurits på Krigsseilerregisteret 👉 https://www.krigsseilerregisteret.no/maanedens-krigsseiler/1441529

Foto av familien Knutsen: Privat / Delt med tillatelse fra bildeeier.

15/08/2026

I dag er det Indias uavhengighetsdag og i den anledning ønsker vi å hedre de indiske krigsseilerne som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig 🇮🇳

Både Pakistan og India vant sine selvstendigheter fra Storbritannia i 1947, henholdsvis 14. og 15. august. Dette kom etter årevis med motstand mot britisk kolonialisme, og etter flere hundre år med britisk kolonistyre i ulike former.

Både indere og pakistanere var soldater og sjøfolk for Storbritannia under begge verdenskrigene. Og i 1940 representerte indere den tredje største nasjonaliteten i den norske handelsflåten, etter nordmenn og kinesere. I begge sammenhenger ble de indiske sjøfolkene ofte kalt for «lascars».

De aller fleste av disse sjøfolkene kom fra steder i nåtidens India, men noen få kom også fra nåtidens Pakistan og Bangladesh. Fordi vi lener oss på dokumentasjon fra samtiden (1930/40-tallet), har alle sjøfolkene fra kolonien Britisk India (altså alle tre landene) fått «India» som kategorisering i krigsseilerregisteret.no.

Totalt har vi registrert over 1000 indiske krigsseilere. De seilte på skip i Asia og hadde dermed et viktig bidrag med å frakte forsyninger til allierte felttog mot Japan.

Det bør nevnes at indiske, og andre ikke-europeiske sjøfolk, ble behandlet mye dårligere enn norske og europeiske sjøfolk. Dette gjaldt både i de norske og britiske handelsflåtene. De fikk blant annet lavere lønn for samme arbeid, og de fikk aldri rang som offiser på skipene. Ofte ble de tildelt stillinger i maskinen, et av de farligste områdene å arbeide i. Indiske krigsseilere, på samme måte som de kinesiske, hadde en høyere dødsrate under krigsforlis enn europeiske krigsseilere. Det er flere mulige årsaker til dette, men noen kan ha vært dårligere ernæring/rasjoner om bord og/eller at de var lavere på rangstigen.

Nesten 100 indiske sjøfolk ble drept i krigsforlis på norske skip under krigen. Navnene deres ble risset inn på kopperplater i Minnehallen i Stavern i 2017. 3. juni i fjor fikk Minnehallen besøk av den indiske skipsfartsministeren og den indiske ambassaden. Her deltok også Norsk senter for krigsseilerhistorie, og bildene under er fra det arrangementet.

Hvis du vil lese mer om utenlandske krigsseilere anbefaler vi:
Rosendahl, Bjørn Tore (red.). «De var også krigsseilere: Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig» (2015).
Og «Rosendahl, Bjørn Tore» (ed.). «Allied Seafarers in the Second World War» (2018).

04/08/2026

Har du hørt om "tante Klara", husmora ved sjømannskirka i New York? Klara Breivik var en viktig støtte for mange krigsseilere som var innom havna der, og hun hjalp dem med klær, mat og psykisk støtte. Aftenposten Historie har nå publisert en ny artikkel om denne helten og "reservemoren", skrevet av redaktør Arve Henriksen. Disse perspektivene fra historiens hverdagshelter er viktig å få fram.

Du kan lese historien om Klara her 👉

I 36 år var Klara Breivik sjøfolkenes «tante Klara» i New York. Under krigen ga hun norske krigsseilere mat, klær, trøst og en følelse av hjem.

03/08/2026

I dag for 154 år siden, 3. august 1872, ble den danske prinsen Carl født. I 1905 ble han Norges første konge etter unionsoppløsninga, endra navnet sitt til Haakon 7. og leda så landet gjennom to verdenskriger.

Flere krigsseilere hadde mye godt å si om kong Haakon, og han dukker ikke sjeldent opp i deres historie. For 100 år siden innviet han Minnehallen i Stavern, for å hedre de omkomne sjøfolkene under første verdenskrig.

Under andre verdenskrig besøkte han mange skip og deres mannskaper. Han snakket med sjøfolkene, både i handelsflåten og marinen, og fikk se og høre om krigsinnsatsen de la ned. Under kan du se flere bilder av besøkene hans. Her er det også et bilde av marinesoldater i bursdagsparaden på 70-årsdagen hans i London, 3. august 1942.

I 1945 takket han krigsseilerne for deres innsats for Norge i både 17. mai- og nyttårstalen hans. 8. juli samme år holdt han også en egen takketale «Til de norske sjøfolkene» og deres familier. Denne kan du både lese og lytte til på kongehusets nettside: https://www.kongehuset.no/taler-og-budskap/kong-haakon-vii/til-de-norske-sjofolkene

Gratulerer med dagen 🎉

01/08/2026

Hvor var kong Haakon 7. for hundre år siden? Jo, 1. august 1926 var han i Stavern, Larvik for å innvie Minnehallen, minnesmerket som skulle hedre de falne krigsseilerne fra første verdenskrig. I dag er også krigsseilerne fra andre verdenskrig minnet der, med totalt 8 000 navn risset inn i krypten.

I samlingen vår ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har vi flere kilder fra innvielsen, inkludert taler, programmet og til og med lunsjmenyen. I sistnevnte ser vi at de hadde grapefrukt, hummer og et godt utvalg av vin!

Et av høydepunktene på dagen var nok Kong Haakons tale. På bildet under ser du hvor mange som møtte opp for å se han. I talen så sa han at Minnehallen var et symbol for "offervilje og sjømandsdåd". Etter talen, og allsang av "Ja, vi elsker", la han ned en pergamentrull med navnene til de omkomne sjøfolkene ved alteret. Så sa han: "Vi skjenker hver av dem som under krigen ofret sitt liv for fædrelandet en kjærlig tanke."

I Minnehallens første gjestebok ser vi at kong Haakon var minnesmerkets første besøkende. Han signerte med "Haakon R.", altså Haakon Rex.

Eivind Tønnesen, lederen av Minnehallens byggekomite, sa i sin tale at minnesmerket ikke bare skulle hedre og minne sjøfolkenes innsats, men at den skulle inspirere nordmenn, hvis de også måtte legge ned samme den innsatsen en dag. 13 år etter innvielsen, måtte sjøfolkene nok en gang gjøre dette.

Hvis du vil lese mer om hvorfor Minnehallen ble bygget, publiserte vi en artikkel om dette forrige uke: https://glimtvis.no/2026/07/23/minnehallen/

27/07/2026

Disse portrettene er fra en bok med oversikter over omkomne krigsseilere fra første verdenskrig. Boka er en del av samlingen vår etter Minnehallen i Staverns innvielse for 100 år siden, 1. august 1926.

Den ble satt sammen for å risse inn navnene deres på kopperplater i Minnehallens krypt. I dag er 8000 sjøfolk fra begge verdenskrigene minnet der.

Man skulle originalt samle inn portretter av alle omkomne til krypten, men av praktiske hensyn ble ikke det mulig. Mange bilder er allikevel samlet i denne boka. Bla gjennom for å lese om fem av krigsseilerne fra den.

Hvis du vil lære mer om hvordan Minnehallen ble til, anbefaler vi denne artikkelen på Glimtvis.no https://glimtvis.no/?p=1385

23/07/2026

MINNEHALLEN FYLLER 100 ÅR: Neste uke er det 100 år siden Minnehallen i Stavern ble innviet av kong Håkon 7., 1. august 1926. I dag er Minnehallen Norges offisielle minnesmerke for de omkomne sjøfolkene under begge verdenskrigene, og på kopperplatene nede i krypten er navnene til 8 000 sjøfolk risset inn.

Minnehallen har et ikonisk og gjenkjennelig utseende, med inspirasjon hentet fra bl.a. norrøn mytologi, og pyramidene i Egypt og Mellom-Amerika. Men hvorfor ser den slik ut, og hva var hensikten med å bygge den?

Dette har vår formidler Eirik Solgård Jakobsen skrevet en spennende artikkel om på Glimtvis.no! Den kan du lese her: https://glimtvis.no/?p=1385

I krigsseilersamlingen vår ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har vi flere dokumenter og gjenstander fra Minnehallens utforming og åpning. For å videre markere 100-årsjubileet til Minnehallen, kommer vi til å dele flere bilder av disse kildene neste uke. De er både spennende og rørende, så følg med på våre Facebook- og Instagram-sider!

22/07/2026

22. JULI - 15 ÅR ETTER: I dag har det gått 15 år siden terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet, og vi minnes og hedrer ofrene og de overlevende.

22. juli minner oss om hvor brutalt hat, vold og terror kan ramme samfunnet vi lever i. Skal alle være trygge, må vi fortsette det forebyggende arbeidet mot hatefulle ideologier, skape arenaer hvor unge kan føle seg sett og hørt, bidra til toleranse og forståelse for ulikhet, og skape dialog mellom mennesker for å hindre polarisering.

I oktober inviterer vi til skolemarkering og åpen markering i samarbeid med LO og AUF. Da samles vi både for å minnes, og for å snakke nettopp om samfunnets ansvar for å forebygge og den enkeltes ansvar i møte med gruppehat.