17/05/2024
Anna Nawrotska fra 17. mai utvalget og styreleder Reidar Mosland fra Christianssand Byselskab la også i år ned krans for Oscar Wergeland i Ravnedalen på nasjonaldagen. Og Mosland holdt denne talen:
«Kjære Kristiansandere. Gratulerer med dagen.
Det er bare et par dager siden vår regjering la frem et revidert nasjonalbudsjett for 2024, sterkt preget av den urolige og utrygge verden vi har rundt oss.
For to store kriger i og nær Europa skygger over mye nå. Og regjeringen vil derfor bruke mange milliarder kroner ekstra på å gjenoppbygge og styrke vårt militære forsvar.
Kristiansand er en by som i alle sine nå 383 år har levd tett på en virkelighet definert ut fra det militære.
Vi ble etablert som by av militærstrategiske grunner, fordi vi ligger tett ved Indre Flekkerøy havn der store og små båter og skip i tusener av år har kunnet komme seg trygt inn og ut, nesten uavhengig av vær og vind. Og det har vært viktig når vi samtidig ligger et sted hvor elver renner ut og tømmer og varer derfor kan fraktes til og fra inn- og utlandet.
Men handelen og byen blomstret, FORDI vi også har vært en garnisonsby med militære anlegg, kanoner pekende ut mot havet, og unge soldater boende og ekserserende i vår by.
I siste halvdel av 1800-tallet var byens soldater under kommando av den yngste sønnen i den i byen sterkt tilstedeværende familien Wergeland. Med far og prest og Eidsvoldsmann Nicolai og hans barn som blant annet omfattet dikterne Camilla og Henrik, og yngstesønnen Joseph Franz Oscar som steg i gradene til å bli byens mektige og til tider svært dominerende «Jenneral».
I tillegg til å ha kommandoen over byens mange unge, yrende soldater, så ledet han også med myndig hånd Christianssands innflytelsesrike Byselskab fra 1863, frem mot sin død i 1895.
Byselskabet skulle ikke minst virke til byens forskjønnelse ved å sørge for beplantning. Noe som blant annet resulterte i at daværende bystyre i november 1863 etablerte landets første naturpark, da den nedbeitede Baneheia ble fredet og så beplantet med mange tusen nye trær.
Men Baneheia, slik vi opplever og verdsetter den i dag, hadde ikke blitt til uten trykket og innsatsen til Oscar Wergeland. For selv om vårt Byselskab helt til 1938 i realiteten var byens parkvesen, og frem til da plantet vel 400.000 trær, så er det Wergelands innsats som uten tvil ruver mest i dette arbeidet.
Det er også takket være hans innsats at byen fikk ryddet og beplantet sandmoen ved den gamle domkirken fra 1734, slik at en ny bypark stod ferdig der i 1860. Den parken som i dag rettmessig bærer hans navn, Wergelandsparken.
Så da noen i slutten av 1860-årene foreslo å legge en militær skytebane i villnisset og myra under Ravneheia ved Grimsmoen - som da var forlegning for over tusen soldater - så sa den militære øverstkommanderende i byen uventet NEI til det. Her skulle ingenlunde bygges nogen skytebane.
Oscar Wergeland hadde nemlig den militære kommandoen i en tid preget av at vi da var i union med Sverige og ikke utsatt for noen umiddelbar militær trussel.
Dessuten var han fra barndommen av opplært av sin mor Alette til å elske og dyrke planter og blomster. Så den grønne krigeren Oscar ville heller utstyre sine soldater med grønne skudd, enn skarpe skudd.
Hans nedtegnede plan var, i stedet for en skytebane, å bygge en stor og vakker park i det fuktige og skjermede området her under Ravneheia.
Et kjempestort og veldig arbeidskrevende prosjekt. Lenge før du kunne rulle inn minigravere og bulldosere på myra. Men Oscar rådde over sterke unge menns muskler, og kommanderte dem inn. Finansiert av den lokale sparebanken.
I 1875 var det meste av denne parken ferdig. Neste år er det 150 år siden.
Og i 1878 ble den så offisielt åpnet. Stort sett slik vi ser den i dag.
Gustav Lærums flotte bronsestatue her, kom riktignok først i 1917, som en takk fra byen til den visjonære generalen og det Byselskabet som nå snart har eksistert i 200 år.
En takk vi viderefører når vi i dag, nok en gang, legger ned en krans for Oscar Wergeland på Norges nasjonaldag.
Takk til deg Jenneral, og igjen Gratulerer med dagen til oss alle!»
