30/12/2022
Velkommen til Otium aid :D
Jeg spurte ved en anledning Priscilla, (heltinnen i denne historien kan man muligens si,) hvordan det var mulig for henne "og være så rolig og hjelpsom ovenfor andre, mens hennes egen verden mer eller mindre bokstavelig var i ferd med og rase sammen?"
"Jeg kunne ikke gjøre noe til eller fra med situasjonen, så det la jeg i hendene til Gud" var svaret jeg fikk....
De av dere som kjenner undertegnede litt, vet nok at den typen "ansvarsfraskrivelse" ikke faller helt i min gate..., men så er det jo unektelig ett paradoks..., at det jo var nettopp denne roen og ydmykheten mitt i det jeg etterhvert skulle forstå var en ganske så håpløs situasjon, som fikk meg til og legge merke til oppførselen hennes og etterhvert også engasjere meg.
A paradox indeed!
Tidligere har jeg vel "kjøpt" meg litt bedre samvittighet fra denne typen «følelser» ved og feks sponse organisasjoner som Plan Fadder og tenkt at det får være nok. Det skal dog nok innrømmes at engasjementet utover det månedlige trekket på 500.-kr har vært relativt begrenset og at en ikke la så mye energi i og tenke på selve personene i den andre enden av det hele. Jeg ble faktisk rimelig paff når jeg logget meg inn og så at dette trekket hadde pågått i 13 år!
For noen år siden i fjellene nord i Thailand, traff jeg imidlertid på en organisasjon hvor jeg ble inspirert og invitert til og være med og bidra mer direkte. Dette var en organisasjon som sponset talentfulle studenter gjennom høyere studier, men utover dette, så involverte de seg også i familiene til de enkelte. Der hvor feks barnets fravær vanskeliggjorde drift av familiens gård eller annet, hjalp de også familien og erstatte den tapte arbeidskraften, og muligens den viktigste, alle sponsoravtaler, innehar en klausul om at studenten etter endt utdannelse og i arbeid, selv skal sponse opptil flere av sine mindre søsken/familiemedlemmer gjennom samme prosess. En form for hjelp til selvstendighet og positive ringvirkninger som jeg likte og være en del av.
Ja, det koster mer både i form av innsats og kroner :D men så ligger det også en helt spesiell takknemlighet i det å se folk vokse, se dem bygge selvtillit og få en tro på seg selv og at de selv kan bidra til og forme sin og sin families fremtid i en retning de ønsker.
Det er nettopp en slik reise med familien Vieira jeg gjerne vil invitere deg til og at del i :D
Jeg har truffet mange bemerkelsesverdige og gode mennesker gjennom de årene jeg har reist mye! Dessverre så er det også ett faktum, at mange av disse har heller begrensede, om en ikke heller skal kalle det rett frem triste fremtidsutsikter, og om en aldri så gjerne vil, så kan en dessverre ikke hjelpe alle.
Av og til så treffer man allikevel mennesker som på tross av alle utfordringer og rett frem fortalt j......skap de har blitt utsatt for, fortsetter og smile og være gjennomført gode mot omtrentlig alt og alle! Mennesker som rett og slett fortjener at "verden" gir dem en mulighet!
Priscilla Vieira er ett eksempel på nettopp denne typen mennesker!
For og prøve og gjøre en lang historie kort, :D (for det er jeg jo som kjent god til! :P :P) så ble jeg kjent med Priscilla Vieira og etter hvert hennes to barn Wesley og Sophia (nå 36,17 og 9 år gamle) i ett grillselskap Brasil under vinterpandemien 2020.
Via felles bekjente i selskapet, ble jeg formidlet litt om hvordan livet til denne lille familien frem til da hadde vært, og for og formidle litt om hvem dette Otium aid prosjektet dreier seg om, men uten å gå i noen form for detalj, så er det en historie som hadde parkert de fleste av oss med en solid klump i halsen både av tristhet og admirasjon.
De fleste av oss kan muuuligens til en viss grad forestille oss hvordan en oppvekst i en heller dårlig favela i Brasil (slum på godt norsk) kan se ut. (eller for og være ærlig., så klarer vi nok høyst sannsynlig ikke det!) Men om vi starter der, og så også legger til årrekker med barndomsopplevelser av den typen som nok mange av oss aldri hadde klart og reise oss fra..., fortsett med voldelige relasjoner hvor drapsforsøk på ufødt barn og koma for mor som medfølgende konsekvens ikke engang havner øverst på listen, så begynner kanskje bildet og bli litt tydeligere. At barnefar til sist ble drept i en arbeidsulykke på jobb, kan muligens kalles karma, men i ett land uten noen form for stønad til etterlatte eller andre offentlige ordninger for og hjelpe en da alenemor med og oppdra og forsørge 2 små barn, så satte ikke dette familien i en bedre posisjon for fremtiden det heller, så kan vi stoppe med detaljene der.
I det hele..., det fantes ingen sammenheng mellom de traumatiske hendelsene jeg ble gjenfortalt, og denne smilende, spe skapningen som tilsynelatende ikke viste hva godt hun kunne gjøre for og hjelpe vertskapet og også en (for henne da ukjent) gjest av det mer dramatiske sorten som var til stede ved dette grill-selskapet og like godt tok med seg hele kjærlighetsdramaet i sekken! (Brasilianere og evige kjærlighetsdramaer ja!!)
Når jeg dagen etter også ble formidlet at familien regelrett var kastet ut av huset de bodde i med snaue 14 dagers flytte varsel, (huseier skulle ha huset til annet bruk) føltes det rett frem VELDIG feil, om ikke umulig, og bare sette seg på flyet og dra hjem, og tanken på og se om jeg kunne hjelpe dem på noe vis, ville ikke slippe taket den natten.
Jeg dro dagen etter (mot formaning skal innrømmes, dette var ikke en favela mine Brasilianske venner ønsket og være med og besøke for og si det slik,) på besøk til familien Vieira. Besøket der sammenfalt med en tilfeldig sms en fra Priscillas bror som regelrett tilbød henne fri husly i ett halvt år om hun og barna ville flytte ned til ham. (Broren er forøvrig bestekompis og daglig samtalepartner…, dog hadde de på dette tidspunkt ikke sett hverandre på 11 år grunnet en busstur ingen har råd til.) Den sms en var dermed biten som fikk en plan til og falle litt på plass..
Kort fortalt, inngikk jeg en avtale med Vieras bror og hans samboer om kraftig redusert leie vedrørende en selvstendig bolig, samt også og yte stønad til Priscilla tilsvarende tapt arbeidsinntekt til livsopphold i en 6 måneders periode. Dette ville gi dem mulighet til og prøve og etablere seg på ett nytt sted hvor de allerede hadde ett vist kontaktnett.
Med det på plass, ombooket jeg egen flybillett, leide en bil og hjalp familien og flytte fra favelaen der de bodde i Belo Horizonte, til det langt mindre, og LANGT tryggere Saquarema som ligger ett par timer Nord-vest for Rio De Janeiro.
Dette er nå halvannet år siden, og for både mor og barn, har dette betydd ett enormt løft i livskvalitet som de alle stortrives med og er evig takknemlige for.
La oss kalle dette Step 1 :D
Brasil er dessverre ett eksempel på hva man kan kalle ett moderne slavesamfunn. (Forsåvidt dit vi skal alle som en skjønner man, men det er dog en annen samtale!)
Priscilla fikk seg ny jobb i ett supermarked i Saquarema. Dette innebar 200 timers arbeid pr mnd, kompensert med en betaling på 1200 Real. (6 Real /ca 10 kr timen med andre ord)
Omregnet til norske kroner og norske levekostnader, vil det bety og være alenemor med to barn, betale husleie, strøm, klær, mat og øvrige levekostnader, med ca 6-6500.- kr pr mnd.
Mulig.? Muuuuligens.., men feit hadde nok ingen av oss blitt!
En plan med begrensede fremtidsutsikter med andre ord, og også en plan hvor det ikke finnes tid til og jobbe for bedre fremtidsutsikter heller.
Etter og ha fulgt opp og vurdert vilje og evner over litt tid, inngikk stiftelsen vår til sist en 3 årig avtale med Priscilla og familien hennes som kort fortalt har som mål og løfte henne (og med henne også barna) fra minstelønnsarbeidere til en familie som står på egne ben og med gode fremtidsutsikter både ved hjelp av utdanning og opplæring / hjelp til og drive hjemmebasert virksomhet. Elementer i planen er som følger:
- Priscilla har avsluttet jobben på supermarkedet.
- Hun har begynt på ett 3 årig kvelds studie for og bli det de der kaller for teknisk sykepleier. Dette er et forholdsvis håndterlig studieforløp og har høy etterspørsel for fremtidig jobbsikkerhet. Lønningsnivået er da ca 3-4 ganger høyere en minimumsnivået hun har jobbet på frem til nå.
- Vi har hjulpet Vieira å sette opp en hårpleie salong i deres hjem, så Priscilla kan frigjøre tid til og både være alenemor og student. Målet er at hun i løpet av perioden kan klare og bygge dette opp til en god inntekt, slik at familien har flere ben og stå på :D
- Familien mottar i denne utdanningsperioden månedlig støtte til husleie og livsopphold iht oppsatte og utprøvde budsjetter. Støtten utgjør i dag 2000 real pr mnd.
- Vieira har fått utstyr (datamaskin mm) og opplæring i og føre budsjetter, samt inntekts og utgiftsanalyser.
- Hun leverer etterprøvbare månedsrapporter over både inntekter og utgifter, og vi har jevnlig oppfølging og samtaler rundt dette.
- Priscilla har fått støtte til og ta kurs i online markedsføring for og bedre nå ut til nye kunder. Det ser hun ut til og ha lært mye av og det har skapt mye trafikk og nye kunder.
Link til Instagram siden hvor hun presenterer sitt arbeid finner dere her: https://www.instagram.com/priscilla_vieiracachos
Algoritmene funker jo slik at jo flere som følger og jo flere som liker innholdet hennes, jo mer trafikk/potensielle kunder dirigeres til siden hennes, så og følge henne der og like/ kommentere innholdet hennes er ergo en veldig enkel måte og hjelpe familien på.
- Stiftelsen har utover månedlig støtte til livsopphold, ytt mindre lån til Vieira for og komme i gang med driften hennes. Disse skal etter avtale hentes inn med deler av overskuddet fra driften hennes etter hvert som det er rom for det. Så får man se hvordan det blir :D
- Hun har fått støtte til og ta sertifikat på moped så ikke hele livsgrunnlaget faller bort grunnet ett lite uhell!
- Kravene for og motta støtten, er at hun selv viser til kontinuerlige resultater både på skolen og i sin egen drift, at hun leverer etterkontrollerbare tall etter plan og budsjett, og også at barna utfører de oppgaver de har fått. Hun skal selv stå for en intjening tilsvarende minimum 50% av det beløpet hun mottar som bistand om budsjettet skal gå i mål for familien.
- Ett annet krav, er at alle i familien, skal studere Engelsk hver dag. Kun 3,5% av Brasils 230 millioner, snakker ok Engelsk. Ergo en enkel måte og utdanne seg på og ha ett fortrinn mange ikke har! (Innsatsen "kontrolleres" over app :D)
- Wesley og Sophia er også en del av planen, og de har begge sine ansvarsområder i huset og rundt drift av salongen.
- Dette vil selvfølgelig kunne variere, men så langt har Priscilla klart nesten alle målsettinger og arbeider i det hele veldig bra. Det hele er en læringsprosess, (hun har aldri tatt høyere studier, drevet bedrift, markedsføring eller for den saks skyld eid en Pc før, så her er det både mange utfordringer og enda flere muligheter til og løfte henne opp for jobben hun gjør, og det vil jeg gjerne invitere alle til og være med og gjøre!
(Innrømmelig kan det nok være en utfordring og ha undertegnede som læremester også :P Noe med tålmodighet og slikt og gjøre :P :P men det takler hun også (forholdsmessig :P) bra. : D)
------------
Slik ser altså planen ut for Otium aid og familien Viera pr i dag, og vi håper inderlig at du har lyst til og være med og følge denne lille familien og deres utvikling videre sammen med oss. :D
Oitum aid har ikke noe medlemsgebyr eller annet, men er basert på frivillige bidrag fra oss medlemmer. For noen så vil det være mulig og bidra med en 50 lapp hver måned, og for andre 500.- Gleden av og se hvordan vårt bidrag hjelper andre til og vokse, se dem utvikle seg, bli mer selvsikre og får mer tro på seg selv og egen fremtid..., absolutely priceless! :D :D
Otium kan for øvrig oversettes med hvile/fred med verdighet.
Og nyte sitt Otium er vel ergo det de fleste av oss ønsker og gjøre når vi runder av våre arbeidsliv, nemlig og nyte fruktene av det vi har opparbeidet gjennom ett liv i arbeid. Ett privilegium de fleste av oss tar for gitt, og som vi gjennom Otium aid ønsker og gi utvalgte, gode, hjertevarme mennesker muligheten til og sette seg som mål, selv om de ikke var så heldige som oss fra fødsel av, for jo, det ER virkelig og vinne i livets lotteri, og kun i egenskap av hvor en ble født, få lov og være en del av den lille promillen av verdens befolkning, som lever i fungerende velferdsamfunn hvor tilnærmet alle våre primærbehov blir dekket omtrentlig hva en vi måtte finne på!
For denne familien på tre, betyr vår hjelp muligheten til ett nytt fremtid for flere generasjoner, og jeg er overbevist om at den tanken, den vil gi oss mye mer følelse av ekte glede en den ekstra fredags-flasken med rødvin vi nå muligens velger og ikke åpne, eller den siste pilsen vi velger og ikke ta på puben for og heller være med på ett prosjekt som dette. :D :D
Alle bidrag blir brukt direkte i prosjektet, og utover muligens ett regnskaps program (og om det ellers kreves noe spesielt av det offentlige for å gjøre foreningen godkjent) er det ingen administrasjons eller øvrige kostnader.
Når foreningen er registrert og godkjent på korrekt vis, vil bidragene også gi skattefradrag for alle bidragsytere. (Litt mer arbeid en jeg hadde sett for meg, men det kommer på plass etter hvert 😉)
Det vil bli ført enkelt, åpent regnskap for alle som vil følge med på slikt også, og Priscilla og barna hennes, vil med jevne mellomrom poste litt bilder og annet fra deres dagligliv og arbeid her på denne siden slik at alle kan følge med på deres hverdagsliv og fremdrift :D
Ditt månedlige bidrag kan settes opp til konto 6580.11.09319
Takk for at du leste gjennom hele skolestilen :D og tusen takk for at du vil være med på dette prosjektet :D
