23/08/2025
Marianne Neerland Soleims tale ved avdukingen av minnetavlen:
– Minnetavlen vi avduker her i dag skal hjelpe oss å huske, ære og bevare krigs- og okkupasjonshistorien med fokus på fangehistorien.
Tromsdalen fangeleir ble opprettet i november 1942 og var en del av leirsystemet til Gestapo i Norge. Leiren var en del av et større leirsystem nazistene etablerte i Norge. Rundt 44 000 nordmenn satt i fangenskap i disse leirene i åren 1940-45. Fangeantallet var rundt 250 per år og antallet fanger totalt var om lag 2500. Leiren var også gjennomgangsleir for fanger som skulle holdes i forvaring i mer enn ett år. Disse fangene ble overført til Grini fangeleir i Oslo, ofte via Falstad fangeleir i Trøndelag eller de ble deportert til leirer på kontinentet.
På leirområdet ble det oppført flere brakker, kjøkken, latrine/badebrakke, redskapsskur og vakttårn omgitt av et piggtrådgjerde. To brakker brant ned i januar 1944. Fangene var i hovedsak norske politiske fanger og personer som hadde deltatt i motstandsarbeid. Andre var arrestert for forsøk på flukt til Sverige eller de satt som gisler for slektninger som hadde flyktet eller var mistenkt for motstandsarbeid. Med dagens urolige verden er tematikk knyttet til okkupasjon og gisler et vanlig middel for å kontrollere sivilbefolkningen.
De utenlandske fangene i Tromsdalen fangeleir var sovjetiske krigsfanger og tvangsarbeidere, franskmenn, tsjekkere, tyske desertører og andre nasjonaliteter. Et ukjent antall av fangene og krigsfangene ble henrettet ved retterstedet i leiren.
Om lag 25 kvinner ble sendt til fangeleiren. De var isolert fra de andre fangene og ble satt til å skrelle poteter. Fortellinger fra kvinnelige fanger vitner om brutal behandling og isolasjon.
Fangelivet var preget av mishandling, sjikane, straffeeksersis og stadige brakkerazziaer. Johannes Romsdal fra Alta har fortalt om brutale fangevoktere som gikk amok og mishandlet fangene i leiren. Tilværelsen for fangene bestod i hovedsak av arbeid, enten på anlegg innenfor leirområdet, på gårder i nærområdet eller i skogen. Fanger ble også lånt ut som arbeidskraft for tyske styrker i området.
I august 1944 ble Julius Denzer ny kommandant for Tromsdalen fangeleir. Han skapte et fryktregime med kollektive straffeøvelser som løping og kryping, uten hensyn til fangenes alder eller fysiske tilstand.
I august 1943 drepte tre norske partisaner et ukjent antall tyske soldater i «Arnøytragedien». 24 personer fra lokalbefolkningen ble arrestert og sendt til Tromsdalen fangeleir. Etter to måneder i fangenskap ble åtte menn stilt opp ved en grav og skutt den 23. oktober 1943 i Kroken et stykke nord for fangeleiren. Bruken av denne typen represalier mot sivilbefolkningen var vanlig i hele Norge for å forhindre at nordmenn deltok i motstandsarbeid.
Mot slutten av 1943 ble vaktholdet av leiren overført fra Gestapo til det tyske ordenspolitiet. Tromsdalen fangeleir ble evakuert et par dager før frigjøringen i 1945. Fangene ble sammen med sovjetiske krigsfanger flyttet til en fangeleir i Rombaksfjorden ved Narvik.
Etter den tyske kapitulasjonen ble alle fangene og krigsfangene løslatt på frigjøringsdagen 8. mai 1945. Etter frigjøringen ble leirområdet først brukt som leir for arresterte sivile tyskere. Fra oktober 1945 skiftet leiren navn til Sletta interneringsleir for norske landssvikfanger frem til september 1947. Etter dette ble eiendommen omgjort til skole. I 1964 ble alle brakkene revet for å bygge Tromstun skole.
Like ved dagens skoleområde ligger minnesmerket over henrettede jugoslaviske fanger 18. juli 1942 ankret et tysk fangetransportskip opp i Tromsø. Om bord var det 400 jugoslaviske fanger på vei til en fangeleir i Karasjok. I Tromsø gikk tyske offiserer om bord og spurte om det var noen som trengte legehjelp. Cveja Jovanovic, som overlevde fangemarerittet i nord, har fortalt at ti mann meldte seg og i tillegg ble 16 mann plukket ut blant fangene, men de ble ikke tatt med til sykehus. Fangene ble tatt med til Tromsdalen og skutt den 19. juli 1942. Det yngste offeret var antakelig kun 16 år gammel.
Det er også opplysninger som tyder på at en ung sovjetisk krigsfange som ble angitt under flukt noen uker etter henrettelsen fikk sin grav sammen med de jugoslaviske ofrene.
Etter krigen ble fellesgraven ved elva åpnet og levningene etter de jugoslaviske ofrene gravlagt på Botn krigskirkegård i Saltdal.
Leirene for jugoslaviske fanger i Nord-Norge var dødsleirer hvor fanger døde av sult, mishandling, hardt arbeid og henrettelse. Dette var fanger som ble betraktet som en svært farlig fiende og utsatt for en svært brutal behandling i årene SS hadde anvaret for fangene. Rundt 60 prosent av de 4049 jugoslaviske fangene som ble sendt til Norge døde og kun 80 av de 400 som var sendt via Tromsø i 1942 var i live ved frigjøringen i 1945. Tyske kilder viser at disse fangene ble sendt til Norge for å arbeide og dø.
I Norge var det både gode hjelpere som forsøkte å hjelpe de jugoslaviske fangene, men i tillegg var det også 360 norske fangevoktere i leirene for jugoslaviske fanger som behandlet fangene svært brutalt.
Minnesmerket over de jugoslaviske ofrene her i Tromsdalen ble gitt som gave til Tromsø kommune fra vennskapsbyen Zagreb. Det ble utformet av tidligere fange i Tromsdalen fangeleir, Torleif Markussen.
Krigshistorien og minnesmerker i lokalmiljøet er viktig i formidlingen av hvordan nazistene behandlet sivilbefolkningen i krigsårene. Turene som norske skoleelever deltar på i regi av de Hvite Busser til tidligere konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen er viktige, men vel så viktig er det å ta i bruk historien og minnene i det lokale nærmiljøet. Et håp er at denne minnetavlen om Tromsdalen fangeleir og minnesmerket over de jugoslaviske henrettede fangene skal formidle historien og minnene til alle interesserte.
Marianne Neerland Soleim er historiker og professor ved UiT
