05/06/2026
Å bli satt på venteliste for lungetransplantasjon
betyr at sykdommen er kommet til et svært alvorlig
punkt. Pasienten må være syk nok til å trenge nye
lunger, men samtidig sterk nok til å tåle en stor
operasjon og livslang behandling etterpå. Det er en
dramatisk medisinsk vurdering, men også et
vendepunkt som kan gi håp.
Ventetiden kan være svært krevende. Det finnes ikke
en vanlig kø der man bare venter på tur. Når
donorlunger blir tilgjengelige, må de passe med blant
annet blodtype, kroppsstørrelse og medisinske forhold.
I Norge gjøres det rundt 30 lungetransplantasjoner i
året, og tilgangen på egnede donorlunger er den
største begrensningen. For pasientene betyr det å leve
i konstant beredskap.
En lungetransplantasjon er et av de mest omfattende
inngrepene moderne medisin kan tilby. Operasjonen
varer ofte i mange timer, og risikoen er reell fordi
pasienten allerede er alvorlig syk. Samtidig er dette en
etablert behandling med gode resultater i Norge. For
noen pasienter er alternativet ikke et annet
behandlingsvalg, men at lungesykdommen fortsetter å
forverre seg og med kort forventet levetid.
De fleste kommer seg gjennom det første året etter en
lungetransplantasjon. I Norge lever omtrent 85–90
prosent etter ett år, rundt 70 prosent etter fem år, og
rundt halvparten etter ti år. Det sier både noe om hvor
krevende behandlingen er, og hvor stor forskjell den
kan gjøre for mennesker som ellers har en livstruende
lungesykdom.
En lungetransplantasjon er ikke slutten på
sykdomshistorien, men starten på et nytt kapittel.
Pasientene må leve med tett medisinsk oppfølging og
immundempende medisiner resten av livet. Samtidig
kan mange få tilbake noe av det sykdommen har tatt fra
dem, gjennom mer pust, mer energi og muligheten til å
delta i hverdagen igjen. For mange representerer
transplantasjonen bokstavelig talt en ny sjanse, sier
Marthe Gundersen, helsefaglig rådgiver i LHL.