S/Y Knerten seiler rundt omkring og er nå på vei til Spania/Portugal med fire besettningsmedlemmer ombord...Skipper Trond, 1. Styrmann Jarle, 2. Styrmann Robert og båtsmann Cecilie. Årsaken til reisen er Jarle som har fått kroppen full av kreft og så gjerne vil seile, drømme og oppleve litt mer av verden innen smertene tar overhånd og livet tar slutt.
Meningen med denne siden er å gi alle vi kjenner og ikke kjenner muligheten til å følge oss på reisen, og være oppdatert på hvordan det går med oss underveis.
Jarle ble for syk og turen ble avbrutt i Travemunde da Robert måtte dra hjem. Jarle tok fly til Malaga og Nerja der han tilbragte et par måneder sammen med sin lillebror Johnny. Tilslutt måtte han hjem for helsa ble værre og værre. Han veide godt under 50 kilo da han kom hjem og flyttet hjem til Cecilie og meg i Kirkegata i Sarpsborg.
Vi fikk installert en sykehusseng i stua Underveis hvor Jarle kunne være med på det som skjedde hele tiden slik han ønsket. Jarle var veldig aktiv og bare noen dager før han døde var vi på Svinesund og en tur i Sarpsborg sentrum hvor han hilste på sine venner for siste gang før kreften bandt han til senga. De siste 10 dagene var de værste i mitt liv og garantert også Jarles værste dager. Han trakk seg inn i et skall for nå kjente han døden var nær forestående og de siste ordene han sa var til lillebror Johnny som satt og ‘dullet’ i vei ved senga hans.
“Hold til he***te kjeft da, Johnny”, sa Jarle, for var det noe han ikke likte så var det ‘dulling’. Jarle ville dø som en mann med selvrespekten i behold og gjett om han gjorde nettopp det. De kom tre ganger om dagen fra hjemmehjelpen og det var vi fornøyde med inntil den dagen kom da Jarle ble riktig dårlig og de siste ti dagene var hjemmehjelpen hos oss døgnet rundt.
Uten hjemmehjelpen så ville vi aldri ha klart å gi Jarle et hjem å dø i og vi måtte ha overlatt ham til Helsehuset, noe Jarle fryktet. Han fikk smertepumper og pumpe med beroligende medisiner, men det viste seg at han utviklet resistens mot morfin. Det ville aldri ha blitt oppdaget på et sykehus eller på Helsehuset hvor de ikke kjente Jarle like godt som vi kjente hverandre. Jarle har vært min beste venn siden 1975 og jeg så at ha hadde smerterynker i pannen til tross for max doseringer av smerte- og beroligende medisin.
Vi kontaktet Jarles lege på Kalnes som kom på hjemmebesøk til oss og hun kunne med selvsyn se hvor vondt han hadde det. Morfin injeksjonene fra smertepumpa ble øket og øket uten noen synlig virkning. Etterhvert fikk Jarle så mye morfin at de tømte først morfinlageret på Helsehuset, og så tømte han hele Kalnes sykehus for morfin. Da ga de han ekstra sterk morfin og lageret til Kalnes forsvant omgående og det ble sendt hastemelding til Akershus sykehus med beskjed om å blande en masse ekstra sterk morfin og sende det til Kalnes med il transport.
Tilslutt fikk Jarle 350 milliliter ekstra sterk morfin 5% og ikke den vanlige 2,5%’en som er vanlig...ja det står 350 milliliter 5% morfin og ja jeg vet at det ville tatt livet av ti elefanter, men ikke tapre lille Jarle. Selv så store doser hjalp lite og Jarles lege kom atter en gang på besøk og som et siste forsøk ga hun Jarle kjempedoser med Nosenan og endelig etter flere døgn med smertehe***te så glattet rynkene seg ut i panna til Jarle og han fikk ro fra smertene.
Selv gjennom denne tåka så var Jarle bevisst når jeg spilte yndlingsmusikken hans Carl Hjalmby, La meg ha drømmene mine i fred, osv...
Da han døde så var det en lettelse for oss alle sammen, ikke minst han selv. Vi vil alltid huske Jarle slik han var som en enestående snill person.
Carl Hjalby:📷
Trubadur og komponist som ofte er blitt omtalt som «den syngende uteligger» og «gatens dikter».
De fleste sangene er basert på konkrete hendelser i Hjalmbys turbulente liv, men han viste seg også som humorist i tekster som «Dans i Apeland». Artisten ble snart hyllet som en talsmann for samfunnets tapere, og NRK laget TV-program om ham.
Hjalmby fulgte opp med flere plater fylt med betraktninger om livets opp- og nedturer. Sangene avslørte en mann med sosial brodd, lun humor, selvironi og evnen til å filosofere.
