09/05/2025
Minnemarkeringer 8. mai 2025
I går var det gudstjeneste på Røynevarden, etterfulgt av minnemarkering ved minnesmerket i kirkeparken ved Høvåg kirke. Høvåg Museums- og Historielag deltok med historiske tilbakeblikk ved førstnevnte, og var arrangør i minneparken.
Ved minnestøtta over de falne fra Høvåg ble det lagt ned blomster etterfulgt av ett minutts stillhet. Navnene på de falne marinesoldater, sjøfolk og motstandsfolk ble lest opp. Odd Aksel Bergstad innledet med følgende ord:
Krig og konflikt er nærmere nå enn på lenge, og ufattelig nok, konfliktløsing ved vold, synes å være smittsomt. En ny alvorlig konflikt er nå i gang mellom India og Pakistan. De internasjonale fredsbevarende institusjonene og avtalene vi trodde på, svertes, vakler og står maktesløse. Vi ser sterke menns despoti utfolde seg på en måte vi i etterkrigsgenerasjonene ikke trodde kunne skje, selv i demokratiske land.
Nazismen vokste fram tidlig på 1930-tallet i Tyskland og fikk etter hvert tilhengere i flere land, også i Norge. Den tankegangen nazismen bygger på fikk spre seg fordi mange ikke så hvor farlig den var. Selv om de ikke støttet nazismen var det også her i landet mange som tenkte at det som skjedde i Tyskland og Italia ikke var så farlig. Og mange så det som bra at sterke ledere tok fatt i mange av samfunnets problemer – en gang for alle. En verdenskrig var helt usannsynlig, og uansett ville ikke Norge bli innblandet, for vi var såkalt «nøytrale».
Det finnes krefter også i vår tid, også blant ungdom, som deler de tankeretninger som nazistene kom fra. Da ender de fort i intoleranse og hat, og da kan det virkelig føre veldig galt av sted. Folk ble lurt da, og det kan skje igjen.
I dag er det 80 år siden Norge ble fritt etter å ha vært okkupert av tyske styrker og nazistene i fem år. Landet greide seg noenlunde bra, og omkvedet ble at dette aldri måtte skje igjen.
På denne minnestøtta står navnene til 17 menn fra Høvåg som ble ofre under 2. verdenskrig 1940-1945. Vi skylder dem og alle krigens ofre å huske at dette dessverre kan skje igjen, også her. Vi må ikke være likegyldige. Som dem, må vi alltid forsvare sannheten, friheten, retten til rettferdighet og demokratiet.
Hvem var de 17 fra Høvåg?
1. Marinefolk, 2 mann, som var om bord på det norske panserskipet «Norge» som ble senket i Narvik den 9. april 1940. Det var en fryktelig hendelse, kanskje den verste den først krigsdagen. Alle norske havner ble angrepet, men verst gikk det i Narvik.
2. Sjøfolk som seilte ute på norske og utenlandske skip. De fleste kunne ikke komme hjem etter krigsutbruddet, og de fleste av de 8 som døde ute, omkom etter at skipet ble sprengt av torpedoer fra nazistiske U-båter. Mange fler enn disse opplevde forferdelige torpedering og krigsfangenskap som sjøfolk, og selv om de overlevde, var de merket av dette for resten av livet. Vi hadde dem også her i bygda.
3. Motstandsmenn. Frivillige som hadde meldt seg til tjeneste i den norske Militærorganisasjonen (MiLorg) og som utførte hemmelige oppdrag på Sørlandet. Denne organisasjonen ble angitt, også av norske angivere, til nazistene og mange ble arrestert vinteren 1943. I Høvåg ble 10 menn arrestert og sendt til Tyskland i fangenskap, bare tre kom hjem i live. Resten døde i fangenskap, gjerne av sykdom.
Minnesteinen her ble reist etter krigen og skal hjelpe oss å huske at friheten må forsvares, om så med livet som innsats.
Tilføyelse: jeg kom i skade for å glemme et navn under opplesingen. Krigsseileren Olav Thorbjørn Svensen fra Småvigane på Åmland. Han omkom i 1941. Navnet hans står på minnesteinen, men kom ikke med i Historielagets bok om okkupasjonen. Dette beklager vi.
