20/01/2026
Gjelder nasjonale mål om miljø og matberedskap for Nord-Norge?
Eksemplet økologisk melk - statsstøttet knebling av økoprodusenter og lokalsamfunn i nord.
Folk vil ha kortreist og klimavennlig mat uten sprøytemidler, bovaer og andre tilsetninger. Etterspørselen etter økologisk melk og andre økoprodukter har økt i Norge, men lokal produksjon i nord saboteres aktivt av meierigiganten Tine. Store fellesmidler brukes til markedsregulering, transportstøtte og reklame for konvensjonelle melkevarer, men svært lite på økologisk.
En klynge på 6 nordnorske gårder inngikk kontrakt med Tine om å levere økologisk melk til meieriet i Harstad, og avtale ble signert med Forsvaret om kjøp av nordnorsk økomelk. Når Forsvaret etter ei tid trakk seg fra avtalen, vedtok Tine i 2024 å bryte kontrakten med gårdene som hadde tatt arbeid og kostnader med omlegging til økologisk drift. Uten kontraktstillegget for hver liter økomelk er det blitt vanskelig å forsvare merkostnader i økologisk drift med bl.a. dyrere kraftfor og arealkrav.
Det er mange måter å stimulere økt produksjon av landbruks-produkter på, bl.a. gjennom statlig regulerte avgifter til omsetning og markedsregulering. Her kan det utjevnes ift tilbud og etterspørsel, og det kan justeres ift geografiske forhold slik at det blir lik betaling for melka uansett hvor i landet gården ligger. Merkelig nok blir ikke slike midler brukt til å fremme mer økologisk produksjon og avsetning. Kanskje fordi Tine og de andre konvensjonelle matvareaktørene passer pengesekken, og vil fremme sine egne varer?
Samtidig skal distriktene utvikles og matproduksjonen skal økes i hele landet.
• Til tross for vedtatt nasjonalt mål om 10 % økologisk produksjon i Norge, så blir dette motarbeidet i landbrukssamvirket og andre store i markedsaktører. Og regjeringen lar dette skje.
• Til tross for vedtatte mål om sjølforsyning, miljø og utvikling for hele landet, så blir foredling sentralisert slik at landbruks-produksjonen legges ned i bygdene og samles rundt byene.
• Selv om økobønder i Nord-Norge inngår leveringsavtaler og satser seriøst på økologisk matproduksjon, så blir de tapere når Tine ustraffet kan gå fra avtalen - sjøl om Tine er markedsregulator med samfunnsansvar.
• Og til tross for at Forsvaret og politikere snakker om selvforsyning og beredskap, så stopper det opp i sentraliserte innkjøpsavtaler og rigide regelverk.
• Landbruket i nord bygges ned, og matberedskapen i Finnmark og Troms vil i krisetid knapt holde ei uke.
2026 skal være totalforsvarsåret, hvor det skal avklares hvordan oppnå størst mulig robusthet innen samfunnskritiske funksjoner. Hva er mer kritisk enn å sikre lokalsamfunn i nord sjølforsyning og det daglige brød?