Økologisk Nord-Norge

05/04/2026

Matproduksjon på lokale ressurser er et viktig element i økologisk landbruk. Nå ser vi at stadig flere ser verdien i å kjøpe mat fra lokale gårder, og at nye ideer kombineres med tradisjonelle gårdsprodukter. Økt etterspørsel gir oss mer tyngde i arbeidet for at myndighetene og matvareindustrien skal legge bedre til rette for produksjon og salg økologisk og lokal mat i hele landet.

Noe har skjedd med handlekurven vår

05/04/2026

Rundt påsketiden har mange fått i gang årets grønnsaker, og det spirer og gror i vinduskarmer og drivhus. Noen nysådde planter kan sågar settes ute ei tid under snødekke, og sakte få opp temperaturen med vårsola.
Økologiske grønnsaker krever noe arbeid, men gir mye tilbake i form av sunnhet og dyrkingsglede. Og faktisk så blir det også et nokså bra økonomisk bidrag med dagens matpriser i butikkene.

22/03/2026

Landsmøtet i Økologisk Norge ble holdt denne helga på tidligere Høsbjør hotell i Brummundalen. Her ble viktige saker diskutert og vedtak ble gjort. Nå er kursen lagt for videre arbeid for økologisk landbruk og matproduksjon i hele Norge.

- Et matsystem i balanse med natur og mennesker - det er den nye visjonen for Økologisk Norge som ble vedtatt av landsmøtet.

Fra Økologisk Nord-Norge møtte Kurt Atle. Han tok opp problemene med manglende omsetningskanaler for økologiske produkter i nord, særlig på økologisk melk. Forslag ble vedtatt om at økologiske produkter skal kunne omsettes i alternative kanaler med økonomisk støtte for å utvikle gode løsninger når vanlige salgskanaler mangler. Betydningen av å bremse nedbygging av matjord ble også tatt opp, og viktige bidrag kan være å sette av areal til felles dyrkingshager ifm byggeprosjekt.

Det ble mange gode diskusjoner og nyttige bekjentskap i løpet av helga. Flere saker kan følges opp i samarbeid med andre regioner, bl.a. økologiske bidrag til forsvarets fokus på matberedskap.

Vi gratulerer Hugo Vink fra Lofoten gårdsysteri som nyvalgt 2. vara til landsstyret. Victoria Løwe Stormdal fra Finnerud gård på Hadeland ble valgt til ny styreleder i Økologisk Norge.

08/03/2026

FN har erklært 2026 som det internasjonale året for kvinnelige bønder. FN sin matvareorganisasjon FAO har slått fast at likestilling i landbruk, fiskeri og i matsektoren vil kunne få enorm betydning for global matsikkerhet og ernæring. Norge hevder internasjonalt at likestilling er viktig for matproduksjon og utviklingspolitikk.

Kvinner har gjennom historien hatt en viktig, men ofte undervurdert og lite synlig rolle i det norske landbruket. Mannen på gården har stått som eier, driver og den faglig ansvarlige bonden. Sjøl om det ofte har vært kona som har vist mest innsats og bondevett, så har det blitt smått med registrerte inntekter og pensjonspoeng på henne.

I Nord-Norge har fiskerbonden som regel vært kona, mens «han sjøl» har vært borte på fiske i lange sesonger. Småbrukerkona har vært entreprenør, innovatør og administrator for gården, ungeflokken og eldreomsorgen. Lokalsamfunnet måtte jobbe sammen, og kunnskap ble videreført fra de eldre til ungdommen i bygda. Mekaniseringa var mange steder kun en hest eller en traktor som ble leid inn til det tyngste arbeidet.

Dette livet og samspillet med naturgrunnlaget har vært en slags kystens økologi, der lokale ressurser ble utnytta i takt med årstidene og behovet. Sjølberging var en naturlig forutsetning for å ha mat på bordet. Reparasjon og gjenbruk var viktig for å holde driften i gang på rimelig vis.

I dagens situasjon med krig i Europa, Midt-Østen, Afrika og andre steder ser vi at folk klarer seg best når de på tross av krigen kan dyrke mat i hager og jordstykker. Og det er ofte kvinnene som bærer kunnskap og gjør innsats for å brødfø familien og vise motstandskraft.

I Norge frykter forskere at Norge kan bli involvert i krig innen få år. Totalforsvarsåret 2026 i Norge skal få opp bevissthet og forsvarsevne i hele samfunnet, men lite sies om hvordan vi skal få en mer robust matproduksjon i nord. Dagens sentraliserte landbruk og varelogistikk til matbutikkene baseres på høyt forbruk av langtransport med diesel og kapital. Det er svært langt ifra den sjølberging og økologitenking som kvinnebønder verden over har vist kan gi familier mat og overleving i krig og krisetid. La oss håpe dette kommer tydeligere frem i det internasjonale året for dem i 2026.

Gratulerer med kvinnedagen 8. mars! 🪴 🦋

07/03/2026

Økologisk Nord-Norge hadde sitt årsmøte lørdag 28. februar på Aalan gård i Vestvågøy. Der ble årsmelding og regnskap godkjent, og arbeidsplan for 2026 ble vedtatt med fokus på bl.a. informasjon og medlemskontakt i tillegg til ulike arrangement. Se info og dokumenter på hjemmesida vår.
Styret ble gjenvalgt med Kurt Atle som leder og Tove, Elin, Maya og Elrid som styremedlemmer. Bjørg fikk den unge småbrukeren Nelly med som vara og Insta-kompetanse i styret. Vi håper nå å bli mer synlig i sosiale medier med aktuelt stoff om økologisk tenking og dyrking.

28/02/2026

Økologisk landbruk produserer kvalitetsmat på lokale beiteressurser, og er lite avhengig av importerte forvarer og kjemiske midler. Dette styrker det biologiske mangfoldet og sjølforsyningen som vi er avhengig av for framtida. Vi treng mer kunnskap og kloke stemmer i debatten for å styrke slikt landbruk.

Det er i landskap påverka av beitande dyr ein finn noko av det største artsmangfaldet i norsk natur. Blir beitedyra borte forsvinn dette. Husdyr må difor ut på beite og ikkje stengast inne i fjøs med tilkøyrt fôr.

16/02/2026

ÅRSMØTE ØKOLOGISK NORD-NORGE

Aalan Gård, Vestvågøy 28. februar 2026 kl. 14.00

Det er mulig å delta digitalt for de som ikke kan møte fysisk. Her er lenke: https://teams.live.com/meet/9328563871673?p=0Lon0d3oNubZczwtsb

Innkalling og dokumenter er tidligere lagt ut på vår Facebook-side https://www.facebook.com/OikosNordNorge
og på vår hjemmeside
https://okologisknorge.no/om-oss/fylkes-og-regionlag/oekologisk-nord-norge/

Saksliste

1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
2. Valg av møteleder, referent og 2 personer til
å skrive under protokollen
3. Årsmelding 2025
4. Regnskap 2025
5 Arbeidsplan og budsjett 2026
6. Innkomne saker
7. Valg av styre, vara, valgkomite og revisor

Etter årsmøtet vil Tove fortelle om drifta på gården og vi får ei lita omvisning. Mat og kaffe/te blir servert.

HJERTELIG VELKOMMEN

Hilsen styret i Økologisk Nord Norge

Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark? Vil du ha mer økologisk landbruk, hagebruk og mat i nord? Da er Økologisk Nord-Norge noe for deg. Følg oss gjerne på Facebook.

15/02/2026

Landbruk og kunnskap om lokal sjølberging har berget mange lokalsamfunn i krig og kriser, blant annet i Ukraina. Debatten går i alle nordiske land om hvordan matvareberedskapen kan styrkes. Vi har en felles utfordring særlig i våre nordlige landsdeler, hvor forsyningslinjene er lange og sårbare. Vi savner skikkelig satsing på nordnorsk matproduksjon med mer økologisk og lokal mat i butikkene. I Sverige blir økologisk jordbruk sett som viktig for å skaffe mat i kriser, og i dette innlegget forklares argumentene for det.

Det kan bli problem med livsmedelsförsörjningen i norra Sverige vid krig eller krig. Utgångspunkten i fredstid måste vara att utveckla den befintliga...

13/02/2026

Har vi lov å si at økologisk mat er bra for helsa og naturen? Debatten går igjen høyt.
Den ledende landbruksavisa Nationen formidler at mange i det konvensjonelle landbruket er kritisk til at det skapes et negativt inntrykk av norsk landbruk som bruker kunstgjødsel og sprøytemidler.
En av kommentatorene i avisa sier «Jeg lurer på hvor lenge establishmentet, inkludert Norges Bondelag, vil holde hånden over en nisje som stadig mer høylytt anklager 95 prosent av norske bønder for å slite ut «jord, natur og helsesystemer.»

Økologisk landbruk er spydspiss, men skal fortsatt være ei nisje og ikke stikke spydspissen i sida på det «normale» landbruket. En av synderne er TV-kjendis og økobonde Jon Almaas, som fylkeslederen i Rogaland kaller tendensiøs fordi Almaas påpeker at sprøytemidler som brukes av norske bønder er skadelig for naturen.

Jon Almaas mener den lille minoriteten med økologiske bønder må få lov til å framsnakke sin egen driftsform uten å beskyldes for å rakke ned på majoriteten av norske bønder.

29/01/2026

Klimadebatten har tatt nye veger, og nå er det flertall i Stortinget mot bruk av den kunstige klimahemmeren Bovaer. Dette skaper press mot vedtatte klimakutt i landbruket, og det kan gi følger for økologisk landbruk.
Fokus må rettes mot alternative måter å redusere utslipp av metan og andre klimagasser i matproduksjonen. At kyr på mye beite har lavere utslipp enn kyr på innefóring har neppe så mange politikere kunnskap om. Dette er et viktig fortrinn i økologisk hysdyrhold, og det må komme frem i debatten.
Forbrukerne har fått det med seg, og salget av økologisk melk økte med 20 % i 2025. Det må bli lønnsomt å produsere mer av det som miljøbevisste forbrukere vil ha. Svekking av landbrukets klimamål er en dårlig strategi. Økt satsing på økologisk landbruk vil være ei god løsning.

Fremskrittspartiet åpner for å reforhandle eller skrote hele jordbrukets klimaavtale med staten etter at Tine har stanset bruken av metanhemmeren Bovaer.

20/01/2026

Gjelder nasjonale mål om miljø og matberedskap for Nord-Norge?
Eksemplet økologisk melk - statsstøttet knebling av økoprodusenter og lokalsamfunn i nord.

Folk vil ha kortreist og klimavennlig mat uten sprøytemidler, bovaer og andre tilsetninger. Etterspørselen etter økologisk melk og andre økoprodukter har økt i Norge, men lokal produksjon i nord saboteres aktivt av meierigiganten Tine. Store fellesmidler brukes til markedsregulering, transportstøtte og reklame for konvensjonelle melkevarer, men svært lite på økologisk.

En klynge på 6 nordnorske gårder inngikk kontrakt med Tine om å levere økologisk melk til meieriet i Harstad, og avtale ble signert med Forsvaret om kjøp av nordnorsk økomelk. Når Forsvaret etter ei tid trakk seg fra avtalen, vedtok Tine i 2024 å bryte kontrakten med gårdene som hadde tatt arbeid og kostnader med omlegging til økologisk drift. Uten kontraktstillegget for hver liter økomelk er det blitt vanskelig å forsvare merkostnader i økologisk drift med bl.a. dyrere kraftfor og arealkrav.

Det er mange måter å stimulere økt produksjon av landbruks-produkter på, bl.a. gjennom statlig regulerte avgifter til omsetning og markedsregulering. Her kan det utjevnes ift tilbud og etterspørsel, og det kan justeres ift geografiske forhold slik at det blir lik betaling for melka uansett hvor i landet gården ligger. Merkelig nok blir ikke slike midler brukt til å fremme mer økologisk produksjon og avsetning. Kanskje fordi Tine og de andre konvensjonelle matvareaktørene passer pengesekken, og vil fremme sine egne varer?

Samtidig skal distriktene utvikles og matproduksjonen skal økes i hele landet.

• Til tross for vedtatt nasjonalt mål om 10 % økologisk produksjon i Norge, så blir dette motarbeidet i landbrukssamvirket og andre store i markedsaktører. Og regjeringen lar dette skje.
• Til tross for vedtatte mål om sjølforsyning, miljø og utvikling for hele landet, så blir foredling sentralisert slik at landbruks-produksjonen legges ned i bygdene og samles rundt byene.
• Selv om økobønder i Nord-Norge inngår leveringsavtaler og satser seriøst på økologisk matproduksjon, så blir de tapere når Tine ustraffet kan gå fra avtalen - sjøl om Tine er markedsregulator med samfunnsansvar.
• Og til tross for at Forsvaret og politikere snakker om selvforsyning og beredskap, så stopper det opp i sentraliserte innkjøpsavtaler og rigide regelverk.
• Landbruket i nord bygges ned, og matberedskapen i Finnmark og Troms vil i krisetid knapt holde ei uke.

2026 skal være totalforsvarsåret, hvor det skal avklares hvordan oppnå størst mulig robusthet innen samfunnskritiske funksjoner. Hva er mer kritisk enn å sikre lokalsamfunn i nord sjølforsyning og det daglige brød?

14/01/2026

Styret innkaller til årsmøte i Økologisk Nord-Norge lørdag 28. februar 2026 kl 14 på Aalan gård i Vestvågøy. Til behandling er vanlige årsmøtesaker i henhold til vedtektene. Det blir anledning til å delta på nett for de som ikke kan komme fysisk. Info og sakspapirer sendes ut med det første. Vi ber om innspill på saker som ønskes diskutert på årsmøtet.
Etter vinterfisket ser vi frem mot en god og grønn vekstsesong.