Det er den eldste britiske storferasen og verdens eldste hornløse kjøttferase. Man mener Gallowayfeet kan stamme helt tilbake fra skyternes hornløse kveg (år 485–425 f.Kr.). De fleste opptegnelser om Gallowayfe brant opp i 1851. Deretter ble stambok opprettet, og avlsarbeidet med de nåværende galloway-typer begynte. Mulepartiet er bredt, og pelsen er tradisjonelt sortbrun. Gallowayfe har under- og
ytterpels med lange dekkhår og krøllet ullen underpels, som isolerer mot både kulde og varme. Dekkhårene virker vannavvisende. Dyrets hals er kort. Bekkenet er bredt, og benene er korte og robuste. Den skotske opprinnelige variant er noe mindre ene den amerikanske. Okser av den skotske variant veier omkring 700–800 kg, mens kua veier omkring 400–450 kg. Kalvenes fødselsvekt ligger på 25–32 kg. Gallowayfe er rolige og lett å omgås. Mod en ytre trussel holder flokken seg sammen og gjør felles front mot fienden. Gallowayfe gir ved slakting høye kjøttprosenter. Dyrene vokser langsomt. En okse bruker ca. 18 måneder på å bli slaktemoden. Gallowayfeet er i stand til å fordøye store mengder av næringsfattige vekster som f.eks.
