Kulturdugnad Gamvik

30/08/2026

FLOKKEN – en kveld for fellesskapet

Poesikonsert med AASMUND i Gamvik kirke

Tirsdag 1. september kl. 18.00 – gratis inngang

I lys av Kong Harald Vs bortgang vil konserten FLOKKEN i Gamvik kirke også bli vår anledning til å samles og reflektere over noen av de verdiene Kong Harald så sterkt forbindes med: troen på fellesskapet, på menneskeverdet, på et åpent samfunn og på at vi må ta vare på hverandre.

Kong Harald gikk bort fredag 28. august, etter 35 år som Norges konge. I disse dagene sørger Norge, samtidig som vi ser tilbake på en kongsgjerning der evnen til å samle mennesker på tvers av forskjeller sto sentralt.

Kongen formulerte dette særlig sterkt gjennom årene. Etter 22. juli holdt han fast ved troen på «et åpent norsk demokrati og samfunnsliv», og understreket betydningen av likeverd, ytringsfrihet, respekt for forskjellighet og vår evne til å stå sammen.

I den kjente talen fra Slottsparken i 2016 tegnet han et Norge som rommer mennesker med ulik bakgrunn, tro, livssituasjon, kjærlighet og interesser. Han avsluttet med håpet om at vi skulle bygge landet videre på «tillit, fellesskap og raushet».

Det er nettopp dette fellesskapet poesikonserten FLOKKEN undersøker.

Poeten og artisten AASMUND – Åsmund Seip, kjent fra duoen HÅP, har gjennom mange år arbeidet kunstnerisk med spørsmålet om flokken: Hvor viktig den er. Hvor krevende den kan være. Hva som skjer når mennesker faller utenfor. Hva vi mister når forbindelsene mellom oss svekkes. Og hvordan vi kan finne veien tilbake, til oss selv, til naturen og til hverandre.

Derfor oppleves konserten denne kvelden som særlig meningsfull.

Vi ønsker ikke først og fremst å gjøre den til en tradisjonell minnekonsert. Vi ønsker å bruke det kunstneriske rommet den allerede skaper til å stanse opp sammen, i sorgen og takknemligheten etter Kong Harald og reflektere over hvilken betydning fellesskapet har for oss.

Hva betyr det å høre til?

Hva krever det av oss å gi plass til mennesker som er forskjellige fra oss selv?

Hvordan bevarer vi et samfunn der vi tåler uenighet, men fortsatt opplever at vi tilhører den samme flokken?

Og hvilket ansvar har hver enkelt av oss for at andre mennesker får kjenne at de er innenfor?

Dette var spørsmål Kong Harald stadig vendte tilbake til. Allerede i nyttårstalen i 2002 understreket han at et solid fellesskap forutsetter at alle blir sett og inkludert. I 2019 minnet han oss om at vi må tåle ubehagelig kunnskap, se utover vår egen lille teig og akseptere at vårt eget verdensbilde ikke nødvendigvis er det eneste rette.

Det gir også en sterk forbindelse til kunsten og det frie ordet.

Et åpent samfunn krever ikke at vi alltid er enige. Det krever at vi kan møte hverandre, lytte, bli utfordret og fortsatt høre til. Kong Harald uttrykte dette tydelig: Vi må kunne vise respekt for ulikhet og uttrykke forskjellene våre åpent gjennom ord.

Om FLOKKEN

Gjennom sterk slampoesi, nærvær, musikk og fortelling byr AASMUND på en særegen blanding av poesi og konsert.

Han debuterte våren 2026 som soloartist med albumet KJÆRLIGHETSAKTIVIST, produsert av Jahn C. Gran, og 1. september kommer også boka FLOKKEN ut på Måken forlag, hans sjette diktsamling.

AASMUND besøkte Gamvik sammen med duoen HÅP i 2024. Nå vender han tilbake med et prosjekt som på en helt spesiell måte møter den situasjonen vi som samfunn befinner oss i disse dagene.

En kveld for ettertanke og for hverandre

Kong Harald sa i 2018 at dersom vi ønsker oss et samfunn preget av respekt på tross av uenighet, åpenhet framfor frykt og varme framfor avstand, er dette noe vi må skape sammen.

Det er i denne ånden vi inviterer til FLOKKEN i Gamvik kirke.

Ikke for å legge sorgen bak oss, men for å være sammen i den.

Ikke bare for å minnes en konge, men for å reflektere over de verdiene han ba oss ta vare på.

Og kanskje særlig over dette:

At et samfunn ikke først og fremst består av institusjonene våre, men av måten vi møter hverandre på.

Velkommen til FLOKKEN.
Gamvik kirke
Tirsdag 1. september kl. 18.00
Gratis inngang

22/08/2026

01/08/2026

Takk til alle som bidro

Kulturdugnad Gamvik 2026 er over, og vi vil rette en varm og oppriktig takk til alle som gjorde årets dugnad mulig.

Vi har gitt tilbud til ca 750 publikummere, vi har gjennomført 13 arrangementer på 7 dager og vi har servert over 50 ulike matretter i våre matprogrammer - og vi har stått på til alle døgnets tider for å få til dette. Det er imponerende for et lite samfunn som vårt.

Takk til alle som stilte opp med praktisk arbeid, tid, kunnskap og engasjement. Takk til dere som fylte programmet med musikk, kunst, mat, teater, foredrag og kurs og som ga oss sterke opplevelser, nye perspektiver og gode møter mellom folk fra fjern og nær.

Takk til alle dere som kom som publikum, deltok, lyttet, stilte spørsmål og skapte liv rundt arrangementene. Uten dere hadde det ikke blitt den samme.

En stor takk går også til alle som bidro økonomisk og gjorde det mulig å gjennomføre årets program. Støtten og tilliten deres er avgjørende for at vi kan skape slike møteplasser i Gamvik.

Vi er stolte og glade over det vi fikk til sammen i år, og vi håper dere som bor i Gamvik deler denne gleden med oss.

Takk for innsatsen – og på gjensyn i 2027!

Kulturdugnad Gamvik
Jan Erik

31/07/2026

Havrettsbordet - dette blir bra saker !

31/07/2026

Havrettsbordet er vårt tydelige signal - vi krever vår rett til å høste av havets ressurser!

Havrettsbordet er langt mer enn et festmåltid. Det er en fortelling om hvorfor mennesker fortsatt lever ved kanten av Barentshavet, og om hvorfor de også skal kunne gjøre det i framtiden.

Havet har alltid vært grunnlaget for livet i Gamvik. Gjennom århundrer har fisket gitt arbeid, mat, inntekter, kunnskap og identitet. Det er denne historien som har skapt bosettingen langs kysten av Finnmark, og det er denne historien som fortsatt gjør det mulig å opprettholde levende lokalsamfunn i Norges nordligste områder.

Da Stortinget vedtok Havressursloven, ble det slått fast at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Loven bygger samtidig på at disse ressursene skal forvaltes slik at de skaper størst mulig verdier for samfunnet, også gjennom sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Dette er ikke bare et juridisk prinsipp. Det er et samfunnsoppdrag.

Havrettsbordet er vår måte å synliggjøre hva dette betyr i praksis.

Gjennom maten viser vi hvordan havets ressurser blir til verdiskaping, kultur og levende lokalsamfunn. Hver rett på bordet representerer kunnskap som er utviklet gjennom generasjoner av fiskere, familier og lokalsamfunn som har lært å leve med havet, av havet og på havets premisser.

Vi presenterer våre sterke mat- og kysttradisjoner fordi de dokumenterer noe langt viktigere enn oppskrifter. De viser at mennesker har utviklet en kultur, en kompetanse og en livsform som gjør det mulig å bo og skape verdier ytterst mot Barentshavet. Denne kunnskapen er en del av Norges samlede kulturarv og en viktig begrunnelse for at ressursene fortsatt må bidra til levende kystsamfunn.

Verdiskaping handler ikke bare om eksportinntekter eller markedspriser. Den handler også om arbeidsplasser, familier, skoler, frivillighet, språk, kultur og lokalsamfunn som holder landsdelen levende. Når fisk landet i Finnmark foredles, serveres, deles og formidles her, skapes det ringvirkninger langt utover selve fangsten.

Dette er også et spørsmål om beredskap.

Et samfunn som kan høste av egne naturressurser, foredle maten lokalt og videreføre kunnskapen om hvordan ressursene brukes, er et mer robust samfunn. Kystkulturen representerer en erfaringsbasert kunnskap om natur, vær, hav, ressursforvaltning og selvberging som har stor verdi også i en tid hvor beredskap igjen står høyt på den nasjonale dagsordenen.

Levende fiskevær langs Finnmarkskysten har gjennom generasjoner vært en del av Norges tilstedeværelse i nord. Bosetting er derfor ikke bare et distriktspolitisk spørsmål. Den er også en del av landets suverenitetshevdelse og evne til å opprettholde aktivitet, næringsliv og sivilsamfunn i våre nordligste områder. Når mennesker bor, arbeider og skaper verdier her, styrkes både lokalsamfunnet og nasjonen.

Havrettsbordet er derfor en stille, men tydelig påminnelse om at havets ressurser ikke bare skal måles i tonn og kroner. De må også måles i levende lokalsamfunn, kultur, kunnskap, beredskap og framtidstro.

Arrangementet er samtidig en ekte kulturdugnad. Her er det innbyggerne som spiller hovedrollen ved å bidra med arbeid og erfaring. Sammen viser de at verdiskaping begynner med mennesker som samarbeider om ressursene de forvalter.

Når fastboende, tilreisende og utflyttede samles rundt det samme bordet, deler vi mer enn et måltid. Vi deler historien om hvorfor Gamvik finnes, hvorfor stedet fortsatt har en framtid, og hvorfor havets ressurser fortsatt må bidra til bosetting, arbeid og liv langs Finnmarkskysten.

Derfor gjennomfører vi Havrettsbordet under Kulturdugnad Gamvik. Ikke bare for å feire maten fra havet, men for å synliggjøre den sammenhengen som har formet kysten i århundrer: at bærekraftig bruk av havets ressurser, lokal verdiskaping, levende bosetting, beredskap og norsk tilstedeværelse i nord hører uløselig sammen.

Kulturdugnad Gamvik 2026
Jan Erik Raanes

30/07/2026

Vi utsetter vår planlagte, oppsummerende samtale i fredag 31.juli til etter at Kulturdugnad Gamvik 2026 er over. Ny dato kommer.

29/07/2026

A BAG OF SALT

Et filmatisk dikt om mennesket, naturen og den glemte kunnskapen

To menn settes i land på en fraflyttet øy langt ute på Tromskysten. Med seg har de bare elementært utstyr og en pose salt. Der skal de gjennom en lengre ekspedisjon forsøke å leve av det naturen gir.

Filmen følger en tilværelse preget av hardt arbeid, sult og sårbarhet, men også av overflod, mestring og nærhet til landskapet. Den stiller et grunnleggende spørsmål: Hvilken glemt kunnskap finnes fortsatt i oss og hva kan den fortelle om hvem vi er?

A BAG OF SALT er en dokumentarisk og poetisk film av Trond Ansten og Clemens Wilhelm. Historien formidles først og fremst gjennom arbeid, bevegelser og kroppsspråk, snarere enn gjennom samtale.

Musikken er komponert av Torgeir Vassvik. Hans særegne musikalske uttrykk, der naturens rytmer og krefter står sentralt, gir gjenklang i filmens bilder og handlinger.

Gamle offersteiner smøres med kveitelever. Det høstes ville vekster, fjellurter, bær, skalldyr, fisk, røtter og tang. Gjennom tilberedningen av maten og møtet mellom hender, redskaper og omgivelser åpner filmen et rom for refleksjon over menneskets plass i naturen.

Filmen inviterer publikum med på en søken etter naturmennesket i oss og etter en kunnskap som kanskje ikke er borte, men bare glemt.

Vises i morgen kl. 12.00 på Gamvik museum.

Offentlig arrangement under Kulturdugnad Gamvik.

29/07/2026

Torsdag 30.07. kl.18.00 - Gamvik museum

Den farlige arven i Finnmark

Ammunisjonens etterliv i ferskvannsområder

Historiker Andrea Johansen Olsen holder foredrag om en del av krigens historie som ikke tok slutt da freden kom i 1945.

I nordnorske landskap, innsjøer, elver og kystområder finnes det fortsatt eksplosiver, ammunisjon og udetonerte krigsetterlatenskaper. Noe ble forlatt under krigen, mens annet senere ble dumpet eller gravd ned. Mange av disse gjenstandene kan fremdeles representere en fare for mennesker, dyr og natur.

Foredraget undersøker hvordan ammunisjonen fortsetter å virke i landskapet lenge etter at den militære konflikten er over. Gamle eksplosiver kan utgjøre en direkte sikkerhetsrisiko, men kan også lekke tungmetaller og andre skadelige stoffer til vann, sedimenter og næringskjeder. Når ammunisjon finnes i eller nær ferskvann, reises det også spørsmål om drikkevann, fiske, naturbruk og lokal beredskap.

Temaet er svært aktuelt. Stortingets energi- og miljøkomité har slått fast at det fortsatt finnes store mengder sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann, og at dette kan være farlig og skadelig for mennesker, dyr og miljø. Komiteen har bedt regjeringen utarbeide en samlet nasjonal oversikt og legge fram en plan for prioritering og opprydding i løpet av 2026.

Forsvarets forskningsinstitutt har siden 2017 kartlagt dumpet ammunisjon i sjø, ferskvann, elver og på land, samt gamle minefelt, krigsvrak, kystfort, ammunisjonslagre og bombede områder. Likevel mangler Norge fortsatt en samlet og helhetlig håndtering av problemet.

For Finnmark er dette en særlig nærværende historie. Landsdelen var sterkt militarisert under andre verdenskrig, og sporene etter okkupasjon, bombing, tilbaketrekning og nedbrenning finnes fortsatt både i terrenget og under vann. I Kirkenes er det blant annet avdekket flere tusen eksplosiver fra krigen.

Andrea Johansen Olsen viser hvordan krigsetterlatenskapene ikke bare tilhører fortiden. De er også en sikkerhetsmessig, miljømessig og samfunnsmessig utfordring i vår egen tid.

Krigen tok slutt, men den forsvant aldri helt fra landskapet.

Foredraget er gratis og åpent for alle.

28/07/2026

Nytt sted: Skolekjøkkenet - Gamvik Skole kl.11.00