22/04/2026
Roy Vega gir på nytt en positiv status rapport i Ukrainas favør …
PUTINS KRIGERE PÅ JEVN OG SIKKER NEDTUR I UKRAINA
20.-21. april 2026
Etterretningssjefen i Sverige, generalløytnant Thomas Nilsson hevdet overfor avisen Financial Times 20. april at russisk økonomi ikke har fått nevneverdige oppløft på grunn av høyere oljepriser. Han viser til at Putin-Russland må ha priser på råolje på over 100 dollar fatet i minst ett år, for å hente seg noe inn igjen i det økonomiske feltet.
Eksisterende økonomiske modeller for Russland har med andre ord ikke i seg noen potensialer for vekst som kan erstatte og kompensere for alt det tapte på slagmarken i Ukraina. Nå ser det også ut til at finansmarkedet ikke lar seg påvirke så mye av den eksisterende konflikten i Hormuz-stredet. De fleste tror at dette løser seg nokså raskt. Om det virker slik utad, er det heller ikke Iran som eier og bestemmer over Hormuz-stredet. Dette er internasjonalt farvann.
Økende, synlig slitasje også på russisk hjemmebane
Ukrainerne har nå heller ingen problemer med å se flere tegn på slitasje i russiske avdelinger, som stadig piskes fremover med alt for store tap, og alt for liten evne til å - teoretisk - kunne holde på inntatte territorier. Krigsfanger, der det ikke er så rent lite med offiserer i perioder, bekrefter et russisk krigsapparat som knapt henger sammen. Det synes å ramle og gå videre mer ut fra blind fanatisme i Moskva.
Natten mellom 19. og 20. april var det Tuanapse olje-raffineri i Krasnodar Krai som stod voldsomt i fyr og flamme - over et svært stort industriområde. I samme område var ukrainerne ute med sine droner og slo til mot pumpeanlegg og rørgater for bare noen dager siden. Men hele det store raffineri-anlegget er ødelagt etter dette siste angrepet, og med det er enda flere eksportmuligheter for Putin plugget igjen. Bare det siste angrepet kostet den samme Putin uhorvelig mange milliarder kroner. Selv omregnet i dollar blir det milliarder i tap, også med tanke på fremtidige tap.
Stadig mer frustrasjon på folkedypet i Russland
Nå er det samtidig hempet inn tydelige tegn på voksende frustrasjoner i den russiske sivilbefolkningen. Den vanlige russer merker stadig mer til svikt i økonomien og får samtidig med seg informasjon om alle raffineriene som står og har stått i brann. Tirsdag 21. april kommer og går strømmen i byen Belgorod også.
Denne gangen, i Tuanapse, brant det helt ekstremt og nå er hele dette raffineriet mørklagt og død. Det brenner faktisk fortsatt i deler av anlegget tirsdag formiddag. Russerne har et frafall på 2090 mann og 154 artilerienheter de siste to døgn inn i denne uken.
Reduserte muligheter til å hente seg inn igjen
Mulighetene for at Putin-regimet kan hente seg inn igjen i Ukraina forvitrer: Slik denne krigen arter seg nå fremstår den som et betent og stadig mer verkende gnagsår for russerne. Deres nedtur er jevn, det er ikke mannskap og materiell til å erstatte de formidable tapene, og dette reduserer samtidig russernes handlingsevne.
Gjentar: Om det fortsatt skulle oppstå lommer og muligheter for russerne - til å komme seg litt fremover er det rett og slett ingen kraft igjen som kan gi slike fremstøt troverdighet. Videre, som vi har vært inne på tidligere her: Skal nye territorier inntas må de også kunne holdes om det skal gi noen mening. Oppe i dette introduserer nå ukrainerne stadig flere roboter - koordinert med en ny generasjon drone-varianter.
Så, nå går det vel for Putin som for den egyptiske diktator, Gamal Abdul Nasser i 1969: Nasser ble klart selv mest utmattet i sin egen utmattelseskrig mot Israel: Massiv støtte fra Sovjet-Russland til tross - sommeren 1970 hadde Nasser mistet 20 000 soldater på fem - seks måneder. Blant disse var det forøvrig en god del russere, inklusive nedslutte flypiloter. I 1970 var det forøvrig over 20 000 sovjet-russiske rådgivere i Egypt, hvorav en god del var offiserer og soldater, samt store enheter fra KGB. I slutten av september i 1970 døde en ennå ung, men utslitt Nasser, og hans etterfølger Anwar Sadat kastet like gjerne ut russerne i 1972, men det er en annen historie.
2090 mann og 154 artilerienheter i minus siste to døgn
Tapstallene ligger jevnt over 1 000 i døgnet og nå med et kraftig økning i antall artillerienheter. Feilslått, høyintensiv og offensiv, russisk krigføring i Ukraina, oftest konsentrert om den strategiske byen Pokrovsk, har passert ettårsmerket - med så formidable tap, isolert, at det har gått på bekostning av alt annet i øst og sørøst. I sør har ukrainerne slått tilbake og skrudd fast videre russisk fremrykning mot vest. Siste døgn er det igjen registrert et mannefall på 2090, og nå med ytterligere 154 artillerienheter i minus samtidig gjennom to døgn og så langt bare denne uken. Russerne løper og kjører stadig rett inn i ukrainske dronesvermer, og all den tid ukrainerne nå konsekvent også hamrer løs to, tre mil bak de russiske linjene i sørøst og øst, og peforerer det lille som er igjen av reell støtte bak det som kunne blitt til mer troverdige angrep blir dette så rart, tullete og statisk at det vel bare er Putins utsendinger somkan forsøke å holde det gående under slike taktiske forhold.
Ny offensiv, ukrainsk forsvarsstrategi - med roboter!
Ny ukrainsk forsvarsstrategi, effektiv fra april i år, knyttet til droner, et økende antall roboter(!) og relatert høyteknologi - i kombinasjon med utbedrede forsvarslinjer som nå fungererer effektivt, har fratatt russerne momentum.
Men det skal de ha: Mindre russiske enheter løper stadig rett inn mot ukrainske stillinger, men et nytt trekk nå i andre delen av april er at de samme russerne nå også løper bakover! Det siste henger nok trolig sammen med håp om å redusere tap. Ut over dette er det ikke så mye rasjonelt å se.
De utbedrede og meget sterke ukrainske forsvarslinjene går nå stort sett parallelt med motorveien Kostyantynivka - Slovyansk (H-12), og reduserer russernes muligheter til ny «offensiver» ned mot et nullpunkt. Og dette er taktisk sett et kjerneområde for Putins utsendinger, nå som i 2014! Det er kun i russisk propaganda en kan se og høre om reelle "offensiver" nå.
Russerne låst helt fast i sør også
I Dnipropetrovsk oblast har ukrainerne også banket russerne tilbake, og samtidig satt seg fast så ettetrykkelig i nye forsvarsstillinger at russernes muligheter til videre fremrykning vestover fremstår smertelig hypotetiske. Det vil si, om de skulle finne på å rulle mer vestover i denne delen av Ukraina må det nødvendigvis bygge på en eller annen logistikk, inklusive kammando-kontroll-punkter, bakover i landskapet - med tanke på kontinuitet og overlevelsesevne. Men med ukrainernes sterkt modifiserte og stadig tettere drone-faktor, som døgnet rundt nå slår tre mil bakover fra russernes fremste styrker til enhver tid, er håpet ute for Putin. Det tar åpenbart tid før han skjønner det selv, men flere av hans generaler ser garantert hvor pilen peker nå.
Putins økonomer ser det det samme på hjemmebane. Kommer det ett eller annet organisert opprør inne i Russland kan det isolert bety kvelden for Putins æra. Det skal fint lite til av gnistregn før det begynner å brenne i den østlige delen av det russiske riket nå. Når vi først er hypotetiske: Der er det godt mulig kineserne kommer før Putin på brannslukking i øst, for så å nekte å trekke seg tilbake fra det de vil hevde er gammelt kinesisk landskap. Uten at et vræl fra Putin vil hjelpe på noe som helst.
Roboter vil overta på bakken
Neste trinn i den ukrainske forsvarsplanen er radikal: Tusenvis av roboter skal erstatte soldater på bakken. Robotene skal så samkjøres med neste generasjons dronesvermer, med signifikante innslag av AI. Med andre ord, Ukraina vil bli verdensledende på høyteknologisk krigføring, i en tidlig fase - med Putins utsendinger som prøvekluter og levende mål. Slike utprøvinger har det forøvrig vært mange av: Stakkars russere løper på kryss og tvers mellom trær i nokså tett skog, med flere droner etter seg - som enkelt styrer unna alle trestammer på sin vei mot russere som stadig forsøker å gjemme seg.
Det er nå hevet over enhver tvil at hele det militære systemet som er orientert mot krigføring i Ukraina er svekket, i forhold til materiell, logistikk og mannskapsressurser. Putin klarer ikke å bøte på med mannskaper nok til å erstatte det som går tapt, samtidig som russisk økonomi rett og slett spiser opp potensialer i det russiske, militærindustrielle kompleks. Apropos, nå sendes enda flere utgamle sovjetiske stridsvogner, som T-62 til Ukraina. Ukrainsk etterretning har inngitt melding om at innkommende missiler fra Russland har stadig dårligere presisjon. Dette kan tyde på at det fra lagrene nå hentes frem stadig mer eldre missiler. Også dette er et svakhetstegn.
Putin peser på med terror mot ukrainsk sivilbefolkning, uten at det synes å hjelpe på noe som helst i forhold til den jevne nedturen på slagmarken.
Oppe i dette er det samtidig klart at store deler av den russiske befolkningen nå virkelig ser og føler nedturen i russisk økonomi. Summen av dette gir en voksende, teoretisk mulighet for at Putin plutselig faller ned fra pidestallen. Uansett, det blir en lang og vond vei frem til en ny russisk sommer. Muligheten for at vi en dag, om ikke så lenge, våkner til meldingen om at Putin er søkk borte, fremstår som økende, dog kanskje med innslag av ønsketenkning.
Ny Putin-vennlig politiske ledelse i Bulgaria
Partiet til den tidligere pro-russiske president Rumen Radev gikk av med valgseieren i Bulgaria, der det ble holdt nyvalg 19. april. Radevs parti vil med dette få hele 131 av 240 plasser i parlamentet, samtidig som Radev vil bli landets president. Dette en uke etter at Victor Orban måtte forlate sin post i Ungarn.
Hvordan det er mulig for nok et europeiske land å bevege seg politisk på en slik måte - i Putin-russisk favør - er en sann gåte. Dette, ikke bare med tanke på redslene de øst-europeiske landene har opplevd som en del av Sovjet-blokken, men også med tanke på det lett synlige marerittet Ukraina opplever. Men, med hele 8 parlamentsvalg bare i løpet av de siste årene i det politisk noe ustabile Bulgaria er det slett ikke sikkert den nye presidenten blir sittende så lenge.
Ukrainsk topp-rådgiver forsøkt drept
Serhiy «Flash» Beskrestnov (foto i kommentarfeltet) er en høyt påaktet rådgiver og toppekspert for den ukrainske forsvarsledelsen, som spesialist på elektronisk krigføring (EW). Han har åpenbart hatt tilhold i en noe for sårbar bolig for lenge: 20. desember smalt fire målstyrte, russiske Shahed-droner inn i hans hjem, men bortsett fra kraftige rystelser og lettere skader klarte den verdifulle spesialisten seg. Han vil med dette garantert ha sikret seg ny og mer skjermet bolig, takket være Putin.
Medieskapt tullball om Iran?
For å uttrykke det forsiktig: Det er nå så mye og så ofte sterkt fragmenterte, avstumpede og direkte uriktig informasjon og nyheter om utviklingen i Iran i våre sentrale, hjemlige medier, at det vel meget sterkt kan anbefales å heller følge utenlandske medier?
Det kan ellers være et godt tips å følge med på finansmarkedet som holder seg nokså stabilt, stadig i kontrast til et medieskapt bilde er absolutt alt er feil og blir feil med USA - og ikke minst Israel - døgnet rundt. Om olje- og gasspriser presses noe i være tfor en periode kan utsiktene til en løsning i forhold til Iran ansees som relevant og god. Videre: Det er for så vidt riktig at Iran har forsøkt å sperre Hormuz-stredet, enn så lenge, men det tilhører helt samtidig realitetene at USA har sperret det samme stredet litt lenger borte, og med det fratatt Iran mye av premissene. Videre, det er fortsatt som nevnt kontakt mellom partene, USA og Iran, og sistnevnte har så til de grader mye å tape på å ikke komme til en ordning, at både kontakt og forhandlinger vil forsette - om det skulle trekke litt ut.
Putin vil utnytte Hormuz-turbulens
Vladimir Putin har nå fått noen flere iranske tangenter å spille på i forbindelse med Hormuz-konflikten: Despoten selv og deler av hans stab var nesten helt fraværende en hel uke midt i mars, og det er sannsynlig at hans indre team brukte denne tiden på å samle flere data og legge en fremdriftsplan i forhold til Iran. Klarer Putin å komplisere dette, og få IRGC med på ‘spesialoperasjoner’ som eskalerer konflikten i forhold til USA og Israel, gjør Putin gladelig det. Han har selv en lite kjent fortid i samspill med verdens fremste terrornettverk, som peker mer enn 40 år tilbake i tid. (Kommer tilbake til dette senere her).
Altså: Denne Iran/Hormuzkonflikten kan selvsagt utnyttes slik at
Putin mener utvilsomt han kan få et par kort til å spille på i videre forhandlinger om freden i Ukraina: Bare ved å manipulere, dobbeltkommunisere i kjent stil, eskalere og tvære ut konflikten i Hormuz-stredet, og ved å stimulere den iranske Revolusjonsgarden, IRGC, til spesifikke terroraksjoner, vil bare mulighetene av dette isolert ansees som et potensiale for Putin.
Kort sagt dreier det seg igjen spille på terror, selv om det er Irans proxy-styrker som Houthiene i Jemen som kan stå bak det som eventuelt kommer. Eller, en eller annen ukjent terrorgruppe - som Putin selv nok er ekspert på å konfigurere, ut fra sine år i Øst-Tyskland.
Tett militært samarbeid mellom Iran og Putin-Russland
Det militære samarbeidet mellom Russland og Iran er tett, både strategisk og taktisk. Det dreier seg for det første om en omfangsrik, strategisk samarbeidsavtale, senest oppgradert og signert ut i januar 2025. Dette er en særdeles omfattende samarbeidsavtale som spenner over et vidt militært spekter, men som primært er knyttet til den allestedsnærværende Revolusjonsgarden, IRGC, i Iran. Noe som er en utvikling fra tidligere samarbeidsavtaler som ble inngått med IRGC i Syria, under president Bashar Assads velmaktsdager. IRGC sine avtaler er så - oppgradert fra semtimo januar 2025 - sydd sammen med den sivile og militære etterretningstjenesten i dagens Russland.
Russland og Iran samarbeider også om utvikling av både militærteknologi og et vokende spekter av utstyr.
Det er bare å senke skuldrene: I motsetning til Ukraina vil kampanjen mot Iran gå inn i en mer rolig fase. Hormuzstredet er ikke Irans eiendom, som man lett skulle tro ut fra medieomtale. Og nå er det den sterkeste part som råder grunnen, om lysten på terroraksjoner selvsagt er tilstede i det som er igjen av det særdeles sterkt svekkede mullah-regimet i Iran.
Putin-Russland har gjennom flere år hatt et nært samarbeid med Iran, med en historikk som egentlig går helt tilbake til Ayatollah Khomeini’s Moskva-støttede kupp i 1979. Da PLO ble skvist ut av sine huler og kjellere i Libanon i 1982, hoppet den iranske Revolusjonsgardens team ned i hullene - under vignetten «Hezbollah». Og fortsatte der PLO slapp. Den regulære syriske hæren, støttet av ca. 7 000 sovjet-russiske rådgivere, kom tidligere inn som «fredsstyrke» - og sikret kontroll over det en gang så vest-orienterte landet Libanon. Noe av det som vant var ikke libaneserne, men snarere en imponerende, sovjetisk propaganda-maskin.
Russland støtter dagens Iran-regime også operativt, med alt fra målutvelgelse og betydelig - løpende - taktisk rådgiving. Russerne har forøvrig siden tidlig på 1980-tallet var fysisk med og anrike uran i Iran, praktisk talt ved alle atomanlegg av betydning. Kort sagt, Putin er en signifikant del av bildet bak kulissene i Iran. Og han vil som nevnt med rimelig grad av sannsynlighet ha posisjonert seg slik at han kan sikre seg et par forhandlingskort til, som han innbitt selv vil håpe kan brukes som pressmiddel mot USA - i forhold til en Putin-definert «fred» i Ukraina.
«Iran har så langt klart å stå i mot angrep fra USA og Israel, til tross for store ødeleggelser», skriver en herværende tabloid-avis 21. april; der redaksjonen tidvis og langt på vei artikulerer seg som en slags heiagjeng for det iranske regimet, selv etter at 40 000 sivile iranere ble meid ned i gatene tidligere i år. De humanistiske og humanitære instinktene synes betenkelig selektive.
Uten bakkesoldater vil ikke USA og Israel kunne renske vekk det som er igjen av det gamle Iran-regimet, men det var vel heller ikke hensikten, i første runde, og nødvendigvis ikke i andre runde heller. Men muligheten for at konflikten i Hormuz vil trekke ut over lang tid er nok tvilsom. Selv om Putin nå vil sette inn det han har av fantasi på å komplisere det hele, der også. Som om denne skikkelsen ikke har skapt nok djevelskap i Ukraina.
Tuanapse olje-raffineri i Krasnodar Krai er nok et særdeles stort anlegg som nå er totalødelagt etter et flammehav som har pågått over det meste av anlegget i 12 timer. Selv omregnet i dollar representerer dette angrepet et tap isolert på milliardsummer.
