Grimstad Forsvarsforening

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt organisasjonen

Grimstad Forsvarsforening Kontaktinformasjon, kart og veibeskrivelse, kontaktskjema, åpningstider, tjenester, vurderinger, bilder, videoer og kunngjøringer fra Grimstad Forsvarsforening, Frivillig organisasjon, Tykkåsen 14, Fevik.

Roy Vega forsetter med sine fyllestgjørende rapporter fra Ukraina…48 RUSSISKE FARTØY SLÅTT UT PÅ FEM DAGER9.-11. juli 20...
11/07/2026

Roy Vega forsetter med sine fyllestgjørende rapporter fra Ukraina…

48 RUSSISKE FARTØY SLÅTT UT PÅ FEM DAGER
9.-11. juli 2026

Med ytterligere 13 russiske tank- og transportskip i flammer ved Krym på fredag 10. juli skal Ukraina ha slått ut 48 russiske fartøy på fem dager i Svartehavet og Azovhavet.(!)

Da er stort og smått tatt med, inklusive taubåter. Slike tap vil selvsagt merkes godt i en situasjon der det meste av forsyningstjeneste er i ferd med å briste for russerne, særlig sør i Ukraina, inklusive Krym.

Natt til fredag ble ytterligere to store oljedepot i Russland rammet av ukrainske droner, heholdsvis i Tver-regionen som leveerer mye driftstoff i retning Moskva, så LUKOIL-Yugnefteprodukt, der brennstoff til de sørlige, okkuperte områder i Ukraina har vært det sentrale.

Så høy som frekvensen av ukrainske angrep nå har blitt, vil russerne ha store problemer med restaurering av sine mange ødelagte raffinerier.

Og ukrainerne ha forlengst bevist at de gjerne kommer tilbake med sine droner, opp til flere ganger - også mens rehabilitering pågår.
Et annet operativt element som hører med i analysen er russisk luftvern, eller fatal mangel på sådan: Det ser ut til å være deler av Moskva som snart er sånn noen lunde beskyttet, mens store deler av det øvrige Russland ligger mer eller mindre ubeskyttet.

Det fantes 11 - elleve - svært store raffinerier i Russland.
Alle disse elleve er per 8. juli 2026 rammet av ukrainske droner, pluss mange andre, mindre raffinerier, pumpestasjoner, rørgater og mer. Uansett hvordan man snur og vender på slike realiteter kommer Putin ut i minus nå.

Varsler om russisk provokasjon mot Polen
Mulige trusler knyttet til eskalering og hybridkrig er økende.

Ukrainsk etterretning har ved flere anledninger vært ute og advart om at Putin fortsatt har ressurser til å kunne tvære ut denne krigen, og at man følgelig må ta høyde for slike realiteter.

Dette står imidlertid ikke i motsetning til en gjennomgående svekkelse av det russiske, militærindustrielle kompleks på den ene siden, og årelatingen som russerne gjennomgår i Ukraina - nå latent på et nivå som klart svekker det videre potensialet isolert sett.

Både etterretningsapparatet i Estland og nå i USA advarer konkret om at russerne kan iverksette en eller annen form for aksjon, eller flere operasjoner mot Polen og eventuelt de baltiske landene - i forsøk på å trigge NATO.

Etter dette vil Putins apparat hevde at de er i «krig» med den vestlige forsvarsalliansen og legitimere en mer omfangsrik massemobilisering i Russland ut fra dette. Det igjen kan isolert utløse flyktningestrømmer med russere inn mot de vestlige grensegjerdene.
Dette blir hva man fortsatt kan kalle spekulasjoner.

Skandinavia inne i spenningsfeltet
Poenget er imidlertid at den sikkerhetspolitiske situasjonen også i og rundt Leningrad militærdistrikt, altså i våre nærområder militært sett - er i ferd med å få en karakter som entydig gjør krav både på politisk og militær årvåkenhet - også her hjemme.

Inne i dette ligger også muligheter for en eller flere falske flagg-operasjoner, ryktespredning, terror-skremsler, nye, store (massive) mengder russisk propaganda gjennom en rekke kanaler som tidvis på en nokså finurlig måte også har hatt en tendens til å havne inn i våre hjemlige nyhetsmedia.

Dette gjelder særlig det repeterende inntrykket av at Putin er uslitelig, udødelig, grandios og har ubegrensede ressurser til sin rådighet, militært og økonomisk.
Men slik er ikke realitetene i det russiske riket nå, selv om Putin kan komme til å representere en reell trussel - også i vår retning, en god tid fremover. Om det nå kommer til en masse-mobilisering i Russland er også dette en prosess som tar tid, og som krever svært mye kostbart utstyr - og en oppegående logistikk.

Oppe i dette kan Putin så plutselig i sitt politike teater spille seg ut i et modus der det igjen blir snakk om «forhandlinger», underforstått - suverent på russernes premisser.
Der målet fortsatt er å skape splittelser innen NATO og EU.

Ukrainerne har fint lite tro på Putins form for «fred», etter å ha opplevd daglig terrorisme fra russisk side etter at denne andre delen av krigen startet i 2022. Skjønt det har egentlig inngått terror som en fast del av russisk krigføring i Ukraina siden 2014.

Rostov-regionen og havgående fartøy mer utsatt
Azov Optisk-Mekaniske fabrikk i Rostov-regionen er foreløpig det siste som gikk opp i røyk. 1460 russere er forøvrig ute av krigen bare siste døgn, sammen med ytterligere 52 artillerisystemer.

Nå skal Putin på sin side ha satt i gang et ekstra stort propaganda-apparat for blant annet å vise at han fortsatt er en stor og tøff krigsherre, at både hans militære styrker og ikke minst økonomi er uslitelig - og at Europa kan få unngjelde om den russiske despoten snart ikke får definere freden i Ukraina på egne premisser.

Oppe i dette forsøker den samme Putin å fortsatt drive terror mot Ukraina, blant annet i håp om at dette skal medføre enda tettere samarbeid med NATO.
Nå hevdes det fra Moskva at årsaken til at de ruster opp langs den finske grensen er at «NATO» har rustet opp på finsk side. Slik blander den massive russiske propganadaen høna og egget uavlatelig.
At det er Putin som mer enn noen annen har sørget for at både finnene og svenskene gikk inn i NATO fortrenges helt konsekvent.

Sør i Ukraina er det særlig forsyningskjøretøyer på hovedveien mellom Berdyansk og Melitopol som har blitt hjemsøkt av ukrainske droner på vei inn i denne weekenden.

Nå: Massiv, russisk propaganda om uslitelig Putin
Om det freser ut propaganda fra Russland som skal gi inntrykk av en uslitelig Putin som nærmest har ubegrenset tilgang på ressurser - ikke minst i det økonomiske feltet, er den dramatiske energikrisen i det russiske riket nå synlig for dem som kan se rundt seg, uten utsikter til noen «quick fix».

At den fanatiske russiske ledelsen kan velge å eskalere elementer av såkalt hybridkrig (sabotasje, terror m.m) til land som Polen for blant annet å skape mer frykt i deler av Europa er en annen sak.
Videre, om Putin bare får tid på seg kan deler av det militære apparatet bygges opp, men realitetene i Ukraina, i Svartehavet, Asovhavet og ikke minst i Russland, forteller om en utvikling der Putin-regimet blir stilt overfor dramatiske valg - i forhold til hva de nå skal prioritere.

Så kan en spørre: Siden krigføringen i Ukraina fortsatt pågår inn over midtsommeren 2026 - har vurderingene av denne krigens endeligt vært for optimistiske?
Først, ingen har sett for seg at russerne skal bale med høyintensiv krigføring i Ukraina i samfulle fire og et halvt år, i bestrebelser på å tilegne seg landet.

Dernest, få så muligheter for at ukrainerne skulle banke løs på russerne og Russland i den grad at hele Putin-regimet virkelig skulle pådra seg så store problemer.
Ukraina har som enkeltland kjempet en helt utrolig motstandskamp som overgår det meste i europeisk krigshistorie.

"Overkill" og avsporing i medieomtale av Trump og NATO?
Nå ser en stadig at mye handler om den amerikanske presidenten i våre media, på inn- og utpust.
Omtalen av Trump gir nå tidvis inntrykk av et retorisk-politisk "overkill", der den noe frenetiske kritikken mot denne spesielle president-personligheten blender av for det som ellers måtte være av både oppløftende, høyst positive og konstruktive tiltak i den vestlige forsvarsalliansen.
Alt mens Putin stadig avbildes med sitt stive smil, ulastelig antrukket og får sine utsagn gjengitt - ordrett. Uten at man på noe tidspunkt er i nærheten av den døgnbaserte kritiske brodd som blir Trump til del.

Tidvis fortegner dette Trump-fokuset et bilde: NATO står nå mer samlet enn på lenge i forhold til det presserende samspillet for å demme opp for Putins ekstreme aggresjon. Punktum.

Nei, det blir ikke korrekt å trekke en endelig konklusjon i det sikkerhetspolitiske og geopolitiske feltet som tilsier at NATO revner og at Putin-Russland, USA og Kina så vil leve sitt eget liv, og at EU og Europa får klare seg som best de kan.

Det er riktignok helst slik Putin vil ha det. På bemerkelsesverdig vis slipper Putin stadig for lett unna selv ellers kritiske analyser i våre medier.
Alt mens Trump og USA er dum på døgnbasis, mens Kina knapt kritiseres i det hele tatt; med sine 1 til 3 millioner uingurer og muslimske minoriteter i såkalte omskoleringsleire. Og slik går nå dagene.

Vi lever i en tid da vår evne til å bygge opp et forsvar mot totalitære troll utfordres, og ikke minst det å snakke med samme nebb inne i verdens beste forsvars- og fredsallianse, NATO, (!) stadig blir satt på prøve.

Likevel, nå gjelder det å ha en fast hånd og klart blikk - mot verdens aller fremste eksponenter for terror, vold og uforutsigbarhet i vår samtid - med vonde ekko tilbake til et forspill da Stalin og Hi**er samkjørte et oppløp i Polen, i Danmark og mot Norge. Vi strevde som kjent fælt som nasjon med en realitetsorientering oppe i dette, om varslene var aldri så tydelige.

Sjelden perfekt informasjon gjennom krigståke
At en gjennom krigståka ikke alltid får inn perfekt teknisk og taktisk informasjon i en tidlig fase, se det må en rett og slett leve med.
Men sløvhet og svermeri i møte med det som nå pågår fra Moskva's og Irans side kan snart gi farlige tilstander.

Her, som i andre formidlingskanaler, rettes ofte data så snart disse blir mer presise. Perfeksjonistene og den type informasjon som kommer fra høyintensive krigssoner vil følgelig ofte leve i et brytningsforhold til hverandre.
Når det er nevnt, i det store og hele har vi holdt oss nokså flygedyktige her, nå snart - i fire og et halvt år. Uten ferie. Vi får bidra på hver vår måte, som best vi kan.
Men sløvhet, likegyldighet, historieløshet og naivitet blir det rene giftbeger også i vår samtid, som det var gjennom 1930-årene, helt til Hi**ers utsendinger marsjerte i takt opp Karl Johans gate i Oslo.

I foto:
Med 48 hardt drone-rammede, russiske fartøy i Svartehavet og Azovhavet på knappe fem dager antar den ukrainske forsvarskrigen slike proporsjoner nå - at det sammen med den nær 300 mil lange drone-operasjonen mot et stort rafinneri i Omsk i Sibir nylig, inngir en ny æra der den ukrainske forsvarsledelsen i stadig større grad definerer forløpet i krigens gang.

Dette gir selvsagt nytt håp til ukrainerne!

Tidligere norske forsvarsattache i Ukraina har gode refleksjoner …
10/07/2026

Tidligere norske forsvarsattache i Ukraina har gode refleksjoner …

Russland tar små museskritt ved fronten i øst, drevet frem av en ma...

Hei.Er du en av de som fortsatt ikke er medlem  i Forsvarsforeningen…..Vi ønsker deg som medlem, meld deg inn i dag … … ...
14/06/2026

Hei.
Er du en av de som fortsatt ikke er medlem i Forsvarsforeningen…..
Vi ønsker deg som medlem, meld deg inn i dag …

… og få jevnlig oppdatering på dagsaktuelle Forsvars og Sikkerhetspolitiske saker.

… 

14/06/2026

Roy Vega skriver lange avhandlinger, men det er verdt å lese for spesielt interesserte…

FATAL FORYNINGSSVIKT FOR 110 000 RUSSERE I SØR

11.-14. juni 2026

2610 soldater - ink. offiserer, 166 artillerienheter, og et uhorvelig stort antall kjøretøy/tankbiler er slått ut siste to døgn. En profilert russisk sentralbanksjef er også veldig fraværende. Men hun skal ha kranglet heftig med Putin før sin forsvinning, 28. mai. Mer om det under her.

Nå skal trenden være at et stadig større antall russiske soldater er døde i forhold til dem som er såret. Med tanke på fullt sammenbrudd i de russiske forsyningene til Krym og i det sørlige Ukraina, ser andre halvdel av juni ut til å bli til mer enn et mareritt for russerne. Uten overdrivelse. Det blinker nå eksempelvis et rødt lys over Mariupol, der russerne snart vil slite med å holde seg på bena, etter dramatisk forsyningssvikt.

Seks av seks broer borte på 48 timer

Alle seks forsyningsruter på innfartveiene til Krym-halvøya - broer og veier - er slått unna russerne løpet av 48 timer(!). Overraskelsesmomentet i dette er samtidig slik at utsatte russere i hopetall får minimale muligheter til å reorganisere alternative kjøreruter. Russerne både i Zaporishia og Kherson oblast i sør får nå akselererende forsyningsproblemer i løpet av meget kort tid.

Det er heller ingen trøst å hente fra Donetsk Oblast: Nå begynner samme mønster å tegne seg der: Viktige forsyningsveier er i ferd med å klappe sammen, oppe i en situasjon der det allerede var betydelig svikt - nettopp i forsyningene. Dette, holdt opp mot enorme tap blant soldater, offiserer og materiell er i ferd med å gjøre hele situasjonen ulevelig for Putins utsendinger. Og nå er det snakk om å brenne sitt lys i begge ender, med tanke på det som peker i retning av økonomisk krise som fanger inn hele det russiske riket.

110 000 sultne russiske soldater

Med 110 000 soldater fordelt omtrent på midten i sørlige Ukraina og på Krym dreier det seg om enorm avhengighet av døgnbaserte forsyninger, fra hundrevis av kjøretøy. Nå har hovedfartsåren langs Svartehavet sør i Ukraina forlengst blitt dødelig, men i tillegg til dette er alt av broer og relaterte forsyningsveier borte. Det ligger i sakens natur at dette vil bli særdeles knøvlete på russere som er der for å drive høyintensiv krig mot sivile og militære ukrainere.

Den russiske sentralbanksjefen søkk borte

Etter 13 års lang og tro tjeneste som øverste leder i den russiske Sentralbanken, skulle den kjente og profilerte Elvira Nabiulinna med den største selvfølge ha vært en sentral skikkelse på Putin propaganda-show, «St. Petersburg Internasjonale Økonomiske Forum (SPIEF)» - i St. Petersburg i slutten av mai. Men hun meldte avbud til nevnte forum og ble helt samtidig søkk borte. Siden har ingen sett henne. Flyktige spekulasjoner går på uoverenstemmelser med Putin og relatert husarrest. Med andre ord, i serien av dårlige nyheter har vi nå kommet til den brå forsvinningen av Putins sentralbanksjef.

I fokus: Forsvarets org. og sikkerhetstjenestene i Norge

Det er ikke så enkelt å anbefale å "følge med i media" slik mediebildet for tiden er, generelt og spesielt, men nå kommer det til åpne diskusjoner om det stadig mer tyngende byråkratiet på forsvarssektoren. Fra politisk hold har det blitt dobbeltkommunisert, der en på den ene siden snakker om å få bedre adressering av beslutningsansvar i den operative enden, men det i praksis bare blir mer byråkrati og "tilsyn". I tillegg omtales "Forsvaret" i media på en måte som gir et klart inntrykk av at det er det uniformerte Forsvaret som ikke har orden på økonomien. Alt mens et altoverskyggende ansvar ligger i Forsvarsdepartementet, mens kommunikasjonsveien forøvrig fortsatt er farget av ansvarspulverisering.

72 statlige direktorater/tilsyn

Norge har for tiden 72 statlige direktorater og tilsyn i dette landet. Mer enn 50 tilsyn har som sitt mandat å følge med på statlige virksomheter. Nå er det helt konkrete tegn på at det vil komme enda et tilsynsorgan som også skal se på økonomien i Forsvaret. Altså i tillegg til nevnte femti tilsyn.

Faren for enda mer krøll på linjene i forhold til den skarpe enden av Forsvaret er konkret nok. Slik media stadig omtaler hele forsvarssektoren under begrepet "Forsvaret" skapes det et bilde av at det er forsvarssjefen som ikke har orden på pengene. Men problemet der i gården er at man ikke får de pengene en må ha, og er lovet, i tide. Mest fordi det sitter en lang kjede med tilsyn og byråkrater som skal føre tilsyn og koble sammen det hele - underveis. Ansvarspulverisering og forskyvninger i tid ligger allerede over en smertegrense. I krisetider handler som kjent veldig mye nettopp om effektivt tidsbruk.

Dette er nevnt tidligere her, men for ordens skyld: Forsvarssektoren har slik systemet er i dag fire, sidestilte etatssjefer: Direktøren i Forsvarsmateriell, Direktøren i Forsvarsbygg, Direktøren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarssjefen.

Ny sivil, militær etterretningssjef?

Siden sjefen for den militære etterretningtjenesten, Nils Andreas Stensønes, takker av i år og blir pensjonist, har Forsvarsdepartementet av en eller annen grunn bestemt at hans etterfølger like gjerne kan være en sivilist.

Dette blir i sannhet en utfordring, da en militær etterretningssjef mildt sagt og skrevet må være helt på høyden når det gjelder militær terminologi og - ikke minst - militære kunnskaper. Videre må vedkommende kunne avgi raske råd, kunne ta operative beslutninger, avgi/koordinere konsise, militære analyser under stadig tidspress, og inneha tilsvarende formidlingsevne fra et militært landskap. Dette inkluderer terrorceller og droner i stadig bevegelse, et spekter av russiske trusler, inklusive hybride trusler. Scenariet veksler særdeles raskt der ute. Med andre ord: Veldig mye handler om fagmilitære tiltak og vurderinger. Naturlig nok er det nå mange som hundrerer seg over at man fra Forsvarsdepartementets side i en slik internasjonal, sikkerhetspolitisk kontekst har fått det for seg at en ny militær etterretningssjef kan hentes fra de siviles rekker?

Spekulasjoner om kynisk, maktpolitisk spill

At det nå blir spekulert om det kan være rene (parti)politiske årsaker til at man har valgt åpne for en sivilperson som kanskje allerede er øremerket jobben som ny sivil-militær etterretningssjef, er ikke så oppsiktsvekkende. Teoretisk sett er det selvsagt en mulighet for akkurat det, siden beslutningen om å åpne for en sivilperson nå plutselig synes å ha dukket opp. Et "hvorfor" henger naturlig nok i luften.

Det er som kjent flere politisk følsomme sektorer innen norsk utenrikspolitikk som nå er under lupen i en egen parlamentarisk granskningskommisjon: En ny 'håndplukket' sivil-militær etterretningssjef er den som blant annet kan gi endelig godkjenning til å oppgradere, nedgradere eller makulere dokumenter selektivt, slik at sakskomplekser ikke så lett kan omtales, gjøres tilgjengelig for granskere, osv. Utenriksdepartementets og Norads arkivsystemer, som Arkivverkets inspektører har omtalt svært kritisk i flere runder og senest i 2019, inneholdt også høyst sensitive mapper som samtidig sorterer under den militære e-tjenesten. Også i forhold til utenriksstasjonene har UD hatt alvorlig rutinesvikt i følge Arkivverket. Samtidig er det kjent at hele arkivskap med høyt graderte, militære dokumenter har kommet på avveie. Denne saken, som man har valgt å legge lokk på, omfatter blant annet detaljer rundt NATO-samarbeidet og Norges forsvarssamarbeid med andre nordiske land.

Oslo-kanalens historikk er politisk følsom

Det er slett ingen hemmelighet at russisk etterretning hadde medarbeidere i begge ender av den hemmelige "Oslo-kanalen". At dette fenomenet teoretisk sett kan ha farget av på de mange og store donasjonene til veldig spesielle fond kan en selvsagt ikke se bort fra, stadig i granskningspersektiv. Følgelig foreligger det klart maktpåliggende motiver for å hempe inn en ny leder til Forsvarets etterretningtjeneste som er meget parti-politisk lojal lojal. Dette er noe av kimen til spekulasjonene om mulige, dunkle politiske motiver. Med andre ord: Mye står på spill rent (makt)politisk i månedene som fremover. På de andre siden er Forsvaret klart best tjent med en ny leder i den militære e-tjenesten som er løsrevet både fra partibånd og relaterte, selektive, politiske interesser i forhold til sin viktige rolle. I mange år fra 1973 satt en daværende, ruvende leder i Forsvarets e-tjeneste i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg - inn i en periode da det virkelig korket seg til for hele 4 - fire - av de mest profilerte ansiktene i det samme Arbeiderpartiet. Arkivenes tale er utvetydig: De nevnte samarbeidet med KGB i mange, lange år.

Det vil i løpet av året 2026 komme opp flere kritiske spørsmål knyttet til kraftig underfinansiering av den sivile Politiets sikkerhetstjenesten, PST. Noe som nå har blitt spesielt synlig nå i kritisk beredskapsperspektiv. Dette har så utløst enda en granskning, som også kan slå uheldig ut for enkelte politiske konstellasjoner. Og det er de samme politiske kretser som rammes i dette oppløpet som nå kan rammes av en granskning av Utenriksdepartementet og nøkkelpersoner der.

Med andre ord, nå foreligger det opplagte, politiske motiver til å få parti-lojale ledere på toppen av sikkerhetsapparatene. Et fenomen som har blitt påtalt politisk gjennom flere perioder, med et høydepunkt midt på 1980-tallet, da det blant annet ble lagt lokk på etterforskning etter dramatiske avsløringer av flere iherdige norske KGB-medarbeidere, og det helt på toppen i det partipolitiske, strategiske feltet av Arbeiderpartiet.

Hele den strategiske kjernegruppen av dette partiet ble alvorlig rammet av nye arkiv-opplysninger, både fra avhoppere, fra det nye Mitrokhin-arkivet i Storbritannia, matchet mot omfattende registreringer i det så forhatte Overvåkningspolitiet, POT. Nå PST.

Det dreier seg om hundrevis av irregulære møter med KGB-personell gjennom mange, vonde år på toppen av norsk politikk.

Det nevnte gjaldt spesielt perioden 1981 til 1986, men også før - og omfattet både Forsvaret/NATO og ikke minst Midtøsten; her nevnt uten en strime av overdrivelse. I sannhet en lite ærerik periode i norsk sikkerhetspolitikk, der båndene mellom et bestemt parti og sikkerhetstjenesten langt på vei smeltet sammen.

Noen med fortsatt mye makt kan nå ha opparbeidet sterke motiver for å unndra seg offentlighetens lys, granskninger eller ikke. En meget partilojal ny leder i den militære etterretningstjenesten kan redusere den kritisk, faglige, militære innflytelsen en ny frittstående leder i nevnte e-tjeneste vil ha. Uansett ligger det en ugrei historisk linje i dette som klart fortsatt er politisk følsom, i dobbelt forstand.

Vedlegger opptak av foredraget. Se kommentarfeltet.
12/06/2026

Vedlegger opptak av foredraget.
Se kommentarfeltet.

11/06/2026

Adresse

Tykkåsen 14
Fevik
4870

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Grimstad Forsvarsforening legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Organisasjonen

Send en melding til Grimstad Forsvarsforening:

Snarveier

Del