05/06/2026
Minneord
Steinar Sætervadet
Namibiaforeningen i Elverum sin solide støttespiller og aller første daglige leder Steinar Sætervadet gikk bort 24.mai 2026, 82 år gammel.
Uredd, nøktern og prinsippfast i sitt solidariske arbeid mot apartheid og frigjøringen av Namibia. Steinar ble en pioneer som satte dype spor etter sin innsats for det afrikanske landet i sør.
Steinar forlot sin faste stilling som avdelingssjef på Domus høsten 1980 for å lede utviklingen av den nyetablerte solidaritetsforeningen i Elverum som arbeidet for et fritt og selvstendig Namibia.
Namibia var den gangen underlagt apartheidstyret i Sør-Afrika. Frigjøringensbevegelsen SWAPO ( South West Africa People Organisation) hadde sitt hovedsete i eksil i Zambia, med to store flyktningeleire i Nyango og Kwanza Sul i Angola.
Ekteparet Ellinor Brune Hareide og Dag Hareide var i 1980 engasjerte som kateketer for konfirmantene i Elverum, og sammen med prost Gunnar Stålsett ønsket de at internasjonal solidaritet skulle være en viktig del av undervisningen for å forstå nød og fattigdom hadde en sammenheng med vår velstand og rikdom. Sammen med konfirmantene engasjerte de "halve" Elverum gjennom en omfattende Namibiaaksjon i april 1980.
Deretter ble Namibiaforeningen etablert for å fortsette støtten innen helse og utdanning til frigjøringsbevegelsen SWAPO for et fritt Namibia.
Organisasjonen fikk leie kontorer i det særegne tømmerhuset som i dag heter Namibiahuset. Her fikk Steinar sitt kontor og var en viktig leder fram til 1988. Hans kone Marit delte stilling med han som sekretær. Steinar fortsatte kontakten med Namibiaforeningen som styreleder fram til 1991.
Steinar var utdannet i bedriftsøkonomi og markedsføring, og fikk ansvaret for å etablere og utvikle viktige prosjekter i samarbeid med SWAPO. Fra flyktningeleiren Nyango kom fire unge jenter til Elverum og fikk sin utdanning innen tekstil og søm, samt åtte lærlinger innen grafisk utforming og trykkerifag. Dette ble viktige funksjoner inne i et fritt Namibia , og ble ledet av Kari Småge og Toril Brekke som begge jobbet i flyktningeleiren i Zambia og fulgte med til fritt Namibia i 1990.
Steinar hadde også en nøkkelrolle i byggingen og etableringen av Namibia Secondary Technical School i Loudima i Congo Brazzaville. En videregående skole for å gi ungdommene studiekompetanse for videre studier innen yrker som Namibia sårt trengte. Flere av dem fikk senere viktige posisjoner og nøkkeloppgaver i sitt hjemland.
Steinar fikk også møte biskop Desmond Tutu som ønsket å besøke Elverum etter at han hadde mottatt Nobels fredspris i Oslo desember 1984. SWAPOs leder og Namibias første president Sam Nujoma hadde mange møter med Steinar gjennom hans mange besøk i Elverum og i Afrika.
Steinar fikk også anledning til å treffe diplomaten, fredsforhandler og spesialutsending i Namibia Martii Ahtisaari som fikk Nobels fredspris i 2008, og ble Finlands president fra 1994-2000.
Steinar avsluttet sitt bidrag til Namibiaforeningen gjennom å skrive boka "Fra dugnad til bistand - Namibiaforeningen gjennom 20 år" sammen med Trond Andresen. De signerte boka 1.mai 2000.
Steinar var en solid og tydelig mann. Pliktoppfyllende, målrettet og nøktern i arbeidet som daglig leder i Namibiaforeningen. Han var også en markant kommunepolitiker for SV i Elverum.
Dessuten var Steinar stolt av sine røtter, og han gikk nesten alltid kledd i busserull, skjoldlue og med ryggsekk. Han hadde ikke førerkort, men sørget for at Namibiaforeningen fikk innkjøpt en brukt Lada som de ansatte kunne dra rundt med på skolebesøk og viktige møter i Norge. Til tross for at vindusviskerne ikke fungerte under regnskurene, og varmeapparatet streiket når kundegradene sank. For Steinar ville ikke sløse med penger.
Det er mange morsomme minner fra hans tid i Namibiaforeningen. Til alle besøkende serverte han Lipton posete, knekkebrød, kaviar og brunost. Uansett om du var student, stortingsrepresentant, ordfører eller fredprisvinner. Steinar var også en praktisk mann og fant løsninger på utfordrende oppgaver. Som f.eks. å flytte den store og tunge pengesafen ingen kunne rikke. Da gikk Steinar på Domus og kjøpte fleskesvor som han fikk lirket under skapet. Dermed flyttet skapet seg lett på sin plass med et lite dytt.
Mange vil huske Steinar som en trygg bauta. Kunnskapsrik, prinsippfast og solidarisk.
Takk for innsatsen, Steinar!
På vegne av mange venner og medlemmer av Namibiaforeningen
Lisbet Koppang Telnes, styreleder
Anne Marit Danbolt, daglig leder
Samt nære venner og tidligere ansatte
Dag Hariede
Ellinor Brune Hareide
Bente Pedersen
Uazuvara Kapombo Katjivena
Birgit Andresen
Toril Brekke
Kari Småge
Rolf Ballangrud
Hanne Gro Myroldhaug
Lars Danbolt
Randi Undseth
Steinar Hovland
Bente Elisabeth Skjefstad
