05/03/2026
Dette er høyaktuelle temaer og mye går på enkeltmannsferdigheter og kunnskap.
Her kan vi som reservister bearbeide temaet, bygge forståelsen og gi verdifull innsikt, uten at det koster store summer og spiser av tiden til rådighet hos kritiske ressurser.
Følg med for fremtidige workshops på egen signatur og hvordan luftbårne og andre sensorer virker!
https://www.facebook.com/share/p/17L5dhCmTi/?mibextid=wwXIfr
Av Tor Rune Raabye
I lang tid har lette infanteriavdelinger vært forbundet med mobilitet, utholdenhet og evnen til å operere i krevende terreng. De kan bevege seg til fots der kjøretøy ikke kommer frem, etablere skjulte stillinger og utnytte terrenget til sin fordel. I mange militære doktriner har de vært sett på som fleksible styrker som kan holde terreng, gjennomføre patruljer og forsinke en sterkere motstander.
Krigen i Ukraina viser at også lette infanteriavdelinger møter en ny virkelighet. Droner gjør det vanskeligere å skjule seg, og selv små bevegelser kan bli oppdaget fra luften. Over slagmarken sirkulerer rekognoseringsdroner som kontinuerlig søker etter tegn til aktivitet. Når en posisjon først er oppdaget, kan artilleri eller angrepsdroner raskt settes inn.
Dette gjør kamuflasje, disiplin og terrengutnyttelse viktigere enn noen gang. Soldater må være bevisste på signaturer som varme, bevegelse og spor i terrenget. Stillinger må skjules godt og ofte endres. Selv korte forflytninger kan kreve nøye planlegging for å redusere risikoen for å bli oppdaget.
Samtidig gir dronealderen også nye muligheter for lette styrker. Små droner kan gi patruljer bedre situasjonsforståelse og gjøre det mulig å oppdage motstanderen før man selv blir sett. De kan brukes til oppklaring, til å følge fiendtlige bevegelser og til å lede ild fra indirekte våpen.
Lette infanteriavdelinger må også kunne bekjempe dronetrusselen aktivt. Elektronisk krigføring som kan forstyrre signalene mellom drone og operatør blir stadig viktigere. I tillegg må soldater trenes i å oppdage droner visuelt og akustisk og reagere raskt med ild.
Et sentralt tiltak er også tilgang til bærbare anti dronesystemer. Slike systemer kan forstyrre eller ta kontroll over små droner og dermed beskytte en tropp eller patrulje mot angrep fra luften. For lette avdelinger som opererer langt fremme og ofte uten tyngre støtte, kan slike systemer bli like viktige som tradisjonelle våpen.
Enkle midler kan også redusere sårbarheten. Kamuflasjenett, tildekning av utstyr og redusert radiosignatur kan gjøre det vanskeligere for droner å identifisere mål. Spredning av soldater og hyppig forflytning gjør det også vanskeligere for motstanderen å følge og angripe enheten.
For lette infanteriavdelinger betyr dette at soldaten på bakken i større grad blir en del av et nettverk av sensorer og våpensystemer. Informasjon fra droner kan raskt deles og gi et bedre grunnlag for beslutninger på lavere nivå.
Ledelse blir derfor avgjørende. Når informasjonen er tilgjengelig raskt og situasjonen endrer seg fort, må små enheter kunne handle selvstendig. Initiativ, tillit og oppdragsbasert ledelse blir sentrale for å utnytte tempoet og fleksibiliteten som lette avdelinger tradisjonelt har hatt.
Lette infanteriavdelinger mister ikke sin relevans i dronealderen. Men også de må tilpasse seg en slagmark der det er vanskeligere å skjule seg og der informasjon sprer seg raskere enn før.
Foto: Innsatsstyrke Bjørn West, HV.
