09/06/2026
To 17-åringer imponerte stort i årets Stafett for livet! Herman Østvang fra Romedal og Vetle Rosenlund fra Veldre bråstemte seg for å bli med i Mjøsparken. De valgte å gjennomføre med kortest mulig pauser og minst mulig søvn. Gutta klarte hele 86,6 kilometer i løpet av 24 timer! Selv om kameratene spiller innebandy og er i bra form, er de ikke langdistanseløpere.
Kun en uke før Kreftforeningens arrangement, bestemte 17-åringene seg for å delta.
- Vi ønsket å være med for å støtte en god sak. Vi ville løpe for dem som ikke kunne. Og vise at vi er der for dem. Stafett for livet settet fokus på et veldig viktig tema, svarer Vetle på spørsmål om hvorfor 17-åringene var med i Mjøsparken. Herman legger til:
- Jeg vet det sitter mange rastløse sjeler rundt om i Norge og hele verden, som ikke har mulighet til å drive med det de vil i hverdagen. Sykdommer som kreft setter dessverre begrensninger. Jeg har en bestefar som har vært aktiv hele livet og aldri sittet stille, men for to år siden fikk han en lårhals fraktur som ga han store begrensninger. Han var i tankene mine under hele dette døgnet. En annen grunn til at jeg deltok, var for å være med å spre budskapet om ensomheten rundt det å være syk. Følelsen av å ikke bli sett eller å være alene. Ved å løpe og å pushe oss selv, viser vi at vi ser dem og at de har folk rundt seg som er glad i dem.
De to 17-åringene satset på å løpe lengst mulig med minst mulig pauser. De tok noen kjappe stopp for å få i mat og drikke. En liten høneblund ble det også. Herman sov to timer i løpet av døgnet. Vetle nøyde seg med en time. I starten var det greit å få nok næring. Da de ble dyktig slitne, gikk det tyngre. Gutta prøvde å passe på hverandre. De spiste blant annet en del nøtter og «kjapp» mat.
– Hvor lenge klarte gikk det før dere måtte ned i gå-tempo?
- Vi klarte å løpe cirka halve døgnet. Vi begynte virkelig å kjenne det i bein og sinn da natta kom. Det var kanskje de tyngste timene, men vi husket motivet vårt for å delta….
– Hva var verst?
– Det verste var da vi begynte å få veldig stive bein. Det var ekstra ille da vi fikk knekken vår og ikke hadde noen sjanse til å løpe mer. Vi orket bare å gå. Lårene begynte å bli så stive som tømmerstokker. De brant, men det viktigste var å holde det gående så de ikke ble enda stivere.
– Hva var best?
– Hele opplevelsen. Et veldig artig arrangement. Det var også flott å bli kijent med Team Mettiz, som vi plukket tilfeldig blant de 38 lagene i Mjøsparken. Det er et lag som stiller for å minnes Mette. Hun ble bare 48 år gammel. Hun døde i 2025 av kreft. Laget har klart å samle inn 130.000 kroner til Kreftsaken i forbindelse med stafettene de to siste åra.
Gutta kjente faktisk ingen på laget, som hovedsakelig bestod av folk fra Løten, Stange og Brumunddal. Da stafetten startet, sørget Vetles foreldre for at de kunne ta pausene under et partytelt i utkanten av leiren. Samtidig registrerte Team Mettiz at laget fikk veldig mange runder. De stusset litt på hvorfor. Så oppdaget de Herman og Vetle som trykket ned på deres teller. 17-åringene ble kjapt «adoptert» som en del av gjengen.
– Å møte hele Team Mettiz var veldig hyggelig. De ga både motiverende ord, omsorg og ikke minst næring i en form av brus, pizza og kake. Vi fikk også god hjelp av Vetles foreldre, sier Herman.
– Hvordan har kroppen reagert etter kraftanstrengelsen?
– De første dagene var det veldig vondt og jeg skikkelig sliten både i hele kroppen og hodet. Beina var stive lenge, men det gikk over etter hvert, svarer Vetle. Herman fortsetter:
– For min del har uka etter løpet har vært overraskende bra med tanke på stølhet og smerter. Jeg kan ikke si at jeg ikke har merket det, men mye mindre enn jeg regnet med. Det hjalp veldig med noen late timer på sofaen forrige søndag. Deretter en god natt med rundt 10 timers søvn. Dagen etter fant jeg ut av at jeg hadde fått 4-5 vann- og blodblemmer under føttene. Jeg skulle nok byttet sokker oftere, men det er en erfaring jeg lærer av.
– Neste år arrangeres Stafett for livet i Moelv. Stiller dere opp?
– Jeg har selvfølgelig tenkt til å bli med i 2027. Da skal det også kjøres på i 24 timer for å støtte en god sak, sier Vetle. Herman er like sikker:
– Jeg kommer 100 prosent sikkert til å være med i Moelv. Gleder meg allerede, for et fantastisk arrangement.
I starten klarte vi å få i oss nok mat og drikke, men når kroppen blir så utmattet blir det vanskelig å få i fast næring.
Vetle og Herman er lagkamerater i innebandy. Begge er i ferd med å avslitte første året på videregående skole. Her har de valgt helg forskjellig løp. Veldringen går på bygg- og anlegg og vil bli tømrer. Han gleder seg til læretiden kan starte. Romedølen tar helse- og oppvekst på Storhamar videregående skole. Han har søkt VG2 ambulansefag på Solør videregående skole i Vaaler. Etter ytterligere to år som lærling, kan han forhåpentligvis bruke tittelen ambulansearbeider:
– Men jeg er ikke ferdig der. Jeg skal også ta påbygg som gir meg studiekompetanse til å studere på høgskole. Målet er bli paramedisiner/paramedic. Jeg har veldig lyst til å bruke denne kompetansen i saniteten i forsvaret. Jeg har et ønske om å dra på utlandsoppdrag, men det er også mange andre spennende muligheter innen helsevesenet, sier Herman.
Vetle løper mye utenom innebandytreningene. Han har et mål om å løpe ultra backyard og halvmaraton i år. 13. juni skal han delta i det 21 kilometer lange Birkebeinerløpet på Lillehammer.
Vetle og Herman ble intervjuet på scena under avslutningen av Stafett for livet. Etter at Vetles mor la også ut en melding på Facebook, strømmet gratulasjonene inn. Mari Olsen Rosenlund
Etter at mor Mari Olsen Rosenlund la ut en sak på Facebook, ble det utallige gratulasjoner.
Tom Roger Bjørneseth kommenterte slik:
For noen fantastiske ambassadører dere er!
86,6 kilometer på 24 timer er i seg selv en enorm prestasjon, men det som imponerer aller mest er hjertet, engasjementet og refleksjonene dere viste underveis. Å stille opp for en sak som betyr så mye for så mange, og samtidig representere ungdommen med så kloke og gjennomtenkte svar fra scenen, står det stor respekt av.
Dere har ikke bare gått kilometer – dere har satt spor. Spor av omtanke, styrke, mot og samhold.
Herman og Vetle, dere er ekte helter og fantastiske rollemodeller. Vi er utrolig stolte av dere, og dere fortjener all den skryten dere kan få!
De høflige 17-åringene takker for op,merksomheten:
- Takk for alle tilbakemeldingene! Stafetten ble en veldig fin opplevelse. Kjempegøy! Jeg kommer aldri til å glemme dette døgnet, skrev Vetle.
- Vi møtte så mange glade og inkluderende mennesker på en plass. Rett og slett fantastisk! Dette er både inspirerende og motiverende for meg selv og forhåpentligvis for flere. Dette viser at det finnes masse godt i mennesker i dag selv om vi lever i en verden preget av rasisme/fordommer, utfyller Herman.
