30/10/2025
Klassestrørrelse betyr noe (størrelse på grupper/avdelinger i barnehagen må også nevnes)! Derfor har vi bemanningsnormer. Forsvar minstenormene, men helst: Styrk dem og gjør det vanskeligere å bryte dem!
KLASSESTØRRELSE BETYR NOE!
“Vi har jo fått høre at klassestørrelse ikke betyr så mye”, sa en skoleeier til meg.
Økonomien skrantet, og innsparinger sto på programmet, også i skolene.
“Gode lærere klarer noen elever ekstra”, la han til.
TALIS 24 forteller om økt fravær blant lærere, mer stress, flere negative helseeffekter og nedgang i lærernes tilfredshet med læreryrket.
Vi bør med andre ord ta læreres arbeidsbelastning på alvor.
Men hva betyr egentlig “noen elever ekstra” for en lærers arbeidssituasjon?
En lærer har ansvar for ALLE relasjoner i en klasse – ikke bare mellom seg selv og den enkelte elev, men også for relasjonene i klassen, mellom elevene.
Relasjonene elevene imellom har betydning for blant annet elevens trivsel, tilknytning, mobbing og utenforskap – og for elevens mestring og resultater.
Og de har betydning for lærerens arbeidsbelastning.
Hvor mange relasjoner det er mellom elevene i en klasse, og hva økning innebærer, kan vi bruke denne formelen til å finne ut:
n (n-1)
2
…der n er antall elever.
En økning i antall elever medfører en økning i antall relasjoner, og dermed en økning i kompleksitet.
I en klasse med 16 elever er det 120 relasjoner mellom elever:
16 (16 -1) = 120
2
Hvis læreren nå får ansvar for 22 elever, en “ubetydelig” økning på 6 elever, betyr det ikke 6 flere relasjoner.
Det ser vi når vi setter inn 22 i formelen:
22 (22 -1) = 231
2
Nå har altså læreren ansvar for 231 relasjoner.
Det er en økning på 111.
Denne “ubetydelige” økningen i klassestørrelse medfører altså nær en fordobling av antall relasjoner i klassen.
I tillegg kommer relasjonen mellom læreren og hver elev.
Det blir mer å holde oversikt over, planlegge og ta ansvar for, tilpasse, dokumentere og rapportere.
Og det blir mer krevende å organisere klassen, oppnå arbeidsro og hjelpe den enkelte.
Noen lærere skal også ha elevsamtaler og kontakt med foreldre, og noen må samarbeide med laget rundt eleven, som f.eks. med PPT.
Flere elever gjør det mer krevende.
Dette ville vært mindre utfordrende i et land med andre ambisjoner og tradisjoner enn Norge.
Noen steder i verden betyr ikke klassestørrelse noe, så lenge elevene ser og hører hva læreren der framme sier og skriver.
Men med fellesskoleidealet, en ambisiøs formålsparagraf og et todelt samfunnsoppdrag i en kultur der elever både skal og forventer noe annet enn å sitte på rekke og følge med på hva læreren sier og skriver, så får klassestørrelse stor betydning.
Norge har en nasjonal standard for klassestørrelse i grunnskolen:
Det skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 15 elever per lærer på 1.- 4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn i ordinær undervisning.
Men denne lærernormen brytes i flere kommuner, og noen steder kan en lærer ha rundt 30 elever.
Klassestørrelse betyr noe! Og av og til betyr det ganske mye.
Økning i klassestørrelse øker kompleksiteten, og dermed øker arbeidsbelastningen.
Og det er vel ikke det norsk skole trenger?
---------------------------------------------------------------
Utdanningsdirektoratet Skolelederforbundet . Utdanningsforbundet Trondheim
